Livet går videre

og helt av seg selv. En vanlig fredag og vanlige dager skal en ikke undervurdere. Jeg var klar for sjøbadet i dag og ventet utenfor det erværdige SØBADET i Trondhjæm. Ingen andre dukket opp, så det var litt nedtur. Jeg hadde vært freshere nå, om jeg hadde hoppet i havet som planlagt kl 16. Det er litt skummelt å bade aleine, når det er så kaldt, særlig når det er bølger. Dessuten hadde jeg ikke nøkkel, så jeg fikk plukket opp Bernt som var på byhandletur og vi dro hjem sammen.

Jeg har vært innom RAMP i dag med plakater til 3. juledag og vært på HIFI klubben og kika på anlegg. Nå blir det! I morgen skal jeg dit og teste ut musikk, så jeg får den lyden jeg liker. Det er spark i bunn, som er viktigst.

Jeg har trent og jeg er sprekere. Svær, men sterkere, og det er deilig. Ingvild som har Flyt og Pilatis timene, er korregraf for en dans til FORVENTET låta. Hun var helt over seg. Spilte Forventet på full mokkings over anlegget der og bare lo: "Dette er stort!" Hun hadde gåsehud helt ned til tærene, så det er mye respons å oppdrive. Utrolig artig med dere bloglesere, som har respondert til oss også. Øystein på NRK likte det og, så det aner meg at vi har greid å gjengi den energien vi har. Jeg legger den ut i denne posten også, i tilfelle noen ikke fikk det med seg i går.



Jeg har en last! Jeg åpner mailboksen min 70 ganger i døgnet (Hei Kriss). Det er nåtidens strikketøy for meg. Når jeg kommer hjem kan jeg prioritere å se i mailboksen først, selv om jeg så må drite. Men jeg har lært meg å ikke svare på enkelte mail med en gang. Da er det lett å glemme mailen, men heller glemme det, enn et akutt svar. Jeg har drete meg nok ut med det. Noen mail er superinterne og kan svares med 3 kjappe ord. De tar jeg, før jeg driter, liksom.

Det skumle er når jeg nærmest sitter og venter på mail inn. Da kan jeg få tanker om at jeg er glemt, og det er patetisk. For det handler ikke om det. Jeg får rundt 10 mail om dagen, noen ganger flere, hvis jeg har bygget opp under noe. Jeg får kommentarene fra bloggen inn i mailboksen også. Det er praktisk, for da husker jeg å svare de. I ukedagene kan jeg få mail fra korps, ukeplaner fra skolene til guttene og de er ikke like atraktive som andre enkelte.

Jeg har snart blogget i et år (21.12), da skal jeg lage en årsrapport og et slags julebrev. Til nå har jeg postet 411 poster i Betty42 og det er faen meg mere enn en per dag det. Og likevel føler jeg at dette aldri har vært et ork eller til byrde. Snarere et løft i livet!

Bernt skal lage leverpostei med naboene, så da skal jeg lage låt og spille høyt på anlegget. Siste kveld med det! I morgen blir det anna lydkvalitet i heimen og flatskjerm og det hele.

God fredagskveld til dere,

Betty