Det er sikkert at livet blir aldri det samme. Jeg er mettet sosialt og tar ansvar for det, har vært med Bernt og har sovet i dag. Jeg har gått på butikken og holdt meg litt unna. Men når jeg er på, så er jeg på, og sånn er jeg og sånn vil jeg være.
Det kom en brannbil hit i pausen i dag, og det ble moro. Ungene fikk holde en skikkelig kabel og det ble en vannsprut stor som en annen verden. Det er usannsynlig varmt, så det var greit å bli med å bli spylt litt.
This is a beautiful place with a lot of competent people, but I need to be on my own somethimes, so I`ve been walking trips around the erea. Yesterday I walked for an hour with my mp3. I have puttet on allmy favorite music, and then I`m in no need to hurry back. Today we`ve talked about childrens reactions when mother or father has cancer. They want`s to know, they need to know and you have to be concret.
Marianne Straume var på igjen I dag og snakket om barn og ungdoms reaksjoner og mestring. Hun snakket om sykehus som ikke ivaretar barns behov, på den voksne avdeling. Både IKEA og banken gjør den jobben bedre. Når du er på en avdeling for kreft, hvor er Lego`en?
Barn er egentlig ikke følelsesmessig moden nok til å takle en påkjenning som at en foreldre blir syk, men med trygghet og støtte kan de ta det bit for bit. Regulere følelser ved hjelp av å få gråte. Gjerne få si noe om egen redsel. De vil gjerne forstå hva som skjer. De vil vite. De trenger å vite og det skal være konkret.
Marianne forklarte oss at etter barna har hatt syke foreldre, blir barna mer følsomme, mer modne med den erfaringen de gjør seg.
Barna blir også mer selvstendig, nødvendigvis behøver ikke dette å være så bra. Særlig jenter tar for stort ansvar (kjenner jeg meg igjen fra jeg var liten?) og for mange oppgaver. En fare kan også være at barna ikke vil løsrive seg fra foreldre. De passer på dem. Enten så flytter de på hybel før tenkt, eller er mer hjemme enn nødvendig.
Dagen i dag har vært veldig mye mitt fag. Som barnevernspedagog sitter Eriksson, Bronfenbrenner og Pieget i ryggmargen. Noe annet er det å praktisere det selv og gi rom for at en familie skal vokse. Det er lett å være dyktig i teorien.
In theory there is no difference between teory and practice. In practice there is.
Det viktigste for meg av informasjon har vært at barn opplever kreft hos mor eller far som en trussel om tap, tap av vår tilgjengelighet. Men da skal jeg trøste mine barn med det, at min erfaring med kreften, er at nå skal jeg bare være enda mer tilgjengelig og tilstede i mitt liv og viktigst av alt er familien og størst av alt er kjærligheten.
Men denne langvarige slitasjen har satt sine spor, den har gravd seg inn i sjelen. Jeg er så utrolig glad for at vi så hvem som skulle settes av bussen. Noen har også trykt på knappen og bare gått av, fordi de ikke har taklet at en hel familie ble syk, de har ikke mestret sitt eget. Og ungene, ja de går i våre forspor og stoler på at vi har peiling. Det er viktig informasjon at de kan misoppfatte behandlingens bivirkning.
En ting er sikkert, i likhet med AIDS, så dør en ikke plutselig av kreften. Det er mange og lange steg foran. Gjør en det rett, så kan alle vokse på dette. Men det kan hende jeg overlever dere alle. Hvem vet? Men det vi vet det er at vi lever i dag og det er den viktigste fokus.
EN VÅT BERGENSER OG EN TØRR TRØNDERSØNN ;-)
Nå er det middag,
Betty
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar