fredag 30. november 2007

DESEMBER, vær hilset



--------------- Da er mitt hus, foreløpig lyssatt på denne måten, og jeg er superfornøyd. Harmonerer fullstendig! Jeg ble barnslig glad og overmåte lykkelig og endelig ferdig med november. Nå skal familiens hjerte henge høyt for alle forbipasserende og minne folk på sitt eget hjerte, for vi er født store, alle som en, det er bare ikke alltid at vi husker på det. -----------------------



------------ Jeg tok et bilde med mobilen på en offentlig do i dag, dette du ser her! Jeg bare lurer på om disse plast-greiene som doskålen er omringet av, kjører runder rundt seg selv og kommer tilbake brukt til neste person? ---------------

Med dette sier jeg GOD HELG og Endelig Desember!

Betty

torsdag 29. november 2007

November suger!



------ Et sommerminne er fint nå. ---------------

Gudskjelov, jeg sier det rett ut, nå er heldigvis November snart over. Det er noe merkelig med den måneden, den suger! Jeg har fått igjennom at julelysene skal opp i morgen kveld, i stedet for lørdag og æ glær mæ. I dag har jeg faktisk vasket vegger, bilder, sofa. I år tyr jeg til julerengjøring. Har sett i kokebøker og funnet på nye ting å lage og tror sannelig at vi bytter rett på julaften også. Forandringens tid er et faktum. Pinnekjøtt har vært greien for oss, men i år tror jeg det blir det ribbe. Har to unger som ikke liker pinnekjøtt, tror ikke det skal bli kamp. Skal lage den fineste julen av de alle i år.

Har gått tur med Kari, den satt langt inne i dag, men er fornøyd etterpå. Nå er det trening og tur annen hver dag. Skal komme i form jeg, ja. You haven`t seen nothing yet:) Fikk Hjemmet i posten i dag, fordi det er et interjvu med meg der neste uke. Det ble faktisk ganske bra. Er ikke så begeistret for ukebladjournaistikk, men enten har jeg blitt softere eller så er var denne interjueren av det beste slaget.

Tidlig kveld, mye søvn, hjelper på humøret.

Velkommen siste dag i November,

Betty

onsdag 28. november 2007

Frihetens Veier!



---------- Bildet skrider videre, kult med en ny greie å holde på med. Gjør selvfølgelig mange nye ting på en gang, holder på med 5 bilder samtidig. Veldig Bettysk dette. --------------

I går var jeg på Hist og holdt foredrag, gikk veldig bra det. Men tenker i ettertid på hvor fatalt det er med et hus fullt av lærere som stort sett er opptatt av doktorgrader og sine teorier. Hvor er alle DO`erne? Hvor er de lærerne som bidrar til at elevene får større selvinnsikt, at elevene kommer i kontakt med sine egne grenser etc.

Min påstand er at pedagogikk er det enkleste verktøyet å lære seg, men å manovrere fag igjennom den du er, er utfordringen og burde vært hovedlæringen. Folka på Hist utdannes til å hjelpe andre folk, og det påkrever at du har rimelig bra sjølinnsikt, bevissthet og forståelse i egen utvikling. I dette bor det en viss levd kunnskap, som handler om å tøre, tåle, om å ikke overta problemet, men at den de gir veiledning til hjelper seg sjøl. I møte med andre mennesker som trenger hjelp, så kommer for mange til kort, fordi de ikke har tatt denne jobben med seg sjøl.

Hvordan kan sosialarbeidere, vernepleiere, barneverspedagoger etc. gjøre godt arbeid, med å bare kunne terminologien, men ikke parktiserer det i eget liv? Det blir mange fine ord av det, til ingen nytte.

I dag har det ihvertfall skjedd to kule ting. Har fått kontakt med et forlag i forbindelse med manuset, det var kult, så får vi se... Det andre er at resultatene på trening fortsetter å gjøre seg gjeldende. PT-treneren er veldig fornøyd med meg.

Fettprosenten har gått ned ytterligere.

Første måling: 45%
Andre måling: 37%
Tredje måling: 35,4%

Muskelmasse:

Første måling: 52,2 kilo
Andre måling: 60 kilo
Tredje måling: 61,8


Avslutter med noen sitater fra en bra filosof, Jean-Paul Sartre:

Vi vet ikke hva vi vil, likevel er vi ansvarlig for hva vi er, det er et faktum.

Hvis du er ensom når du er aleine, er du i dårlig selskap.

Menneske er dømt til å være fritt; fordi vi en gang ble kastet inn i verden, er vi ansvarlig for alt vi gjør.

