onsdag 20. desember 2006

Personlig/Privat

En pang dag. Intervju med Adressa, med påfølgende sjøbad. Takk Audun, you made my day! Han kjørte meg hjem, og jeg fikk en dusj og en hvil, før jeg tok bussen ned til sykehuset. Der var alt bare bra med meg og større julegave trenger ikke jeg.

Jeg vandret til byen og har hatt en utrolig handletur med Kristin. Plutselig ble det moro å handle. Og det gjorde vi, så bankkortet gikk varmt. Vi spiste på TO ROM OG KJØKKEN, et trivelig sted og har drukket masse øl.

Sååååååå, har jeg vært på bokrelease for OPPKOMMET: Det var utrolig bra. Vi er sååååå fornøyde med hverandre og vårt produkt. Virkelig bra. Vi var i Tregården på Persaunet og det var et kjekt sted. Denne gjengen vil jeg ikke være foruten.

Etter et to timers intervju, så tenker jeg igjennom det jeg sa. Jeg vil ikke lese det, for det er ikke jeg som skulle fange meg. Jeg la merke til at han spurte flere ganger og det var en litt stilig vinkling:" Er du ikke redd for å være for personlig eller for privat?" Og svaret mitt er: "Nei".

Jeg skiller også mellom personlig og privat, men kanskje det ikke virker sånn. Men vi har ulike grenser på det der. Noe annet er om andre ikke liker at jeg er personlig. Det er ikke min sak. Ingen kan bli likt av alle. Det er ikke noe mål å bli likt av alle. Da har vi gjort en feil om alle liker en. Da er vi på "pleasing" og det er forbiiiii.

Folk er for redde det å være personlige. Feks at jeg har et forhold til sex, er ikke en privat uttalelse. Det er personlig. Alle har det, om de er aleine eller i par. Men hvor ofte eller hvordan, det er privat. Og hva i all verden skal du med det, liksom? Hva er jeg tjent med å levere det? Ingen verdens ting.

Jeg utleverer ikke samtaler mellom meg og mine, som jeg opplever privat. Vi har alle en 'inste grind' og jeg er en som kan stoles på der. Jeg kan undres over hva som er så drita skummelt med å ta plass på eget liv. Men vi er forskjellig og det er bra.

Jeg har ikke tro på mystikk i å være sjenert eller ikke dele. For meg virker det bare hemmende. Og jeg har ikke bett om å bli lest av folk som ikke liker personlige beretninger. Jeg har aldri mere i mitt liv tenkt å la meg begrense av jantelover og av andres moral. Jeg har egne grenser og synes det er en styrke å kunne være ekspressiv.

I morgen er det nok en stor dag. PLATA kommer og jeg skal få tattooen fullført. En tur på St. Olav og noen innkjøp. Tralala tralala tralala.

Ha det bra,

Betty

7 kommentarer:

Anonym sa...

fin lesing. gleder meg til å jobbe med deg!

Betty Boom sa...

Takk Tomas og i lige måde :-)

Livet er rikt og det er spennende med nye møter,

Betty

Anonym sa...

jeg spilte forresten i kirka på søndag ;)

Betty Boom sa...

okei...hørte jeg trompet?

Betty

Betty Boom sa...

Hei Ida.

Jeg skal lese din post n¨r jeg får tid til det. Men privat/personlig. Jeg tror det avhenger hvor ferdig en er med ting. Det er ikke grunn til å legge ut ting som gjør deg sårbar. Men jo modigere en er, jo mere vekst. Ikke la seg styre av hva andre måtte mene osv.

Tomas: Du spilte på et par tre låter ikke sant (i kirken).

Betty

Anonym sa...

ja det stemmer det... er jo fiolinen til Arve som er i fokus på de konsertene så det blir ikke rare greiene å spille på oss. Men julestemning blir det.

Betty Boom sa...

Det blir adskikklig mere spilling på deg med oss :-) Har du ambissen? Glær mæ til 3. juledag.

PLATA er kommet. YES

Betty