Følelsenes Tingsted!

Den største steinen er formet som en gedigen stol, som et høysete.
En stemme stiger opp fra stolen, en eldgammel stemme.
Den kommer dypt nedenfra og under et tovet, gulnet skjegg.
"Det var bedre før," sier stemmen.


Allerede de gamle grekerne forsto å verdsette oss.
De kalte meg for Melankoli og de tre vennene mine fra den tiden fikk også fine navn. Ved siden av meg står Kolerisk, Sangvinsk og Flegmatisk. Vi fikk navn etter de fire veskene som rinner i menneskekroppen, den svarte og gule gallen, blodet og slimet. Vi var feirede følelser som ga navn til ulike temperamenter hos mennesket. Nå for tiden kalles jeg Deprimert og det er knapt noen som positivt bryr seg om meg mer.

Helt fram til 1600- tallet ble det skrevet berømte bøker om meg, ja om oss alle fire. Jeg hadde omgang med poeter, kunstnere, leger og andre av tidas storheter. (...) Alle av oss følelser er blitt gjemt bort og glemt i dag. Hva skal vi gjøre?

Han ser ut over de andre som ser ut til å være samlet i mindre grupper, familievis på en eller annen måte. Fra en krets høres det lyd i fra en baby, det minste i den kretsen. Av stemmen å dømme er det et livskraftig barn, likevel er det en ensom tone i den. Burn-out er babyens navn. Det har fått et amerikansk navn og er det sist fødte av alle følelser. Barnet sitter i fanget til Stress, et 60- talls barn, som ser litt jaget ut i sin tilstedeværelse. I spent forventning rundt dem står Redsel, Skrekk, Frykt, Forferdelse, Nervøsitet og familiens eldste, Angst.

"Vi holder helt på å bli glemt bort. Menneskene asfalterer enger og åser. Fornuften holder på å skjære i våre følelser som den skjærer ut motorveiens rette linjer. Vi må vise vår eksistens," legger Sangvin til.

"Revolusjon! Drep!", roper Vrede og Sinne i kor. De dunker hver sin kjepp taktfast i marken, mens Forakt snur ryggen til med en nedlatende mine. Uro går frem og tilbake og grynter, "kanskje det blir feil..." Forbannelse freser.

Kjærlighet tar Bitterhet i handa og klemmer den hardt. "Jeg tror det blir bra," sier Lengsel. "Jeg kan nesten se det for meg hvordan det blir. Det kan bli så fint."

"Må jeg være med?", spør Bitterhet. Skam og Pinlighet ser begge ned i marka med røde kinner. Fra Lei seg rinner tårene. Skyld synes man skal ta sjansen, for som han sier, "jeg har allerede så mye på min samvittighet."

Entusiasme vifter glad og smilende med et flagg og roper: "Hør! Hør!" Og Lykke ser salig ut over hele forsamlingen og trives bare fordi alle er samlet.

I et hjørne står Misunnelse og hvisker noe til Sjalu. Sammen sår de splid i dommerringen. Interesse holder debatten levende. Lyst og Opphisselse kaster seg inn i samtalen, mens Ulyst ikke vil være med.

Overasket kommer litt seint, men har en strålende idé.

T. Sewerin - En plass i stolen
MiL Publishers AB, 1996

Bra stjælt fra Trond.

God kveld,

Betty