Vi rike har det godt!

Da har vi vært ute og svidd kredittkort. 22 ooo,- på et NAD anlegg, DALI forsterker, flatskjerm og dvd. Hærre blir orntli`. Høtalerne sparka i bånn og forsterkeren var ikke så kvass i diskanten. En kombinasjon av Betty og Bernt. Det var hyggelig å handle på HIFI klubben. Fyren var opptatt av hva vi liker av lyd, og ikke å selge dyrest, eller etter hans smak.

Vi hørte selvsagt på Forventet og de andre låtene til BBBB der. Flere folk stoppet opp og hørte på låtene.En vi kjente, spurte meg: "Har du hatt krefter til det der, Betty". Det har jeg ikke tenkt på en gang. Etter kreftrunden har livet trøkket til og jeg har frigjort mye energi med å gjøre det som var bra for meg. Den viktigste biten for meg var å ha fokus på eget liv, og ikke på 'pleasing' av andre. Det handler forresten låten Forventet om.

I dag er en sånn:"vet ikke hva jeg skal skrive dag" og de funker best. Da kan jeg slippe til tanker som bare ligger der og ulmer.Jeg er superfornøyd med at jeg ikke har noen avtaler. Gutta er på butikken og shopper pizza, for vi skal ha tv-kveld på stua. Vi har faktisk ikke hatt tv der, og nå har vi bodd her i 8 år. Det skal bli rart og deilig. Jeg trenger en plass å besvime på, det er alderen sjø. Jeg har kjøpt meg en "roe ned" del.

Det eneste jeg har sett på tv i det siste er Jul i Tøyengaten. Da ler hele familien. Liker særlig godt sekvensen når Finnen kjeppjager St. Lucia barn, fordi han mener de er kuklux klan. Bissar humor, muligens.

Det ligger noen uinnpakkete gaver på stuebordet, jeg tar en og en. Det er pliktgavene som ligger der. Jeg har aldri slappet så godt av før jul noen gang. Kanskje slapper jeg litt for godt av? Men jeg tror folk unner meg å ha det bra.Og jeg er god på å verdsette folk ellers i året, så det brenner ikke, verken i denne eller neste uke, i noen relasjoner. Etter det jeg vet! Jeg stoler på postverket, de har satt inn forsterkninger. Og fristen for å sende pakke til annen by er tirsdag. Det ser ut til at platen ikke kommer før onsdag og hvis det er tilfelle, blir ikke det julegavegreie. Men folk kan da kjøpe plata, hvis de vil ha den og støtte kreftforeningen.


Diktboka til Oppkommet kommer tirsdag. Det vet vi med sikkerhet. Og det er ikke noe dårligere det. Det blir som å få tvillinger, liksom. Begge er like mye verd.

Musikk er likevel det som er mitt hjerte nærmest. Da jeg var 14 år jobbbet jeg for faren min i Plateboden i Marken i Bergen. Der! Lærte jeg mye der! Da pønken sivet inn butikkdørene var jeg solgt. Musikk som svarte til mine følelser. Jeg var den første i Bergen med knallrosa hår. Kom på jobb to timer før jeg åpnet butikken for å lytte til det jeg likte. Faren min var manager for et band som het : Jonny and the Rockos. De hadde trua og jeg husker energien de hadde rundt plateutgivelsen deres. Dessverre har platen kommet bort for meg.

Nå mekkes det anlegg på stuen her. Jeg vet at mange ikke har det så jævla bra i jula, men jeg er glad. Jeg synes at livet er en eneste stor opptur, med noen nedsig innimellom og jeg må bare tillate meg å være der! Jeg er søkkefornøyd med tilværelsen. Det hjalp å overleve de første 40 årene gitt. Så får vi se hvor mange år det blir, men hver dag er her.

Nå kom det musikk på anlegget. Drivin'n'crying med Malfunction Junction låta. Herlig. "Vi rike har det godt, gad hvite hvordan middelklassen klarer seg".

Så må jeg bli litt intern. Alice, hvis du leser dette her. Jeg får ikke til å kommentere i kommentarfeltet ditt. Er det maskin, eller hva tror du det er? I allefall i dag hermer jeg etter luke opplegget ditt, og sier:

LUKE 16:

Jeg er glad for at du leser her!

God kveld,hmmmmmm, deilig med rødvin!

Betty