Siste fagdag

Det er ikke fritt for at en tenker litt. Når vi først er blitt tatt av kreften, så får vi den behandlingen vi har krav på, de protesene vi trenger. Det finnes dytige kompetente fagfolk, som er proffe på å stå nær mennesker i kriser. Kanskje bare for få av dem. Det finnes masse uutnyttet kompetanse som trenger livets rett for at vi som har blitt rammet av kreften kan få et lengre liv.

Det er ennå mye upløyd marl i kreft verden, og rehabiliteringssenter er nærmest et fremmedord, som det er vanskelig å få oversatt og satt lys på. Det er folk som arbeider med dette, og jeg skal aldri ta på meg en større oppgave, enn i første omgang å bli frisk. Men eg skal vise ansikt.

Men det er nå engang sånn at kreften er noe dritt, som må bekjempes. Da hjelper det å være en kriger og ha en stor porsjon tro på å ta rotta på kreftcellene. Det hjelper å kjempe.

Jeg kjenner på mitt ansvar som en utadvendt person, og vant til å eksponere meg i ulike sammenhenger. Jeg føler at det er riktig å skrive blog, at det er riktig at jeg gir av meg sjøl til kreftforeningen.

I går fikk jeg utdelt 4 sider med spørsmål til foreldre, fra barna (anonyme). Jeg har svart på de så godt jeg kan:

Hvordan har du det nå?

Godt. Fordi jeg er frisk, har barn og har kjæreste.

Hvordan reagerte du da dere fikk vite om sykdommen?

Jeg ble rolig.

Hvordan var syekhusperioden?

Litt pyton.

Har du og din famile kunnet prate åpent om det som skjer eller har skjedd?

Ja, det tror jeg.

Hva følte du med engang du fikk vite at det var mulig at du hadde kreft?

Jeg følte avmakt. Litt lammet. Litt redd. Jeg tenkte: Jeg vil ikke være en sorg eller et minne. Jeg vil se mine barn vokse opp.

Har du forandrer deg noe etter at du ble syk?

Ja, masse.

Hvordan var det for deg i den perioden du var syk?

PYTON OG BRA

Hvordan var det å fortelle det til familie, slektninger og folk på jobben?

Slitsomt! De ble redde og.

Har du/dere vært åpne for spørsmål fra folk dere kjenner, eller har det vært veldig vanskelig?

Greit nok.
Mange har vært opptatt av informasjon, ikke av oss. Det har skuffet oss. Voksne er ikke så flinke til å være nære, hvis de ikke har balanse i egne følelser.

Har det vært vondt å ha kreft?

Nei.

Hvordan har det vært å gå på cellegift?

Pyton vondt.

Har du følt deg uvel etter en kur?

Ja

Er du redd for å få kreft igjen?

Ikke så mye.

Har du følt deg dårlig mesteparten av tiden, eller har det vært OK en god stund.

Ok, mange fine stunder, særlig med mine barn.

Hvordan var det å ha kreft?

Merkelig. Trøtt hele tiden.

Hvorfor må de som har kreft være sykemeldt?

For å bruke kreftene på seg selv og kjempe imot sykdommen og bli frisk.

Hcvordan føler man seg når man har kreft?

Jeg følte meg trøtt.

Hvor mange prosent er det for at 30-40 år gamle voksne kan få kreft?

Vet ikke.

Tenker dere mye på hva ungene deres tenker?

JA

Prøver dere å ikke gråte når barna deres er tilstede?

NEI

Hvordan foregår cellegiftbehandlingen?

På sykehuset. Jeg satt i en stol og fikk nål i armen, satt der i 2 timer og dro hjem.

Fikk du/dere mye støtte av familie?

NEI

Av venner?

JA

Er det store muligheter for å få kreft?

Nei og ja, mest nei.

Er det noe man kan unngå for å fa kreft?


Ja og nei, mest ja.

Ikke røyke, ikke stresse. Ikke formye av noe.


Hvor mange tanker hadde du når du fant ut at du hadde kreft?

INGEN. Litt etter hvert tenkte jeg: Dette er værst for barna mine.

Hvordan har du det nå?

SUPERT. Nært meg sjøl, familien og livet.

Hvordan fikk pappa kreft?


Holder dere noe skjult for meg?

NEI

Blir mamma helt frisk?

Jeg er helt frisk.

Hvorfor måtte dette skje oss?

Vet ikke, men vi har lært mye.


Det er ikke akkurat svarene som er spesielle her. Det er de mange tanker og spørsmålene fra barn og ungdom som kom frem, som er bra.

Ha en god dag,
Betty


Kreften!
Sykdom knugetMeg til beinetReiv og sleitOg laget sårDype groperVoldsomt levenMerket megI dette år.Huden sveiBlodet størknetKroppen skreik:Gi meg fred!Inni megEn stemme svarte:Du skal ennåLitt mer ned.Døden talteDaglig til megJeg er svaretHelt til sist.Husker atJeg tenkte tanken:Det er godtÅ være frisk.Alt på dypetGav meg styrkeTiden jobbetFor mitt vel.Livets underTroens styrkeTenker ofteFor meg selv.Livet nytesNå i stundenDype storeÅndedrag.Hvert et vindpustJeg nå kjennerSanser livetHer i dag.

Betty (april 2006)