Dette bildet har hentet inn 30 lesere før kl 12 i dag, så det må bare få ligge. Jeg tenker på det, hvor populært det er med kropp og hva de tjener de som benytter seg av det.Det hadde vært moro om dere hadde gjettet på, hvor gammel hun som ligger og soler seg er? Det første rompebilde til Kent denne fredagen var estetisk vakkert. Men jeg tror jeg kunne fått til det likebra, med rette fotografen. Den som lever får se. Vær uansett stolt over den rompen du har og ellers også alt det andre.
Så til dagens pinne:
Noen mennesker fortjener faen ikke oppmerksomheten din. Jeg har funnet ut hvem de var i min verden og sluppet de av bussen. Når du styrer bussen din sjøl, så greier du deg godt uten folk som bare blir stående runde på runde på bussen din, de roper og dirigerer, mens du arbeider. Det som er så innforjævli er at når du slipper de av, finner metoder for å snike seg på igjen. Hvis ikke det går, legger de ut agn for å få deg inn i nettet.
Og det må bli slutt på å si at folk som skriver på blogger gjør dette for å bearbeide. Det er det bare folk som ikke skriver, som sier. Det er mange tema jeg skriver om, som jeg har hatt årrunder hos psykolog, før jeg turde å snakke og dele, for etter det å skrive. Men bloggen min gjør slik at min versjon av virkeligheten også kommer frem. Det kan jeg like. Men å gå i dialog med idioter som har trakket på hele familien, det gjør du bare ikke.
Nå ble jeg angrepet av en skrivelyst fordi jeg oppdaget at bloggen kunne brukes. Min arena, min verden, min versjon av virkeligheten. Sånn helt egentlig så skulle jeg ikke brukt tid på dette en gang, men når jeg oppdager at jeg faktisk har valget. Kan skrive hvis jeg vil og la det være hvis jeg vil det, da er jeg fri. Derfor så tar jeg plassen på temaet. Vi beskytter alt for mye folk som ikke er bra for oss. Lar deres spill med andre få leve. De som kjenner meg vet hvem jeg snakker om og det er helt greit. De som stjeler omgivelsenes oppmerksomhet og får oss til å virke syke, med å snakke andre rundt, de verken forstår eller leser dette, dessverre.
Jeg husker en gang min eldste sønn sendte bilde av seg sjøl på mail til en slik en. Han hadde gradert til blått i Tae Kwon Doe. Da fikk han i retur, at slike private mail ville hun ikke ha noe av. Heller ikke flere papirbilder. Da kan du ikke barn, og slike mennesker skader. Av de samme menneskene fikk han beskjed i 2004 at han gikk for seint i fjellet, og at det var ikke bra for de andre som var med. Dessuten så var de for gamle til å ha med unger som hadde motstand. Da ble vi fortalt at vi hadde ikke skjønt at vi hadde et fortidligfødt barn, som ikke var i stand til å gå fortere pga sine lunger. Og kjære leser, det er da underlig at vi har et barn som har travet til Galhøgpiggen i brutalt vær, som går fort nok for oss, som er bra nok for hele familien. Som skal på bre i år, fordi han har lyst til det. Bare innmarsjen til breen tar kaka.
Hvordan kan slike mennesker trakke på mitt barn, forvise han fra hele gruppen, legge skylden på oss og på hans motivasjon og innstilling. Saken er at han synes at de er fæl. Han sier: ”De sier at de andre guttene er mye bedre enn meg og jeg får ikke tegne om kvelden. De sier at jeg er for stor til å være lei meg og savne dere”.
Jeg sier bare en ting: ”Har de ikke såpass innsikt og forståelse for barn, så skal de heller ikke få være i lag med ham og skade selvfølelsen hans”.
I hvert fall så kom de årlige innkallingene til masseutflukten, så de kan skryte av seg sjøl i album. Greit nok motiv det. Men Per Kristian ble forvist der i fra i fjor, Bernt måtte komme og hente han. Hvis de hadde vært litt listigere og gått med på at han fikk sove på rom med dem som gjorde han trygge, så hadde det gått bra. Men neida, de skulle ha det på sin måte, som bestandig. Det skremte han, gutten som nylig opplevde at sin mor fikk kreft, ble dobbelt så redd pga dette.
Ingen av ungene har lyst til å dra dit, dessuten har vi planlagt noe annet. Men denne helgen har vi visst om i et år, så det er ingen unnskyldning fra vår side. Jeg kan jo bare toppe det hele med, at i invitasjonen står det, at han eldste er velkommen til å være med hvis han har mer lyst. Latterlig! De har glemt hva de sa til han sist, gitt. De mente han ikke kunne klare det. Som John Arvid sa til meg: ”Er jeg nå plutselig bra nok?”
Men vi går våre turer i øst og i vest, i nord og i sør uten problemer. Og vi er fornøyde med det, og særlig fornøyde med at de er ute av livene våre. Nettet de bruker til å drite oss ut i, er likevel snart raknet. Flere og flere finner ut hva det handler om, og vil være frie. Ingen av disse har tatt en eneste kontakt med ungene, dette året kreften preget vår familie. Så disse greiene er kun for å se flott ut. De vet hva svaret er, men hvis de har invitert, så har de gjort sitt, og så kan du liksom sitte der og være den utakknemlige. De er skumle.
Det kan i grunnen sammenlignes med, hvis du bare får 4 trykk fra Bloggrevyen, så tenker du: ”Har jeg mistet grepet?” Og så skriver du noe som fenger litt mer, så ser du at det blir flere lesere. Slik er de. De skal ha taket på folk.
Men ikke oss nei. Jeg er så glad for at vi har skjønt det, og i tide. Du vet aldri hva slike folk kan finne på, så jeg skjønner at andre lar de være. Dessuten er det bedre å nyte det livet du har, en å ha fokus på de som ikke vil deg noe vel.
Ute er det sol, og ikke så varmt. Det er deilig. Bilen blir sannsynligvis reparert i dag, så da er vi på veien i kveld vi.
Lev vel og vær fri,
Betty
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar