Hallo Mandag!

Da er det duket for en ordblogg igjen, så vi ikke blir avspist med bilder, til tross for kulheten i de. Da jeg ramlet inn dørene her i går natt, etter intense og krevende dager i studio, satt min eldste bonussønn på kjøkkenet. Der fløt den bloggetimen bort. Ting blir ikke som en har tenkt seg det alltid. Jeg satt meg ned og gjorde det samme som han, surfet på nettet. Drakk rødvin og åpnet en blodfersk snusboks, intet bedre.

Vi hørte på cr. uxshadows, et drittøft usa band. Aun har kule bilder av det på bloggen sin. Det var i grunnen godt å høre noe annet enn bettylåter. Så tvang jeg meg i seng og der lå mann og barn omhverandre. Igjen, ikke helt som forventet. Det var bare å flytte noen spisse knær, noe legogreier og en 3-4 bøker, og smyge seg mellom. Kjempe til seg litt dyne, som var fastspent mellom to lår, en vakker mann i fosterstilling. Jeg måtte bare smile videre, for meg selv, for det har jeg gjort mye av i helgen. Jeg har grått litt og, for alt ble så jævla nært.

Huset var strøkent, det hadde jeg ikke forventet, men registrert. Nå er alt blekkstille her. Kjøleskapetsinnholdet står på kjøkkenbenken igjen, fordi en reperatør har endelig vært her. Jeg har fått roet ned og kommet i vater igjen.

Når vi jobber så bra og intenst får jeg et voldsomt sug og lyst til å ruse meg, røyke og spise. Jeg vet at dette er feiltolking av kroppens signaler, men suget er fysisk og voldsomt. Så helgen har krevd 2 kilo opp, men de går jeg fort ned. Men må bare blogge at jeg er dritlei av å være feit. Det begrenser meg og det stjeler fysisk plass fra meg. Men det er bare å bite livet i låret, og gå videre. Ofte små måltider og bevegelse.

I dag mikser Lars to låter og sender de til oss. Så det blir en slags julekveld her. Jeg regnet jo med at helgen skulle bli bra, men ikke så bra. Det var mye vakker musisering, mye kraft og rein rock. Nina la på kor søndag og det ble en dessert. Så vi er i grunnen 10 fornøyde folk, med egen innsats og med hverandre. Og det er jævla gøy å være der. I landskapet av fornøydhet!

Maratonspilling krever helter og det er vi. Vi bygger låter fra bunnen av, vi gir låtene det vi har og definerer linjer. Dette gjør vi fordi vi vil det, fordi vi har det fint med å kreere egne låter. SÅ svetter vi de ut.

Alle er selvsagt litt spente på resultatet, og hvordan låtene blir møtt av andre. Om de finner noen nye sjeler å ta bolig i. Om vi når noen med det vi formidler. Musikk krever mottakere. Men vi er ganske avslappet på det hele. Dette har vi gjort for egen del og som Thomas sier: ”Den trenger ikke å komme lenger enn til hylla mi”. Jeg gleder meg villt til å høre 4 nye sugurerernde låter på nytt stereoanlegg.

Det er mandag og det er stille. Jeg har ikke noen telling på dagene og hvor lenge det er igjen til jul. Det har guttene pga kalenderen, så jeg får ta inn stemningen deres her. Hvis jeg da greier å la stresset være, og bare gå inn i tiden som kommer med hjerte mitt, så blir det en bra førjulstid.

Nå drar jeg til logoped og synger meg ned.

Betty