Hjemme, etter en laaaang dag på sykkel. Jeg gikk tom for bensin på Turtagrø, så Bernt ordnet dette. Vi andre fikk sitte i en Kafe og skrive kort og kose oss. Familien som har bygget Turtagrø omkom alle i Sunamien i 2004. Jeg spurte om de hadde noe minnemerke etter de, ingenting. Forøvrig en ’kald’ service der og.
Helt upåklagelige kjøreforhold. Helt tørre veier. Jeg er ganske fornøyd med meg sjøl, som har raset rundt på m turne og lagt en 100 mil bak meg på noen dager. Det deilige er å være i fred, med mine egne tanker. Jeg har hatt noen styremøter med meg sjøl, og tenkt på masse vakkert.
Jeg trenger alltid masse tid på å bearbeide det jeg har opplevd. Hvis opplevelsene står i kø, greier jeg tilslutt ikke å ta inn mer. Det var godt å komme hjem, her skal vi være i to dager. Pakke inn og pakke ut for å dra til Halsa. Det blir massivt sosialt, så her gjelder det å lade batterier.
Så da sitter jeg altså her og skriver litt. Jeg tør ikke begynne på noen tema, som jeg gjerne skulle gjort, for da sitter jeg hele natten. Nå gleder jeg meg til hverdagen, det er den som er best. Det er hverdager jeg vil ha mest av. Jordingen, tilstedeværelse og vekst. Men for all del, en uke til, det skal tåles.
Betty
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar