OPPKOMME

Jeg er så stolt over Oppkommet mitt. Vi er 5 helt utrolig forskjellige personligheter som har snekra dikt i lag med hverandre over år. Vi er fryktelig ulike, og nå lager vi en diktsamling sammen. Dette er vakkert!

Gruppen har lært meg masse. Jeg har sluppet pennen, tørd å flyte med ordene og fått mere enn jeg ante var mulig. Jeg startet i gruppen fordi jeg trodde jeg skulle øve meg på å skrive bok, og det gjør jeg jo. Men det er helt underordnet. Det er samspillet, forskjellighetene og det vi produserer i lag som er viktig. Gruppas transvesitt er Anja. Vi har en snart pensjonist, Eldbjørg. Vi har Connie, som brakte meg til gruppen og vi har Kari!

Vi møtes nå og da, som et avbrekk fra hverdagen og gir oss hen til ordspill, tekst og tid. Det er fryktelig nakent og ganske så skummelt, men veldig velkomment og vakkert. Det å lage en diktsamling sammen, gjør at jeg ennå mere tilhører denne gruppen med forskejlligheter. Får ennå mere lyst til å skrive og særlig i samme rom som disse eminente menneskene her:














I dag hadde jeg valget mellom å legge meg på sofaen og liksom meditere (sovne) og låne en flaske vin av naboen (Hei Ingeborg!). Som jeg tidligere har sagt, hadde det ikke vært for brødet jeg selger og vinen jeg låner, så hadde jeg kanskje ikke hatt noe med noen å gjøre. Jul i Tøyengaten og et glass vin var medisin i dag, mitt opp i alt.

Jeg har møtt mine bonussønner i dag og det krever sin kvinnes kjærlighet. Så pakkingen til studio, står på halvtolv, men det er bare egentlig meg sjøl, og da også som instrument, som skal med. Skiene gir jeg faen i å ta med, det er ikke noe snø, og om det blir, så får det bare lave ned og jeg skal nyte hvert snøfnugg som faller.

Javel, da er det bare å skaffe de tilmålte timer med søvn. I morgen er det frokost på ungdomsskolen først og så, bærs det til studioooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooo.

God kveld,

Betty