God kveld,

Betty

tirsdag 27. november 2007

Husmorhjørnet



---------- Jeg har sydd en vaskeklut på symaskinen i dag, hadde bare svart tråd, så da ble det sånn. Sydde hempe på, ennå vi aldri henger vaskekluter opp. Fikk et sykikk. Fant et slitent håndkle og klippet opp. Vet at de kan kjøpes for kr 3,50, men jeg liker å bruke av det vi har, er gammeldags sånn. -----------



---------- Fortsatte å sy på dette, snedig kveld. -----------------


Det er husmoren i meg som har dukket opp. Jeg har strøket juleduker og pynter med de allerede. Ting har endret seg, jeg følger litt handelstanden og pynter i oppstarten av julen. På lørdag slår vi på "pornolysene" på huset våres, en lang gloret amerikansk lysrekke, som sender ut varme. Julegaver har jeg ikke begynt på, ennå jeg skulle sendt til både Brasil og USA, ja, ja. Liker best å kjøpe når ånden og lysten er der.

God kveld,

Betty

mandag 26. november 2007

AVLYST



Operasjonen er avlyst igjen. Selvsagt er jeg glad for det, men kjenner at jeg har brukt mye energi på å grue meg. Må bare vende meg til dette her, tror jeg, bli sjekket opp og ned i mente, få klare beskjeder om hva som skal skje og så endres det. Nå skal jeg bruke minst mulig tid på å skrive om kroppsdeler, så da spørs det hva som blir blogget frem til jul. Takk for fine kommentarer på Måneskinnsposten.

God kveld,

Betty

søndag 25. november 2007

Ut av Måneskinn, gror det mange ting!



Var ute og gikk i måneskinnet i natt, vindstille og ekstremt vakkert, så fjelltoppene klart og månen hadde lys nok, til å lage skygger fra trærne. Vært på tur med gode venner, og blitt vartet opp. I frisk fjellluft får jeg alltid tak i skrivestemmen min, og skal gå den i møte igjen. Jeg skal bare...først.

Kjenner meg litt trøtt og trist fordi jeg skal på sykehuset i morgen. Jeg synes faktisk litt synd på meg sjøl, det er det sjelden jeg gjør. Gruer meg til å ta blodprøvene. Sistgang prøvde to personer å stikke i alle mulige blodårer uten hell, så tilkalte de anestesi, hvorpå hun prøvde i 15 minutter (med ex. antall stikk)og tilslutt kom husets ekspert, som brukte tilsvarende lang tid, og fant en åre i foten. Og innen da har jeg grått og tørket masse tårer, sånn stille gråt, fordi nå begynner min sykehuserfaring å bli sliten. Lei av å bruke tid der, selv om jeg så inderlig godt vet at dette er mitt lodd, så er jeg ikke noe superkvinne, bestandig.

Men når jeg vedkjenner meg tingenes tilstand, så er det okei å være meg likevel. Bedre enn å kjenne på trykket før erkjennelsen, for da vil jeg ikke inn i det, surfer utenpå, bjeffer, skjønner ikke at jeg må slippe opp og si til meg sjøl at det er okei å være lei, og forsynt av sykehushistorie.

Operasjonen er på torsdag, og da er det greit, da er jeg i støtet. Det er nå som ikke er greit, for det er ventetiden og den sluker meg. Har ikke noen happenings som kan fange oppmerksomheten bort i de kommende dagene, men jeg skal prøve å være grei med meg sjøl. Skal på trening og dobbel time hos psykolog, det er da noe, for det gir mye.

Vet at det "bare" er en operasjon uten cellegift, og at det ikke kommer til å sende meg ned i kjelleren, men gleder meg til jeg er på den andre siden av kommende uke. Kanskje livet mitt da, skal bli sykehusfritt og fyllt opp av hendelser som er gøy.

Nå skal jeg spise pinnekjøtt og ta meg et glass vin, det hjelper garantert!

God kveld,

Betty

lørdag 24. november 2007

Betty42 og Natten Kaller!



------------- Eg kjenner ingen, for tiden, som byr så mye på seg sjøl, som Ann-Lill og eg gjør. Synes at vi gir av eget liv, både her og der. Så da er det deilig å synge Kom Med Meg Hele Natten Lang og kjenne at det driver i hvert fiber i kroppen. --------------------



--------------- Det var en koselig jobb å gjøre på Cafe Filter. --------------



--------------- Stilig med like klær:)------------------------------

To flunka nye låter spilte vi live på Sør-Trøndelag radioen med minibbbb i dag, jeg kjenner ingen som har gjort det før. De kom fra øvingslokale og live inn i radioen. Skjønner ikke helt hva som driver oss, men hærlig var det.

Å den som hadde hatt et glass rødvin nå. Kanskje like greit at jeg ikke har det, hadde sikkert skrevet hele natten da.

