Årskavalkade, andre del.

Juli bar preg av interrailtur og impulsturen nordover til Svartisen. Denne måneden skriver jeg allerede Tøre å Lykkes del 12. Ivrig. Det beste er at det har gitt resultater som gjør meg tryggere på meg selv. 22 poster denne måneden.

I august var det mye Tøre Å Lykkes-tanker og ikke minst en kanonpost fra Virrvarr om Blogg-paranoia. August var den store kaste- og gi bortmåneden. Var også på Austerdalsbreen med Bernt og Rune. Noe som satt lenge i kroppen, så kick å gjøre noe som er litt nifst og som får en til å skjelve.

September startet jeg på Vokalskolen i Køben. Kjempenifst. Noe av det største jeg har gjort for meg selv, eller Det Største egentlig. Jeg har det veldig moro med å utvikle stemmen min. Kult å utvide kontaktnett og bli kjent med flere sangere/musikere. Ikke så mange jeg opptrer med i Trondheim, så da fikk jeg bedre selvfølelse når folka der digget å arbeide med meg.

Oktober bar preg av gamle poster fra Betty43, mye Ut Å Flyyy arbeid. Spennende oppbygging med kor og Trinemor. Mye Showing ass bare" denne måneden. Slitsomt, men nyttig fremdrift. 21 poster.

November hadde tre store opplevelser for meg, Ut Å Flyyy, Toten og København. Det største denne måneden var at jeg ikke hadde en November Suger post. Det var bare en veldig bra måned. 15 poster.

Desember har vært langt tyngre, noe preget av julespøkelsene. Jobbet med kreftforeningen på et prosjektog innså at jeg er ikke en 08:00 til 16:00 jobber, men jeg jobber nesten hele tiden for det, så jeg er ikke lat. Jeg var med i et radioprogram jeg var veldig fornøyd med, finnes HER

Snart er 2008 tilbakelagt og jeg kjører på. Ser fremover!


Håper neste år gir meg mange flere spillejobber. Kommer med en fulllengder LP i løpet av 2009. Veldig spennende. Satser på at noen vil spille sammen med meg, når den er i butikken. En gjeng sørafor er ihvertfall giret, jeg skal gjøre mitt for å Tøre Å Stå i Oppgaven. Føler meg veldig aleine med dette musikkgreiene her i byen. Blir ikke akkurat invitert inn i varmen, eller på festene. Men jeg gir meg ikke for det, skal gi ut mitt beste album på 60 årsdagen og det er 15 år til. Og det må da skje litt før det. Den som lever får se.

Takk for året vi har blogget sammen!!!!!

God kveld fra Moholts Perle,

Betty

Årskavalkade, versjon 08

I fjor januar startet jeg Tørre å Lykkes postene og de har følgt med meg igjennom hele året. Nødvendige og lærerike for meg og noen andre som har følgt meg på veien. Håret mitt var rødt i Januar og jeg hadde planer om å gå veldig mye ned i vekt. Det har jeg ikke gjort. Medisinen jeg må ta i 2 år til, gjør det ikke lett for meg, men samtidig så er jeg likevel fornøyd med og glad i kroppen min. Meeeeen jeg vet at det er lettere med færre kilo, så vi får se hva det blir til med meg. Jeg gikk mye på ski denne måneden. Det ble 28 poster.

I februar var jeg på Toten med BBBB og spilte inn to låter i studiostudio, noe som har endret mye i mitt liv. 10 mannsband er en krevende sak å holde sammen, men vi laget to panser låter der, renovering av gamle låter, ved hjelp av Ronni Le Tekrø. 28 poster.

