VÅG MER!

Det er søndag morgen 0637 og jeg får ikke sove. Det er denne sårbarheten som spiller meg et puss. Jeg har selvsagt åpnet mailboksen og tatt det overblikket (det gjør jeg 7000 ganger i døgnet).Og så er det blogskjekken. Det skumle med mailverdenen, er at det plutselig er 1000 prosjekter inni der. Jeg kan formelig lese stemningene folk skriver i. Så var det å huske på: Det der er ikke mitt problem. Jeg utstår ikke når folk ikke er høflig. Det koster så lite å være det.

Det er bedre med en kald byråkratisk avvisning, enn en oppdragelsesmail, som egentlig sier: Du er en dust! Men så var det å ikke la seg definere.Men Betty! Stiller du hodet for høgg, så er det noen som høgger.Og det går ikke an å bestille hvordan det skal høgges. Noen bruker en uskarp øks og da høgger de så jævli mange ganger, før de gir seg.

Det at vi mennesker kan streve med våre formidlinger, er velkjent. Og vi blir ikke flinkere på mail enn vi er med det verbale. God kommunikasjon avhenger av klarheten du har inni deg. For at det skal bli en god kommunikajson må det ha en klar avsender og en klar adresse. Å snakke ut i fra deg selv og ikke om den andre.

Hvis du er redd autoriteter er det lett for å la være å si det du mener. Er du redd for å miste noen, så er det lett for å bli liten og klandrete. Det er faen ikke enkelt. På PFT`ene mine lærte jeg mye om dette. De har skrevet boken: Våg mer! som er min bibel for mitt ansvar i mitt liv, for tiden. Hvis folk sier: "Det er flere her som...." så trigges jeg. Vær personlig og snakk for deg selv. Disse generelle formidlingene har ikke noe for seg. Men når folk ikke har trening i å være personlig, så blir det denne "du" formen, i stedet for å snakke om egne opplevelser og hvordan en sjøl ønsker seg det. Generalisering er også en vanlig feil: "Du skal alltid..." "Du er aldri..." Gir ikke akkurat den store kontakten. Å kritisere eller bebreide andre mennesker for at de er som de er, og i tilegg si: "Hvis bare du..." gjør oss avhengige og hjelpesløse. Det er ingen andre som har ansvar for om du har det dårlig. Det er ingen andre som har ansvar for deg, enn deg selv.

Bebreidelser funker dårlig. Vi må heller snakke om hva vi trenger. Det er vanskeligere og mere sårbart enn å gi skyld til den andre, men det gir mere kontakt. Og målet er vel egentlig kontakten.

PFT gutta sier at alle som er rasende, forurettende og kritiske osv overfor andre mennesker bør gi inn i seg selv, i stedet for å forandre andre. De som trigger deg, har kanskje egenskaper som du selv ikke orker å akseptere hos deg selv. Det handler hele tiden om hvordan du sjøl formidler deg sjøl, bebreide andre er den feigeste og enkleste løsningen.

Det finnes folk jeg ikke fikser, og da er kunsten (som Kristin sier det)å be de om å dra til helvete, på en slik måte at de gleder seg til turen. Noen kan avvepne deg med å si: "Det du sier er teit". Det sier mere om den som sier det enn deg. Da er det en løsning å svare:"Interessant, fortell meg mere om det". Denne setningen har gitt meg mange nyttige opplevelser. Hvis du er begynt å si: "Jamen,...." er du allerede ute å kjøre. Da hører du ikke lenger, men forsvarer deg. En annen setning jeg har hatt glede av er: "Har jeg forstått deg riktig når du sier at...." Den er en gull verd.

Det å bli forstått ytdyper kontakt og det er vi sjøl som har ansvar for å bli forstått. Fordeling av skyld og krenkelser funker dårlig for kontakt.

Så er det alle disse føleriene vi blander inn. Å bli tillagt ting ut i fra følelser, er et skikkelig maktmiddel. "Du får meg til å føle meg dum". Ingen kan få deg til å føle deg dum, uten at du er enig i det inni deg. Det er ukult når folk kommuniserer slik, da funker det bedre med: " Jeg får tanker om at du ikke liker meg, og det at jeg tenker slik, gjør meg lei meg".

Men nå sitter jeg her og kommuniserer med meg selv, heldigvis vet jeg at dette har en leser i løpet av det neste døgn, så da virker det ikke så fjernt å ha gjort det. Jeg prøver å sove igjen, for jeg skal på øving kl: 12 med bbbb unplugged. Kirkegjengen, oss som skal spille på julaften.

God søndag til deg,

Betty