God helg,

Betty

torsdag 22. november 2007

TRØKKET



--------------- Jeg tror "det" bor i alle, trøkket som skal ut, vi bare gjør det på forskjellig vis. Hvis ikke vi tar det ut, så trøkker det til, når det skal det, og minst når vi venter det. Da er det bedre å ta det ut, tror jeg, på Laserex, i leik med pistoler. Jeg hadde kjempe mye i mot det før, men synes nå at det er bedre gutta leiker enn å gjøre det på blodig alvor, og denne leiken avler intet annet enn poenger. -------

God kveld,

Betty

ps konsert på cafe filter i morgen, kl.21:00 ds

onsdag 21. november 2007

På an igjen!

I går fikk jeg brev fra sykehuset, og operasjonsdato i neste uke. Jeg ble kjempetrøtt med det samme, 4. narkosen min på under året, men det er også greit å få det gjort. Det som må bort, skal bort! Kjente en sorg med det samme, det er tross alt en del av kroppen min. Men det viktigste er at jeg kan leve helt fint uten livmor og eggstokker, så til dere kjære lesere på Betty42, nå blir det sykehusprat igjen.

Før var det pupper det gikk i, nå blir det konsentrert om etasjen lenger ned, underlivet, min livmor har bært frem 3 barn, skal jeg ha flere barn nå, så må jeg adoptere. Skal få tantebarn på besøk neste helg, rett etter operasjonen, lovet ut for lengst, og jeg har tatt et valg på at det blir supert.

Hverdagen har sine gjøremål og jeg er opptatt av at vi skal spille konsert på fredag. Øver på de nye låtene for å få ting til å sitte som det skal. Kjempeglad for at jeg får med meg denne konserten og ikke måtte avlyse. Plutselig er jeg tilbake til her og nå-følelsen, glad for alt jeg rekker og får til i dette livet. Blir veldig levende inni meg, lyster vekkes opp, fordi jeg får liv-død perspektivet inn igjen. Lyst til å synge, lese, trene, være, se, oppleve.

Har selvfølgelig vært innom tanken på om jeg i det hele tatt blir en gammel dame, men det er vel akkurat derfor jeg tar denne operasjonen, for å ha en mulighet til å leve lenge. Men som sagt før, det er ingen av oss som har papir på morgendagen og vi får leve mens vi gjør det.

God kveld til dere,

Betty

tirsdag 20. november 2007

FULL POWER!



-------------- På tide med litt egenreklame for konsert på fredag. Velkommen. Fri inngang! Vi starter kl. 21: 00 sharp! ----------------------



--------------- På Filter møter du Ann Lill! ---------------



------------ Broder! ----------------



---------------- Thomas! ------------------------

... Egil og meg. Ikke de beste bildene, men de er blodferske!

Vi har mange nye låter å presentere, men siden vi ikke er noe kjente, så er jo egentlig alt nytt for folket, men vi gleder oss extra mye pga nytt liv i oss.

God kveld,

Betty

søndag 18. november 2007

Kaldt Ja!



----- I dag var det kaldt ja, og fra i dag av, definerer jeg det som isbading. --------

Denne helgen har vært fullpakket av program, så Thanx God it`s Monday. Avsluttet helgen med stjernefæst for korpset og har hørt årets første julesang, vakkert. Nå begynner vi å tune inn folkens.

Ha en god start på en ny og god uke,

Betty

lørdag 17. november 2007

Kom Hvite November!

snølaging

---------------- Jeg er om mulig, veldig barnlig og venter på at snøen skal komme, skjønt har den vært her og jeg har utnyttet den til det fulle. Laget engler i snøen og det hele. Det blir lysere og lettere med snøen. -----------------



--------- Innelivet i November byr på utfordringer. Ihvertfall sa en av gjestene i kveld: "Jeg har aldri sett en klovn med englevinger". Det har faktisk ikke jeg heller, men nå så.... --------------



------------- Disse to flotte peningene her, hadde felles bursdag i dag. De er som godt lim og jeg må bare stå begeistret på sidelinjen og se de blomstre i hverandres nærvær. Det er rett og slett vakkert, det de har sammen, og de er bare 10 år... -----------------



--------------- Det var 13 barn(+ egne) på bursdag og her står vi som står bak. ---------------------

regn

----------------- I hagen er det bare en rund ball igjen av snø, ellers er det grønt, og det regner i denne byen, nesten konstant. Jeg lengter og venter på snøen. -------

God søndag,

Betty
snøøø

Min Lørdag



-------------- Venter på innrykk ----------------

God lørdag der du er,

Betty

fredag 16. november 2007

torsdag 15. november 2007

15. November 2007

Dobbeltime hos psykolog gjør underverker, får de indre delene til å høre sammen igjen. Plastrer psykiske sår og ikke nok med det, setter ting i en sammenheng. Verd hvert sekund. Den ekstensielle ensomhetsfølelsen blir til å leve med. Vi kom til jorden aleine, vi dør aleine og i mellom det, tilbringer vi tid i lag med de som vil oss godt og som skjønner hvordan vi kan gå videre med oss selv. Deilig med et helt privat rom, men likvel i kontakt med en som tåler hele meg.