I mars måned hadde vi våre to siste konserter med BBBB, visste ikke det da, og veldig synd at vi ikke fikk en bedre avslutning, det bare puverisert opp, men allting har en ende, allting har en slutt. Startet også Gateavisa i bloggpolis, Fuck The System, førte til mye moro og mye støy. 32 poster denne måned

I april var det litt sex prat på bloggen, og Fuck The System utarter seg til reine ordkrigen. Aun fikk en sønn denne måneden og Kenneth hadde en suveren 30 årsdag. Bare 16 poster denne måneden.

I mai hadde jeg konfirmant og fikk ny tattoo av ham. Gikk Stoltzekleiven i Bergen og var på Stokkøya, som endte i helikopterløft (ikke fortalt på bloggen), men bildene der i fra er suverene. 18 poster.

Juni var en ganske bra måned. Vi startet vår interrailtur, som ble et minne for livet, fordi vi lærte noe sinnsykt mye om oss selv. Glemmer ikke denne posten så lett heller, skjedde noe med meg der. Fornøydheten fikk større plass.

Sånn. Da har jeg tatt for meg 1/2 året. Får se om jeg går løs på andre halvdelen.
Nå skal jeg kule ned med gutta her. Jeg var ute i går, rocket rundt.

God kveld,

Betty

Annerkjenne

Da er vi over en kneik her. Vært på Sats og svettet og jeg har roet ned, inni meg. Kald som en fisk, kom jeg meg igjennom julen, litt snørr og tårer, men ikke så mye som før. Har rett og slett: Acted in the face of the fear, og da blir det vekst av det her.

One And Only You

Every single blade of grass,
And every flake of snow -
Is just a wee bit different ...
There`s no two alike, you know.

From something small,
like grains of sand,
To each gigantic star
All were made with this in mind:
To be just who you are!

How foolish then, to imitate -
How useless to pretend!
Since each of us comes from a MIND
Whose ideas never end.

There`ll only be just ONE of ME
To show what I can do -
And you should likewise feel very proud,
There`s only ONE of YOU.

That is where it all starts
With you, a wonderful unlimited human being.
JAmes T. Moore

God Fredag,

Betty

To Trøtte Tryner!

SILENT NIGHT

-------------- Her er Silent Night som vi fremførte i går. Ikke all verdens lyd, men spillbar og kanskje særlig i dag. --------------------

I dag har jeg en arbeidsdag.

God torsdag,

Betty

YES WE ARE NOW

----------- I survived --------------



---------- Yes, I got the drums. ----------------




------------- and I like it --------------




------------- perfect --------------




------------so are you ----------------



--------------- the drummer boy -------------



-------------- looking at the nights performance, in the church -------------



---------------- Stein, my beloved stepson --------------------



------------- My children reading the JULEEVANGELIET -----------------

God Jul,

Betty

The Gost Of Christmas Past

Jeg prøver virkelig å ikke hate julen. Men den føles som et tungt teppe som brer seg over meg, og gamle minner plomper frem som klinkekuler gjør når de krasjer. Bare 2 dager igjen, så er det over. Ihvertfall det påtvunge, da kan man selv bestemme, hvor lenge man vil tvære julen ut.

Jeg prøver virkelig å skape det aller beste rundt meg og for mine barn, så jeg bærer smerten selv. De har nå den moren de har og jeg er veldig tilstede på hva som er mitt og arbeider med egne følelser, så de ikke skal bære en dritt.

Jeg får ihvertfall tilbakemelding på at jeg takler det bedre for år til år, er ikke desperat eller manisk, bare trist. "Det må da være noe jeg kan gjøre for å bli elsket" - desperasjonen er borte. Jeg står i meg selv og prøver å forstå.

Deler denne historien med dere, en fyr som er litt grinat, hater julen, så kommer 3 spøkelser på besøk og viser han triste minner fra hans barndom, en famile i nåtiden, som har det bra, selv om de ikke eier mye og så viser spøkelse han hans fremtidsjul og det er .... finn det ut selv. :-) Det går opp for han at det ikke nytter å hate julen, for livet foregår nå. Omtrent det samme som jeg prøver å avduke i mitt liv. Historien er skrevet av Charles Dickens og heter: A CHRISTMAS CAROL

Det må da være andre som kjenner det som meg!? Jeg tror det er mange spøkelser rundt omkring og at folk som må drikke så hardt i julen og foran ungene plages av det samme som jeg. Jeg har ihvertfall forstått noe. Jeg forstår hvis du sliter i denne høytiden.

