LEVERT

Da må jeg være den lykkeligste kvinnen nord for ekvator i dag. Nå er mastertapen og coveret levert.Det har vært noen helt utrolige påtente dager og jeg har møtt så mye hyggelige mennesker hele veien.



















I dag dro Kriss og jeg å fikk mastret plata hos Morten Stendahl. En trivelig fyr.















Det er mye energi ute og går når Kriss og jeg er i lag, så det var vært en humørfyllt dag. Tror jeg sendte min siste mail kl 0400 i natt og var oppe igjen kl 0730, og sånn har nå en uke gått. Men det er artig å jobbe hardt når en får kreere. Covergreiene har tatt mye plass. Det er mange små beslutninger å ta hele veien. Men Stig på Snorkel har styrt roret hardt og vet alt om hva som skal leveres, så jeg er søkkefornøyd.














Lars, vår produsent. Han fikk frem det beste i oss alle. En utrolig bra mann å jobbe med.

I dag fikk jeg høre at stemmen min ligner på Nina Hagen og det er et stort kompliment. Ihvertfall så greier Lars å få fram det rufsete og råe i meg, så jeg håper det blir flere plater med han.

Jeg har ikke hatt plass til å skrive noe særlig blog. Da klør det i fingrene og i natt måtte jeg bare lage en ny låt. Det er i øyeblikkene der infallene kommer jeg må ta meg tid til å finne frem skrivesaker og synge det inn. Jeg tror jeg har noe bra på gang nå.

Det er liksom jul rundt meg og det ordner seg sjø. Vi trenger bare 3 dager på å ordne jul. Har gjordt det før, sjø. I dag har Bernt fått unna gaver til alle barn og det hjelper betraktelig. Vi skal ha en joret familiemiddag. Sushi, det er godt det. Og utrolig tidlig i seng, kanskje.

Det gikk fint med gutten på skolen til John Arvid som hengte seg under lysfrokosten. Vi fikk brev fra ny rektor at han nå er tilbake i skolen. Utrolig flaks, sier jeg. Merker meg at folk har veldig vanskelig for å si at han bokstavlig talt hengte seg. Alle vil at det skal hete "under leik", eller at han skulle vise kameratene sine hvordan man henger seg. Og det er sikkert rett det. Jeg mener fortsatt at en spade er en spade og når ungdom kan gå over de grensene å gjøre noe så ekstremt, og ikke forstå konsekvensene, så er det et "varsku her" et signal om at noe er galt. Så enkelt er det for meg. Jeg får kalde blikk i meg, når jeg sier at han prøvde å henge seg. Det er jo sant. Hvis vi aldri skal tilnærme slike handlinger som et problem, så får vi heller aldri gjort noe med endring, vekst og laget rom for at ungdommene blir sett.

Det er passelig skrudd å ikke se på årsak og sammenheng i slike saker. I stedet for å spørre hvorfor slike ting skjer, så skal vi bortforklare det med lek, og si PUH det gikk bra denne gang. Folk er livredde for å berøre kjernen. Og det jeg sier, kan bli sett på som rart, fordi vi sier det ikke så rett ut som dette her. Overdrivelse, sa en til meg. Javel, sa jeg og holdt kjeft. Jeg har lært meg å ikke trigges av iskalde øyner som bare stirrer. Det kan gi problemer for meg. Hvis jeg lurer meg ut på en slik diskusjon. For da diskuterer vi egentlig ikke, men angriper hverandres holdninger til saken.Da kommer det ut gamle spøkelser fra deres skap og jeg trenger ikke å diskutere med spøkelser. De er fali.

Jeg merker at jeg greier meg bedre i settinger der jeg har gitt for mye før. Jeg greier å balansere med å gi omtrent like mye som jeg får og da blir jeg ikke utslitt.

Nå skal jeg spille mastertapen høyt,

Betty