Jeg har kjøpt meg julekalender og er klar som faen. Jeg møtte Novemberen litt veikere enn tenkt. Går på SATS-trening med min sønn etter skoletid og når vi kommer glade ut der i fra, så har noen slått av lyset. Det er mørkt før fire.

Det er spesielt, og det har vært spesielt i 44 år. Kanskje det har vært slik bestandig, i hundrede av år før meg og skal være slik i all tid etter meg. November med sin styrke kommer igjen og igjen. Noen er knallgod på å tenne stearinlys, drikke te og kose seg, jeg har alltid en indre fight, som blir mindre slagmark for hvert år som går. Men nå er det snart lønning og da er November snart over, og koselige lys overalt som bærer meg over alt det svarte lyset.

Snart er det julebrev tider og jeg har mistet lysten på den tradisjonen, vi forteller hverandre hvor flinke vi er og sånn, og jeg elsker å lese de, men greier ikke helt å skrive i stilen de skal leveres i. Vi gikk igjennom hva vi har gjort i år, og har fått en invitasjon på bortemiddag, men vi har invitert hjem til oss mere enn 5 ganger. Så vet jeg selvsagt at dette regnskapet nytter ikke, men jeg gjør opp likevel, det var dette med å prøve å hente ut liv fra de stengte stasjonene, jeg lærte meg.

Guttene mine har prøver på skolen og her leses det på spreng. Seint i seng og tidlig opp, strider imot kroppens behov, men sånn er det bare.

Jeg har også møtt "syngedama" mi i dag, og det er som å være i møte med selve livet, like givende hver gang.

Ha en fin kveld.
Tror jeg skal få til en POWER PJATT POST i helgen,

Betty

onsdag 14. november 2007

Selvkritikk

Jeg tar offentlig selvkritikk (så fikk jeg prøvd det også :) Dere har rett. Jeg har jo alltid forsvart retten til at folk må få poste hva vi/de vil, som jeg/dere sier: Vi trenger ikke lese det! Nå er det ingen som har anklaget meg for noe da, men jeg har okkesom plutselig ment noe annet enn det jeg egentlig mener. Meninger kan man jo endre, trenger ikke å ha de samme alltid, men i denne saken tror jeg det handler om at jeg har oppsøkt poster som har irritert meg, for så å lage en sak av det. Og hva er det for noe? Kanksje jeg driver å leiter opp ting å bli irritert på for å komme unna tomrommet, etter domkumentaren. Har plutselig masse ledig hjernekapasitet, er i bedre form, har ikke fokus på Lykkekalenderen, ferdig med det og lurer på hva som er det neste. Mye å velge i mellom, så gjelder det å gjøre et godt valg, og greie å stå i "thenotknowing".

Må bare si tusen takk til dere som har kommentert denne gangen, som hjalp meg å se meg sjøl.

Svarer derfor forrige posts kommentarer her:
____________________________________________________________

>=Anja sa...Roll your` own-

>Mye hjernedød blogging, ja
>ti i stil og null i innhold
>Men blogging over tid gir tydeligvis slitasje -
>Men det fins nå positive unntak, da:o)
>God Natt Loooser:0)
>Slutt


Anja: Ingen tvil om det!
____________________________________________________________
mreteveian sa...
Jeg er enig at det kan finnes mange "tomme" bloggposter der ute.
Men er de det da, hvis vi vet at den som legger dem ut, har gjort seg opp tanker om dem? At de vil at det skal være "to speilegg" i de fleste postene?
Helt ærlig herfra: Jeg har funnet noen blogger som sier meg mer med "to speilegg" enn side opp og side ned med ord...

Jeg er nok opptatt at en blanding, en blogg der noen innlegg engasjerer og noen bare er med for å gi uttrykk av livets små øyeblikk. Blandingen gir meg hvile og engasjerer i rette doser.
Som din :-)

God onsdag herfra også :-)


Merete:

Her begynte jeg å tenke. Speileggposter er blant livets pjatt, men likevel mening i det. Eggene fikk en ny mening her; Merete. Takk for påminningen!

emelie sa...

Det finnes alltid unntak :)


Takk, tar den til meg. Det er mange dyr i arken og vi er heldige som kan velge.
__________________________________________________________________

~~Randi~~ sa...

Hello. Er ikke helt enig med deg her - i den store bloggeverden må det være plass til "pjatteblogger" også. Noen (bl.annet jeg) synes det er greit å bare se et bilde innimellom, eller lese "svada". Det er mangfoldet som er så fint, synes jeg - at vi fritt kan skrive om det vi vil, pjatt eller seriøst. Vi har jo et valg om vi vil lese bloggen eller ei. Fin dag til deg :)


Randi:

Sant nok.
___________________________________________________________________

Travelling Mom sa...