Nå har jeg luftet det her og delt det med de rundt meg, nå skal jeg ta meg sammen og stå i meg selv.

Så skal jeg snart synge på Julegjestebudet i Vår Frue

God Jul Fra Meg,

Betty

Barapadadam

Opp i alt herre julegreiene, har jeg hatt en skikkelig "fornøyd med meg selv dag". Ingenting er som det. Trening på morran og øvelse på Amazing Grace og Silent Night, og stemmen min funker som faen. Eneste er dette evinnelige `time` problemet. Jobber med det. 2009 er timeåret for meg. Eneste jeg kan gjøre for å greie å synge bra på julaften er å GET MORE DRUNK BEFORE og tenke på Frode (som døde). Han ønsket seg så inderlig Amazing Grace, fikk han det? Døde han av overdose eller av sukkersyke? Spørs hvem du spør. Ikke en gang i hans begravelse fikk han lov til å eie sin egen historie.

Nok om det.

Ha en fortreffelig mandag dere,

Betty

Betty42 er 3 år i Dag.

Så her er det en liten feiring på gang, det vil si noen ord til ettertanke. Skulle gjerne ha plukket ut de postene jeg selv syntes har vært best, men det er alt for mye arbeid. Særlig når det skal gjøres "for free". Men de som har følgt meg hele veien, og som liker meg, tror jeg vil si at: Tøre Å Lykkes postene har fått en egen dreis.

Per NU har det vært 119 576 klick inn hit.
118 klick i snitt per dag
Besøkslengde i snitt er 1:47

I dag har det vært 66 klicks inn her til nå og denne uken 826 totalt. De fleste som visiterer kommer fra Dovre og nedover. Lite folk fra vakre nord.

Tror aldri jeg kommer til å slutte med blogging. Blogging er bra. Viktigst at jeg har truffet folk som jeg har delt motbakker med, og jeg har lært noe sinnsykt av andre bloggeres ve og vel.

Jeg har vokst på bloggingen. Skrivemanien har ikke gitt seg, har blitt flinkere med ord, sånn generelt og skriver lettere og bedre tekster til sangene mine.

Men det som topper alt, er at offentliggjøring av egen sårbarhet, har skapt mindre avstand til andre mennesker. Det å være ekspressiv på det som rører seg i selve livet, har gitt meg enormt mye. Så kan de som aldri tør å dele en drit av seg selv, sitte der og kritisere oss som gjør det (Let The Dead Bury The Dead). For vi viser vei for hverandre. De bare blokkerer, lager hindringer. Jeg har lært meg i større grad å gå rundt panikkbarrierene, i stedet for å gyve på med øks. Jeg pulveriserer motstanden og går Betty42 veien. Livet er fantastisk fremover.

Fortiden, er der livet ender, ingen grunn til å ha fokus bakover. Dessverre lever 95 % av oss baklengs og dyrker det som var, i stedet for å være til NU. Det er et akseptert rituale å kun ha fokus på det som var og legge byrder på andre, med å ikke være fornøyd, eller at alt var så mye bedre da, enn å være i seg selv og skape de øyeblikkene som foregår, just now.

Bloggen har lært meg at mange bruker sin våkne tid, til å være negativ til det meste, eller tviholde på negative historier som skjedde en gang da. I stedet for å slippe det som en tung potetsekk, så reindyrkes feilene i stedet for å "let slip through their fingers".

