JULEBREV

Bernt har laget julebrev og det ble utrolig tøft! Jeg legger ved det. Og det er også tenkt igjennom at jeg gjør det. Jeg vet ikke om noen som tenker så mye på dette temaet som meg, privat/personlig/offentlig. Blogg er offentlig, og vi som skriver vi vet det. Men det er egenvalgt og alt som en velger sjøl og kan stå inne for kan aldri skade en. Værre er det når noen bruker det mot en, men det sier mere om den som gjør det enn om oss. Det å være personlig er en mangelvare i dette samfunnet.

Jeg har noen sorgfølelser som plupper opp hver jul. Og noen stikker alltid kniven i hjertet mitt og vrir den rundt, hvert år. Det gjør like vondt hver gang. Men det nye er at jeg sørger i stedet for å brøle. Jeg har brølt mye jeg. Vært bråkebøtten, det svarte får, den krevende osv. Men nå er jeg ikke lenger der at jeg går disse ærendene. Jeg prøver ikke lenger å oppdra folk, jeg ber ikke om å bli elsket eller sett. Jeg ser meg sjøl, og at å konfrontere er ikke mitt behov. Folk får ta ansvar for seg sjøl og agere som de sjøl vil. Men de markerer ganske grundig hvor de sjøl er i egne liv, verdien av seg sjøl og hvilken kontakt eller ikke kontakt de vil ha.

Bernt var 50 år i går. Vi feiret de 50 år i sommer med hans turledsagere. Men i går var det åpent hus for alle. Og da oppdager en jo hvem disse alle er. Nyttig! Og Bergen slår alle rekorder. En sms der i fra (glad for den). Men så var det dette uendelige temaet om å ikke ha fokus på dem som ikke gir, men dem som faktisk gjør det. Dem som ikke bryr seg må gjøres uvinnelig. De kan ikke få oppmerksomheten inni oss. Nå kan det jo hende at de "bare" har glemt det eller er seint ute, at det kommer en pakke i posten en dag forsinket f.eks. Men som Bernt sier, legg i fra deg håpet Betty! Men det er ikke bare "håpet" jeg skal legge i fra meg. Det er også egeninnsatsen. Alle de famlende forsøkene. Gavene. Og gi der jeg får! Prøv det du også!

Nabolaget var der, og Kristin og Karen. Med 16 mannsteltet, farga julelys som belysning og masse god mat og drikke. Jeg måtte ta tidlig kveld, fordi jeg ble nesten oppspist av "håpet", skammen og dritten fra tidligere liv. Men jeg greide å ta ansvar for meg sjøl, og ikke sitte der å bli dritings og spist opp av det. Fornøyd med det.

Jeg tok inn avisen kl 07:30. Jeg håpet på at platen var anmeldt. Eller jeg vet ikke om jeg håper på det. Men det er jo slik det foregår og det skaper spenning å drive og lure på hva de synes om den. Terningkast og det der. Egentlig er det jo bare en person som synser, men jeg regner med at de har litt peiling og kan vurdere musikk ut i fra kunnskap. Men av og til får vi bare vite hva anmelderen liker og ikke liker. Det er jo egentlig ikke så interessant. Når jeg skal lese om en ny plate, så ønsker jeg at innholdet er beskrevet. Men det var ingen anmeldelse av PLATA der i dag. Egentlig betyr det ikke så mye, men så betyr det noe likevel osv. Jul i Tøyen gaten fikk terningkast 1, men alle ser det. Men jeg tror at noen terningkast kan knekke salget til artister. Men nå har ikke vi gjort oss avhengige av den slags salg. Vi er ikke på det levelet. Og vi synes sjøl at det vi gjør er bra. Og da er livet godt nok!

Luke 23: Når vi ikke er ekte og i kontakt med oss sjøl, blir vi sultne og desperate.

Så til alle mine faste 100 blogglesere, som er med meg på min reise. En varm tanke og et ønske om en fredelig jul og et dynamisk godt nyttår for oss alle. Betty

JULEBREV 2006

Hei alle sammen. I år blir julebrevet digitalt. Nå har familien blitt så digital at det ikke er måte på, og for å få med meg alt jeg ønsker å ha med, må det bli slik (Håpløst å legge inn en lenke til Youtube på papir, vet dere). Vel, vel. Året som gikk har vært både sterkt og opplevelsesrikt på mange måter. Som dere sikkert vet, fikk Betty kreftdiagnose i mai 2005, og dette året startet med familien preget av det. Betty var fremdeles under behandling og vi var alle redde og slitne etter det vi hadde opplevd.