Jeg liker ganske godt å lese "hverdags pjatt" jeg. Synes mange bloggere er veldig overambisiøse og tar seg selv litt vel alvorlig til tider. Liker å la meg inspirere av andre mennesker, slik at kanskje mitt eget liv får litt mer innhold. Da spiller det ingen rolle om det er skrevet med "sylskarp penn" eller ei.

Jeg er vel i bunn og grunn en liten kikker.. ;-)

Du må forresten ikke finne på å slutte bloggingen. Skal se du får ny giv når du kommer i gang med et nytt prosjekt! :-)

Travelling Mom:

Jeg liker også å se hva andre får til.'

Ihvertfall så kan jeg ikke gå slik som dette noe særlig lenge.
___________________________________________________________________



------------- I dag jeg gjort to ting som har vært bra for meg sjøl. Bestilt meg en time til psykolog (fikk time i morgentidlig) og gått en skitur. For de som har hengt med lenge, så husker dere at jeg fikk ski i gebursdagsgave i fjor oktober, fikk ikke brukt de så mye forrige sesong, men nu... Kjøpte disse brillene, billige og jævli IRRITERENDE:) De dugget når jeg gikk, og det prøvde jeg å kjøpe meg ut av. Jeg er nøye på briller, så nå sparer jeg heller til de jeg vil ha som koster det tidobbelte. -------------------



--------------------- Da jeg kom ned til bilen hadde jeg gått fra den med døren åpen, skjønner du? Se den røde Ford Transiten på bildet der. Døren på vid vegg. Da lo jeg for første gang i dag. Skiløypene var bare IRRITERENDE, knallhardt, ikke oppkjørt, men det var deilig å være ute. Jeg hilste på alle (ganske mange) som gikk forbi meg (hyggelig å "leife"), for det meste dødsspreke 60 årige menn, seige og senete i kondomdresser, traff bare en dame. Ikke en knallstart, men jeg kom meg ut og fikk en god følelse av det. ---------

God kveld,

Betty

tirsdag 13. november 2007

Endring

Jeg er bare så enig medMaria Mytterist i at det finnes mye kjedelige og pjattete blogger for tiden. Tanken er vel at en post skal ha litt nerve i seg, og ikke bare slenges ut. Jeg liker at bloggposter henvender seg til meg, med noe jeg kan bli klokere av å lese, eller noe personlig som bærer og løfter for den som skriver og for flere, et klart budskap.

Så sånn sett så blir "speileggbilde" posten bare pjatt som egentlig ikke hører med, men den står der som et eksempel på posting av totalt uinterresante poster. Saken er ikke at jeg ikke vil dele, jeg tror jeg er begeistret med gaven av å alltid ha lyst til det, men nå er jeg i endring, som gjør at jeg må bruke tid på å tenke hva jeg skal gjøre fremover.

Jeg er i gang med trening annen hver dag nå, og går turer de dagene jeg ikke trener. Nå kommer jeg rett og slett i form og det er en fantastisk erobring. Blir hektet på at det virker, at kroppen reiser seg, strammer seg til og bevegelsene er hurtigere, løper opp trapper som ingenting, og det med 20 kilo pluss tilogmed. Tåler at det svir, at det må til, for å få endring.

Jeg venter på operasjon, men har forlengst gått forbi den i tankene, holder litt igjen for å ikke kaste meg ut i første og beste prosjekt, altså: jeg er i "the not knowing". Men det er forbannet sikkert at jeg er frisk og kvikner til og da blir Moholts Perle snart oppbrukt. Jeg har faktisk vært i mitt eget selskap siden Mai 2005, ikke kjedet meg en dag, men nå er det snart duket for andre ting. Jeg føler rett og slett meg funkjsonell og ubrukt, og det er vel en bra ting.

Som jeg sa i dokumentaren, jeg skal jobbe i 25 år til, skal bare finne ut av med hva og hvordan. Mangler ikke ideer på det, men må vente med å beslutte meg til jeg er enig med meg sjøl.

God onsdag,

Betty

mandag 12. november 2007

Agony



------------- Vi løser livets gåte på hver vår måte, men jeg har tro på å få åpnet opp hjerte og bli ferdig med gamle følelser. Et sterkt og vakkert bilde av Bernt, som jeg fikk lov til å dele. Dette er levende maskulinitet. ----------------



----------------- Et seiers bilde. --------------------



------------- Tattoo er sexy. ---------

rmbm

--------------- Bernt og Ruben i helgen -----------------

Vi vokser alle opp og blir påført både fysiske og psykiske sår, poenget er: hvordan vi dealer med det, slik at vi som voksne kjenner oss frie.