Belæring og "jeg har rett" greien er heller ikke bra og det siste støtet inn mot bloggen min kom fra fr Martinsen som ikke gjør meg oppmerksom på sitt vrede, men lager en egen post om det i stedet (been there, done that myself). Baksnakk foregår overalt, ingen tvil om det. Egentlig skulle jeg sluppet det som en tung potetsekk også, men drar det likevel frem som eksempel, på hvordan stå på andre for å få flere klicks selv. Bloggverden på sitt værste/beste.

Men iallefall er jeg blitt bedre på å unngå negative vibrasjoner, for det eneste den type tenking produserer er avsky og skyldsfølelse - begge dødelige følelsesmessige sinnstilstander. Noen tar samme bilde hele tiden, fotograferer/skriver det samme om og om igjen og gjør egentlig ikke noe annet, i følge meg, å reprodusere de samme resultatene i livet, om og om igjen. Hvor sexy er det?

Men vil vi forandre på dette og oppdage de enorme ressursene som bor i oss, må vi se modig inn i fremtiden, som er her, og se oss selv gjøre nye flotte ting, som gir vekst. Vi må tåle og skjelve, stå i oss selv, stå i det veldige vakre livet.

Da har jeg delt dette av meg selv, det er jo tross alt søndag og jeg deler gladelig av min kvalitetstid med deg.

Møtes på Betty42,

Betty

Forankring.

-------- Act like one, be one! --------------



-------------- 19. Desember badet. I dag var det bare deilig, men jeg måtte holde hode over vann, pga ny tattoo. Var ut i 2 ganger. Jan Morten i form som vanlig. --------



----------- Sønn og mor på SATS etterpå. JÆVEN, vi er spreke. ---------------

Jeg kom over en kneik i kveld. Tvilen slapp taket. Jeg sluttet å fore de gamle x`ene. De smuldret opp, skjer ofte når jeg får bade i sjøen det. Fikk vekk det gamle rotet og skammen som klistrer seg som nylon strømper gjør på svett hud. Jeg kom til meg selv i et øyeblikk, det negative egoet forsvant. Da er jeg ikke redd mere.

Jeg fikk brakt meg selv opp til overflaten og da får jeg stråle igjen. Fra i dag skal jeg gå inn for å gi mere til det jeg vil ha, i stedet for å leve av fortiden. Jeg kjenner ikke alle steinene jeg må gå på, men jeg er ihvertfall i bevegelse på dem.

God kveld fra Moholts Perle,

Betty

OPPKOMME

I Really Love You!

Skrivegruppen min.

Betty

I just hate that fucking christmas!

------------- Kjøpt meg nye briller. En som sa at øynene mine ikke kom frem i de, men jeg vet ikke om jeg er enig. Har ikke sminket meg en gang, synes at eg lyser bra bak i der. --------------------


Fra i dag til neste fredag, går det en uke, og jeg skal igjennom et helvete. Julen. I just hate that fucking christmas. Jeg arbeider hvert år, med å hate det litt mindre, men det tar meg virkelig ned altså. Hvis det hadde vært en vanlig uke, så hadde jeg sluppet å kjenne på alt dette her, men jeg blir sugd inn i det, og i tillegg strever jeg med å finne friheten min generelt, så der.

Hvis dette er en vanlig torsdag, så er helgen en vanlig helg, med trening og sånn, og YES, jeg skal treffe gutta jeg skal synge med på Julaften i Vår Frue Kirke, det er kult da. Oppløftende. Akkurat den julaften kan være fin fordi jeg får gjøre noe for andre enn meg sjøl.

Bloggen min har snart bursdag, 3 år. Jeg kan trykke taster til jeg blir grønn og blå da, det er da noe, og gud det skal bli deilig å komme seg over til neste helg. Gå fremover. Jeg undres virkelig hvis jeg neste år sitter i denne byen her, og taster om hvor mye jeg hater julen. Jeg må snart ta et ansvar for at jeg ikke liker dette her.