Heldigvis har vi hatt mange støttespillere, både hos Bernt sin arbeidsgiver, Sun Microsystems og på Eberg skole hvor alle guttene gikk i vår og en del andre (dere vet selv hvem dere er). I sommer var hele familien på familierehabilitering på Montebello-senteret på Mesnali. Det gjorde utrolig godt.Guttene vokser og trives og krangler og blir stadig større. John Arvid går nå på ungdomsskolen. Overgangen til ungdomsskolen var brå på mange måter, med sterkere krav til selvstendighet, karakterer og lang skolevei ( 2.5 km en vei), men John Arvid har modnet med oppgavene i løpet av høsten og er nå greit i gang. På fritiden svømmer han og er veldig opptatt av film. Han har blant annet laget denne.

Per Kristian synes at Kunst & Håndverk og Mat & Helse er de morsomste fagene. Han sier han skal bli kokk og trår rett som det er til med middagslaging hjemme. Per Kristian svømmer også og har blitt litt ingeniørfrelst. I høst kjøpte han seg Lego Mindstorms NXT og litt av resultatet ser dere her (John Arvid laget filmen).

Ruben er kanskje den staeste og sterkeste her i huset. Han både svømmer og går på Tae-Kwon do. I høst begynte han i Åsvang og Eberg skolekorps i høst hvor han spiller baryton. Han er den minste i rekruttkorpset, og har det største instrumentet. Drømmen var å spille tuba, men baryton er en bra (og tung) nok erstatning inntil han blir noe større. Her er en smakebit fra julekonserten.

Betty er ennå ikke i jobb etter at hun fikk kreft, men er svært så aktiv likevel. Det er både mental og fysisk helse i det. Hun deltar i skrivegruppen "Oppkomme" som kom med en antologi over sine skriverier nå i desember. Betty Big Boom Band er fremdeles og avsluttet året med å spille inn en CD med 4 låter (får i tiden kalte vi slikt for EP.....) i Larsville Studio i Stuggudal ( en liten smakebit). Prosjektet er bla.a. finansiert av Tæl-stipend som Betty fikk i Oktober. Betty har også engasjert seg i kreftsaken og har tatt initiativet til et kalenderprosjekt, inspirert av filmen Kalenderpikene. Prosjektet er et samarbeid mellom Betty Big Boom Band, Kreftforeningen, Lasse Berre og Kristin Maudal. I disse tider har Betty også blogget nesten daglig i ett år!

Bernt jobber fremdeles ved Sun Microsystems' databaseteknologigruppe. Han jobber heltid med åpen kildekode på et prosjekt som heter Apache Derby og trives med det. Bernt ble 50 år i år (gammel mann?), men for de som savner en innbydelse til feiring, kan vi fortelle at istedet for en klassisk 50-årsdag med langbord, hvite duker, taler og dansemusikk (hei Eilert!) utpå kvelden, valgte Bernt å invitere sine turledsagere fra de siste 10 årene på en samling på Stokkøya St. Hans-helgen (utebursdag i desember fungerer som kjent ikke så bra i Trøndelag). I fritiden prøver han å få seg en padletur en gang i uken med kajakken han fikk av ungdommen (Kenneth, Marianne og sine 5 sønner) i 50-årsgave, men det er ikke alltid like lett å prioritere det.De store guttene våre bor også her i Trondheim. Stein Eldar begynte i vår å jobbe ved Betradar og har fått seg kjæreste, mens Aun Yngve er førstestyrmann på kabelleggingsfartøy og tilbringer julen på jobb i Brasil. Vi har reist litt i år også, Montebello er nevnt, 2 uker på Gran Canaria i vår gav oss nye krefter, vi hadde en fin påske i Vålådalen, og en vestlandsturné i sommer brakte oss til Molde, Florø, Bergen og Årdal. Vi fikk også med oss den årlige familiecampen på Halsa ved Svartisen.Det var årsrapporten.

En riktig God Jul og de beste ønsker for 2007 ønskes alle! Betty, Bernt & guttene