God mandag,

Betty

søndag 11. november 2007

Venter På Livet

Vurderte om eg skulle legge ned bloggen, eller legge ut speileggbilder videre. Så kom jeg over en post i Jakten på Frank bloggen og fant ut at det var fint å ha et sted å mene noe, for det er tross alt noen lesere her, og da føles det dobbelt nyttig å skrive dette. Personlige ting fra livet, er gøy å legge ut i perioder bare. Jeg savner virkelig Sonitus, som var en samleplass for alle bloggerne, for å plukke opp interessante poster, men sjøl har jeg ikke kapasitet til å drive det, blir for mye bloggliv av det.

Det er to typer mennesker som ikke liker meg noe særlig, det er feministene og de som vil holde fast i at det er andre sitt ansvar, slik en sjøl har det. En venn av meg (mann) i Oslo sier det, at jeg egentlig er en ekte feminist...men så utvannet som det begrepet er, så vil ikke jeg kalles for det, vil uansett ikke kalles det, vi er individer i samspill. Feminister liker å legge skylden på..., jeg liker å ta ansvar i stedet.

Det som gjør meg provosert er uttalelser som dette:

"Men etter så mange år med livet "på vent"....

Oppskriften på bitterhet er å sitte på vent, og oppskriften på offerrolle er å legge skylde på andre.

Jeg har hørt damer som med vitende vilje har sagt ja til at mannen kan prioritere utdannelse, og de sjøl være hjemme med unger. Så går damen henn og blir bitter etterpå. Fremstiller til verden, at hun måtte vente. Hun gjorde et valg opp i dette også. Hvis hun angrer på valget etterpå, handler det om noe annet, enn skylddeling og nedpsyking, eller syt og jammer, da får en brette opp armene og gå videre. Barn senser at voksne venter på at barndommen skal gå over, så de voksne kan realisere seg selv. I nevnte tilfelle så gjorde hun det, tok utdanning etterpå, men er ikke lykkeligere av det, snarere et surt tryne, som sitter fast i gamle følelser av å ha mistet noe. Sånne tidsregnestykker blir en aldri ferdig med.

Noen blir "gått i fra", og har ikke hatt mulighet til å påvirke den andres valg, i disse tilfellene er det med full rette lov til å kjenne en sorg, men en må gå videre og ikke sitte fast i sorgen, for det forsurer hverdagen til en sjøl og de som skal leve med en.

Det kan også virke som om dem som har gjort et valg og er fornøyd med det, betegnes som heldige. Plutselig er det ingen som har ansvar for sitt eget liv, hverken de som er fornøyde (de er jo bare heldige) og de som er misfornøyde (utsatt for noe). Jeg har ikke sans for at folk plasserer seg sjøl i en offerposisjon, og dupperer den som er fornøyd med at personen er "heldig", eller enda bedre, ikke har skjønt noe!

Vi omgives med et sett realiteter som vi må forholde oss til og vi har alle bare 24 timer i døgnet. Barn beriker, tar plass, vi får og lærer av de, og slike 2 - 10 år kommer ikke tilbake. Og det ville være rart om ikke det skulle koste noe å få barn, i form av å ha mindre tid til eget. Kanskje kan et barn også virke slik på oss, at vi får oss en kunstpause, at vi egentlig synes at det er godt å bli fridd litt i fra "realisere oss selv" greien og livet får en ny mening, enn så lenge. For meg var det ihvertfall slik at når jeg fikk barn så måtte jeg velge, og innenfor valgene fantes det prioriteringer som måtte taes, i rett rekkefølge.

I 1992 ble John Arvid født, 3 1/2 måned for tidlig (han sier at han er født i en perfekt måned selv :), og han lå på sykehus sitt første leveår. På det tidspunktet hadde BBBB fått turnestøtte, akkurat gitt ut en cd. Jeg hadde ansvaret for booking og førte regnskapet. Det gikk ikke an å kombinere dette, og valget var veldig enkelt i grunnen, klart litt sårt i starten, men man blir da ferdig med det. Jeg valgte videre å være hjemme fordi han sondematet i 5 år og brukte oksygen i 3-4 år. I denne tiden kunne jeg jo synge på badet, skrive etc. Syntes jeg var heldig som hadde en sønn som ville kjempe og leve, denne tiden har gjort meg til den jeg er i dag, han lærte meg bokstavlig talt å sette pris på livet, som frisk. Vi har ikke besteforeldre i byen, så det er klart at dette var en tøff tid for oss alle, med oppstruktive anfall om natten og sondematingen, men vi henvendte oss til Barne og familietjenesten, fikk avlastning som hjalp på betraktelig og venner steppet inn når vi ba om det. Det var helt naturlig at jeg var den som tok det å være hjemme, fordi jeg hadde ikke et "vanlig" arbeid som brakte inntekt til familien.