Jada, jeg er flink mor, jeg er åpen, snill, leser for barna, trøster de, setter grenser, henger opp julelys og gir de opplevelsen av at de eier sine egne liv, men jeg vet at de vet at jeg hater jula, and all thoose fucking feelings around it.

Jeg har gjort min jobb i år, laget en julesang og gitt den som gave. Jeg har engler hengende oppe hele året. Jesus ble ikke engang født på denne årstiden her. Hva i helvete er det vi holder på med?

Og hva skulle Betty gjort uten en blogg? Jeg bare spør? Jeg har ingen anelse. Så takk til folkemakten, friheten og alt det der. Neste år eier jeg selv, så det holder.

Har laget en halv sang i dag, skal være fornøyd med det. Vært på jobb. Sylket opp/ned byen og ned igjen (buss hjem). Kjøpt meg nye briller (for en lykke - for en gammel dame) og ordnet meg ny tattoo. Den ser du her (har plast på ennå da).



Det eneste som kan redde meg ut av dette her, er å holde ut, holde igjen, holde fast i de vanlige tingene mine. Har vært dritforkjølet og det har gått på stemmen, da får jeg panikk, men nå er jeg tilbake.

I gonna rock this fucking christmas. Touch this days with a cold brain. You stay in there, Betty Dear.

God kveld,

Betty

imPULsivt

Det er smertelig å forandre seg, synes jeg, men er det en nødvendig planlagt forandring eller ei, fordi noen har påført meg noe, som ikke er mitt eget, kanskje er det Go With The Flow greien som gjelder hele veien. Improviserer jeg såpass i livet at jeg lytter til seg selv, min egen første indre tanke og følger den. Interessant i seg selv.

Jeg elsker nuet, men hater spøkelsene, som innhenter meg til å gjøre valg som forandrer meg til noe som skaper motstand mot livet mitt i seg selv. men likevel når forandringen fører til noe bedre enn det som var, så trenger ikke den urealistiske synet på stabilitet være så dumt, fordi det er uansett bedre enn det som var og et sted må man starte i livet, når den spede begynnelsen var under null.

Jeg var født rik, men noe forkludret seg.

Jeg har vært på en prøveforelesning til Erlend Dehlin i dag, husker ikke tittelen, men jeg fikk med meg innholdet på min måte. Og jeg bare spør. What about all the pain. Rimelig luxus å slippe den i livet, eller må alle kjenne på den? Smerten som tvinger en til å tenke: "I want a change!"

Når hode er så fyllt opp av søppel, eller gammelt skrap, som en ikke greier å slippe så lett, så er improvisering ganske saga blott, men jeg er ikke vanskelig jeg. Full tenning på inntelligens. Sannheten sett i min kontekst virker for meg, men gjør meg lammet, samtidig. Jeg ser i dag at motstanden mot å slippe taket er en nøkkel her.

Planlagt forandring kan altså gi så utrolig lite, men LET GO AND LET GOD gir alt jeg behøver på min vei. Jeg elsker livet i sin enkelhet, det er egentlig for enkelt alt sammen, det er bare å slippe taket og gå med første taket.

Okei, Dehlin. Jeg skal være forsiktig med the TOP-DOWN PROCESS AND PLANNED CHANGE.

Sensemaking is making something sensible, hørte jeg.

God kveld,

Betty

TØRE Å LYKKES del 18

Juleklumpen kom selvsagt sigende, festet seg som et kaldt grep i magen. Jeg skjønte det. Jeg visste det, og jeg prøver å ikke bli handlingslammet. Jeg prøver å stille meg nyskjerrig til det, observere hva det gjør med meg og hvorfor. Jeg er voksen nå, og forstår at dette er gamle følelser. En primitiv kraft identifisert med raseriet til et barn. Kraft som må få utvikle seg til voksen kraft.