Vi må lære oss å leve i de situasjonene vi er i. For meg er det å leve, å være tilstede og som voksen bære det ansvaret for situasjonene jeg har kommet opp i. Jeg opplever ikke at jeg satt meg sjøl på vent i disse årene, de var nødvendige for å være den og der jeg er i dag. Jeg kunne sikkert ha valgt å bli bitter på dette, men det har jeg ikke evner til. Jeg velger å se det som en berikelse, for det som jeg gjør nå. Jeg har ikke vært "på vent" et øyeblikk i dette livet.

Det er mange aspekter i slike saker, jeg slapp de økonomiske bekymringene i denne tiden, men det er en annen diskusjon igjen, å oppdra et barn aleine, er også en egen greie, men vi er ganske så likestilte i følgende: at vi som voksne skal være bærerne for barna som ikke har valgt seg inn i dette, det var ikke de som pulte seg til denne verden, det valget må jeg stå for sjøl.

Jeg angrer ikke på noen valg jeg har gjort i dette livet, alle utfordringene kan være et kunststykke i seg selv, som er verdt å dvele ved. Alle tidsepokene blir som frimerker, som mister sine tagger og sakte men sikkert stiger i verdi.

God kveld,

Betty


------------Dagens gjærbakst by John Arvid. -----------------

lørdag 10. november 2007

torsdag 8. november 2007

DRAMA QUEEN



----------- Jeg har gjort nye kroppsmålinger på fettprosent og har gått ned fra 45,2 % til 37% fett på 2 måneder, det er vanvittig bra! Fremdeles mye, men en bra endring iallefall og det gjør meg superglad. ----------------

Fettmålingene på de enkelte steder er endret slik:

Før:

Siden: 44,43,43
Maven: 37,37,37
Lår: 56,56,56
Skulder: 33,34,34
Triceps: 33,33,33

Etter:

Siden: 35,33,33
Maven: 33,34,33
Lår: 45,45,45
Skulder: 29,27,29
Triceps: 29,29,29

Muskelmassen har gått opp fra 52,2 kg til 60,2 kg.

Jeg begynner å bli i mye bedre form, så dette ser lovende ut. Fikk sånn godkjeft av psykriateren i dag, jeg måtte ikke knipe igjen og bli redd for å gå inn i nye prosjekter eller annet arbeid. Det var å lage drama av seg selv, og han har rett, jeg er kanskje litt overforsiktig. Men uansett så er planen å komme i god fysisk form, få muskelmassen opp i kilo og ta den siste operasjonen, så får vi se. Men det er virkelig en stigende formkurve - these days :)

I går fikk jeg blomster av fylkesordføreren, Tore O. Sandvik, han syntes at tv-opplevelsen var ærlig, livsbejarende og klok. Det var veldig hyggelig. Jeg føler meg beæret.

Har også fått sånne standard brev fra alle 6 forlag som Død Ved Ankomst ble sendt til: Cappelen, Aschehaug, Tiden, Gyldendahl, Damm og October, at de har mottatt manuset mitt, og det går 2 til 6 uker. Den som lever får se.

God kveld,

Betty

onsdag 7. november 2007

Jording



------------ Årets såpelagings-gjeng til årets julemesse for korpset, det må til og er faktisk ganske hyggelig. ---------------



------------- Her har du små vakre såpeskjell, med vaniljelukt i. ---------



------------ En noe trøtt Betty, etter dokumentaren. Det sa plutselig stopp på å greie å ta inn flere tilbakemeldinger på filmen. Da var det godt å ha fokus på noe annet enn seg selv, gitt. Hverdager er best, uansett. ------------------

En god dag til dere,

Betty

mandag 5. november 2007

En sesong er over!



--------------- Her kjører en av Ride-gutta sykkelen min bort. Skal på vinterlagring. Vemodig. Men det kommer en ny sesong, med kanskje litt mindre regn enn denne sommeren. --------------------

Så er programmet vist på NRK1, og jeg er superfornøyd med det Torstein Lillevik og jeg greide å skape av bilder. En hyllest til livet, kjenner jeg. En stor klem til hver og en som bidro til at filmen ble slik den ble, dere vet selv hvem dere er. Jeg har svart på sms og kommentarer det jeg har maktet i kveld, sett Anne B. Ragde film, og setter meg og ser programmet en gang til, stolt og lykkelig.