Jeg kan mye om dette. Terminologien. Men like fullt er jeg en som blir "tatt" av det, av gammel shit. Det er viktig at vi som er foreldre vet hva vi sier til våre barn, at det sitter seg i muskelminnet deres, at det preger deres liv. Halvtimen før de går på skolen er like viktig læreøyeblikk, som hele skoledagen, eller...gir grunnlag for muligheten for læring.

Jeg har blitt flink til å si: "God Morgen. Verden venter på deg. Du er perfekt, mitt barn". Jeg tror det går inn. Ihvertfall så innehar jeg åpne, fine unger, som byr på seg selv, for det handler om det, å eie seg selv og by på seg selv.

Jeg er drittlei av folk som ikke byr på seg selv, som bare kritiserer andre som gjør det, og jeg er blitt flinkere til å styre unna de som har den surmagete energien. De produserer ingenting. De bare stjeler. Uansett hvor mye du gir sånne folk, så blir det aldri noe med det, og det lille de gir, går dønn i minus likevel.

Jeg har vært i et skift og jeg elsker det. Jeg formelig kjenner at jeg vokser. Jeg forstår at jeg må let go and let God og stole på at jeg er i kontakt med min egen kraft. Tvilen er på vei ut. Jeg baserer ikke lenger mine handlinger på hva andre synes og det er en knallfin frihet. Før baserte jeg hele livet mitt på å bli bekreftet ute. Nå gir jeg rett og slett faen. Det er en slags frisk følelse, det gir. Det er ikke meningen at vi skal gå rundt å la oss duppere, men følge vår egen indre stemme. Leve vårt eget liv!

Følelser som sitter fast fra gammelt av, tines opp igjen rundt juletid. Erfaringer som ligger langt tilbake i tid trer frem som ubudne gjester i form av sår og smerte. Det er en dårlig sammenheng mellom det som faktisk skjer og det gamle. Det er gamle langvarige traumer, opplevelser som jeg ikke har taklet, som kommer til overflaten og skaper emosjoner, som gir falske følelser, utløst av irrasjonelle tanker og i møte med kroppen skaper det en spenning. Det blir for mye emosjonell tenking av dette.

Men jeg må igjennom det, nok en gang, og med en helt annen styring på det enn før. StoreBetty passer på lillebetty og hjernehalvdelene samarbeider det de kan for å bryte barrierer og stå samlet og støpt inni meg, så solid som bare jeg kan. Forskjellen i år er at jeg har skrevet Julesangen og jeg tør å "face" driten.

Alarmklokkene er utløst. Jeg er i gang. Så kjære vakre julen, vær velkommen, så jeg kan slippe fri.

God uke,

Betty

Koste Ka Det Koster!

Da tar jeg sjansen igjen og legger ut Leke Hus videoen. Keep away!

God uke til deg,

Betty

Intelligent Musikalsk Humor

Nå har jeg flirt av Flights of the Conchords lenge, så kom jeg på at det går jo an å dele Hiphopopotamus Rhymenoceros på bloggen.

God fornøyelse,

Betty

Du Improviserer!

------------- I dag har jeg vært skikkelig fornøyd med meg selv og det gjør meg veldig glad. Syklingen går så det suser. Snusingen er sagablott (litt vondt ennå) og jeg har aldri følt meg så i senter, noen sinne hele mitt liv og det er fabelaktig. --------



------------ Traff en ny gjeng og vi varmet opp noen låter, så gikk vi rundt på sykehuset og sang og spredde glede. ------------



-------- Thomas, sjæfen på dette laget. --------------------



------------- Hele gjengen. -------------------



--------- Phillip, spilte bra piano! --------------



------------ Så traff jeg min gamle helt, Øystein. Fra i dag av tror jeg virkelig at de møtene vi gjør har en mening og at det ikke er så tilfeldig, det som skjer. ----



---------- Øystein, vokalist og radiomann og nå veldig syk. You stay in there. Jeg gråt veldig da vi gikk fra deg, vanskelig å vite om vi treftes for siste gang. Vanskelig å velge ord, for ingenting blir rett og ingenting blir feil. Vanskelig å finne på noe lurt å si, men veldig glad i deg! Thomas er naboen hans.Jeg traff også moren til en av musikerne jeg spiller med, så i dag var det mye `møter`.Hun kommer nok som krutt etter hun er ferdig med cellegiften og infeksjoner og blabla. ---------



------------ Så fikk jeg synge for denne gutten som er kreftsyk. Han ble veldig glad. Jeg har virkelig følelsen av å ha gjort noe nyttig i dag. --------------

Modige meg, gikk inn på et rom til en dødssyk og la en cd i hånden hennes. Jeg sa God Jul og hun strekte ut en hånd og jeg tok hånden og det var sterkt. I møte med livet, kan du si.

Måtte bare dele dette. Gjengen jeg sang sammen med var bare helt herlig. Mange av de er på sykehuset som Frivillige. Det passer ikke meg, men det var hyggelig denne gang. Få lov til å by på seg selv.

God kveld,

Betty

LØNN på jorden.

I dag fikk jeg en lønning og jeg tenkte å spandere buss på meg selv. Der stod jeg med sykkelen ved siden av meg og ventet. Greide jeg å vente tiden ut, nei - jeg peisa opp bakkene, og i tillegg vært på trening, så det står ikke på intensiteten i aktivitetene, vaffal.

Jeg kjenner suget i nakken, at julehandel shiten vil smyge meg inn i snobberiet, men jeg holder meg hard, så lenge jeg greier. Nå greide jeg meg igjennom novemberen, uten å skrive at måneden sugde (tror jeg) og nå skal vi se at jeg greier meg igjennom desember, uten alt for mange nedsig fra fortiden.

For livet er formidabelt og det er bare LET GO som gjelder, slippe taket, lissom. Jeg begynner å bli god på det, litt nifst, men mest interessant.

Julesangen min går visst på radioen hver dag. Spennende dette. Jeg skrev den for å komme julen i forkjøpet, for å ta bukt med klumpen i magen, som får meg til å tvile på meg selv. Kroppen min klarer ikke å glemme de gamle svikene, savnene, men kanskje denne gangen at jeg har greid å ta rotta på skammen og tvilen.

I morgen skal jeg synge for kreftsyke barn, det er det mening i.

Ha en fantastisk kveld,

Betty = snusfri, hardt, men det funker som faen.
(bloggen min er snart 3 år gammel).

Give Me A Brake

I år har jeg vært grådig god på å by på meg selv, og gi av meg selv, uten å dra den for langt. Jeg har forstått at gir jeg med ene hånden, så får jeg igjen i den andre. Jeg er helt avhengig av å få lov til å gi bort noe fra meg selv, fra hjerte mitt, for at jeg skal føle meg hel.

Hel, det føler jeg meg bare av og til, og jeg vet akkurat når det er, det er ikke for ofte. Da er jeg i senter, da er jeg treet uten greiner, som kjenner urkraftens krefter, og der vil jeg egentlig være hele tiden. Det er det som er kunst, å stå i senter av meg selv og levere.

Men det er klart, jeg har gått lei. Det har jeg gjort mange ganger. Men nå har noe virkelig dødd inni meg. Det er sant at det finnes noen som bare suger og aldri gir der de får selv. Det er noen som kun er i stand til å ta i mot og aldri by på seg selv og bare kritiserer. My fuckings God, jeg er lei av den energien.

Jeg føler at jeg henger på en brearm, med beina på den ene enden og armene i den andre og jeg er nødt til å slippe taket begge stedene. Jeg vet at det er folk som går forbi meg og ser at jeg henger der, som ikke spør meg eller utfordrer meg. Nå er det full fokus fremover på de som vil at jeg skal LET GO. Der det forståes at livet foregår akkurat nå og gaven er ikke om 10 år eller en gang langt tilbake, men her og NU.