God kveld,

Betty
dollar

søndag 4. november 2007

Å by på seg sjøl......

blader

Jeg starter alltid en blogg med å gå og leite etter brillene mine, ennå jeg har fast plass, de er aldri der. Før brukte jeg å få de andre til å hente ting for meg, for jo dårligere fysisk form, jo lettere er det å få andre til å gjøre ting for seg. Med en tung og utrent kropp, så blir en lat og god til å peke. Men nå har jeg tynt meg over en kneik, har tålt at det har svidd i musklene på trening og gevinsten kom. Jeg er i bedre fysisk form. I dag var jeg ute og jogget. Hallo! Jeg overgår meg sjøl, fikk faktisk lyst og gjennomførte, deilig å kjenne seg sterkere. I går var jeg på SATS, trente styrke og kjørte en spinningtime etterpå. Jeg har sett opp til flere program på tv og det er bra for å være meg. Nå har jeg engang for alle, tenkt å lære meg dette her. Balanse.

blader

Jeg vet at når jeg er påtent og gir 200 prosent, så er det ikke bra for meg sjøl. Sender avgårde halvferdige mail, eller kjører for hardt ut, med nye ideer, min største utfordring er tålmodighet. Når kreften var et faktum, så greide jeg å prioritere bedre, og tempoet ble halvert pga behandlingen, men nå som jeg blir friskere, blir jeg stresset av all energien min og går for hardt ut. Jeg må lære dette her, ellers blir jeg ikke gammel dame, som jeg ønsker meg. Det er rart hvor forlokkende en alderdom er, når du har fått kniven på strupen. Da er rynker, appelsinhud og sprengte blodkar underordnet, bare jeg får være her og oppleve.

blader

I Bergen, når jeg var der, så hadde jeg et vakkert møte med et viktig menneske for meg, hvor jeg forstod at alt jeg har opplevd, har vært nødvendig for å bli den jeg er, og for å komme frem til det møte, hvor vi stod der og holdt rundt hverandre og ingenting annet var viktigere enn den forsoningen. Vi puster inn, vi puster ut. Vi kan trigges til å tro at titler og status gjør oss lykkeligere, men det gjør oss ikke til bedre mennesker. Men et nært og godt møte, som berører vekst, er en gave til livet i oss. Når jeg får til å være i meg sjøl, på det viset her, så blir jeg tilfreds. Det er ingen som har lovet meg et langt liv eller flat mark, men jeg er nyskjerrig og klar for å ta det som ligger foran der.

blader

Før i tiden var søndag en ventedag, nå er søndag tenkedag og klargjøring for nye utfordringer. Jeg har gått på kirkegården og sett på alle de tente lysene og minnet Arnfinn, som var bra for meg (han ville vært stolt no), og vært på kino med gutta. I morgen kommer programmet til Torstein og meg på NRK1 kl 19:55. Vi hadde god kjemi i prosessen, så jeg vet at vi har laget noe fargerikt og bra. Er selvsagt spent på å se hele programmet i en sammenheng og spent på mottagelsen av det. Jeg vet ihvertfall at jeg har bydd på meg sjøl, og det har ikke kostet en kalori en gang, fordi saken er viktig for så mange. Vi trenger at noen viser et ansikt, at noen tør. Og jeg tør! Jeg vet at jeg er modig.

blader



Fikk denne låten dedikert av Heidi Fleiss, en gammel bloggtraver, tusen takk!

God uke til dere alle,

Betty

blader

fredag 2. november 2007

Så badedrakten passer!?!?



--------------- Det sluddet ikke, det regnet ikke, det var ikke en gang en kald grad, og sjøen var helt stille. Vakkert var det, men 8 grader i vannet, ikke noe å skrive hjem om en gang, men siden jeg lovet, Her Er Vi, trofaste isbadere, bygger oss opp til en ny sesong. -----------------



-------------- Okei, her er dagens lag. -------------------------



------ raske mooves påkreves -----------------



------------ en ut . . . . en inn -------------



------------- yes, yes, yes, dessverre ukalt bilde ------------



------------- Ullsokker, et hovedelement ----------------------




----------- De som kom etter :) -----------------------



------------- Sååååå kommer feelingen, en fredag kl 16:15, champagne i årene, klarsynt og glade, ikke står vi i kø hjæm, ikke ønsker vi oss et annet sted, aldri hatt det bedre, liksom. ---------------------------



-------------- Min eldste sønn har hatt arbeidsuke. Jobbigt, men fornøyd. Moholt Bunnpris. Butikken over alle butikker. Jeg handler knapt nok noen andre steder, liker å kjenne folkene, reolene, hva de har osv. --------------



----------------- A man gots to do, what a man gots to do! ---------------

Tilbake til kropptema. Filmen som kommer på mandag er supergreier, men etter gårdagensblogg så skjønner jeg nødvendigheten av at kvinner som er "vanlige" tør å være stolte over kroppene sine, at jenter i verden trenger at voksne damer er fornøyde med seg selv og er forbilder for noe annet enn det "perfekte". Vi trenger hverandres påminninger om at vi er okei, at kroppene våre nyter like bra, uten et ukeblad, uten noen som minner deg på de som er annerledes... for det er de som er det...ikke vi..det er de...som er i fåtall, og vi i flertall og vi er vakre, som vi er.

Jeg skal lage en kalender til før jeg dør!!!!



God helg der du er,

Betty