Jeg elsker berg og dalbane, jeg har bare alltid gitt meg hen, go-with-the-flow-greien jeg møter kicket, retningen, kjenner livet sparker meg i leggen. Når jeg er nede vil jeg bare være med igjen. Perfekt rusbruker spør du meg. Elsker å overvinne frykten. Elsker livet i sin helhet, takker for alt jeg har fått, takker til og med mine foreldre for livet (selv om vi aldri snakker sammen).

Blogg er en impulsiv og naken sannhet,

Betty

ps snus er en fysisk voldsom sak, jeg har sluttet for siste gang i livet ds

I Am Kicking Nikotinets Ass.

Jeg prøver å slippe snusen som en tung potetsekk, men det er sannelig ikke lett. Jeg har ennå ikke gått inn og synes synd på meg selv og her tror jeg hemmeligheten ligger. Men det er kroppslige skjelvinger og hjernen min skriker til meg. Herre min fuckings Gud! .. jeg skal vinne dette slaget.

Du snakker om å leve i nuet, dette suget tvinger seg inn i Øyeblikket og bare puler rundt i kroppen min. Gjør meg klar over hvor hardt avhengigheten sitter og hvor sterkt nikotinen virker inn på dopaminen i hjernen. I dag skal jeg prøve ut med tilskudd av Endorfiner, et slags kroppsdop det og.

Trening neste.

Jeg er på P1 søndag mellom kl 10:00 og 11:00 en gang.

God kveld,

Betty

Hard Ball

------------- Endelig var det oss igjen og i år var absolutt ikke dårligere enn i fjor. Et rakfisk lag må til i livet - rake oss :-) ----------------

Jeg går for et år til, sees på Stokkøya.

Betty

PS Jeg kom med en ball som var så sexy og brennheit, men det viste seg at den var så HOT at ingen ville ta i an. Betty i en samtale med Arild. ds

High On Life!

------------ Her er faste badeplassen i Trondhjæm. Et fint lys og et fint sted. ----



------------- Garderoben vår. Ikke mye LUXUS her, skal jeg formidle :-) ------



------------ Det speiker på fotoglass og alt. Minus 12 grader i luften, så sjøen ble ikke så gale :-) Vinden gjorde slik at det virket litt ekstra kaldt i dag. -----




----------- Så er det bare å varme seg på en øl på Klokkesvingen. Puben ved bussstoppene. Guttene mine skal tidlig krøkes, hva? Billbill, vakre menneske der, laget videoen til Leke Hus låten. -----------------

God lørdag dere,

Betty

Make A Bridge.

---------------Et annerledes julebord, vinsmaking med Roar Hildonen (verdensmester i drinkmixing), på To Rom og Kjøkken. Denne buketten er gjengen jeg jobber med frem til nyttår. Vi bygger en møteplass. Passer bra for gamle punkere som liker å okkupere og ta seg til rette og by på. -------------------



------------ En bergenser uten snus og en trønder med, Arild, sjæfen for Lykke-kalenderen, som nå synger på sitt siste blad. ----------------



----------- Jeg tygger på plekter i stedet for. Har knast 3 stykker nå. Slutte å snuse er ingen spøk, men jeg forteller min brilliante hjerne at jeg vinner dette slaget. Røykte litt i går, det er ikke en bra greie. No subtitutes, but pure pain. -------

Guitar Hero.

-------------- Det ble jo knallsuksee. Har vært skikkelig mye borte nå og da ble en reisegave nesten påkrevd. -------------



--------------- Vi har forskjellig energi gitt. ------------



-------------- Skolesekkene ligger tungt i bakken, mens vi svever lett over. ------



--------------- God flyt å ha mora si tilbake fra Toten. ---------



------------- Pump it up. Pumppump, pump, pump. -----------------

God uke,

Betty