I omgivelsene mine er det noen som sier at de leser bloggen, da er det lettere å prate med de, enn med de som leser, og later som om de ikke gjør det. En merkelig greie. Bloggen er ikke i stedet for, men i tillegg til det vanlige sosiale.
Det er noen som sier at de heller vil høre i fra meg, enn å lese bloggen, men det jeg skriver her, er det ikke sikkert jeg gidder å snakke om. Kommer an på hva den andre deler av sine greier. Det er ingen plikt å snakke om det som er skrevet på Betty42. Bloggen er et fristed.
Noen venner av meg skriver blogg og det er et privilegium å få følge med de i hverdagen, og kommentere i tillegg til at vi treffes. Sosiale treff er det ikke mange som byr opp på alikevel, og jeg har sluttet å dra alle lassene.
God helg,
Betty
14 kommentarer:
selv prøver jeg å være aktiv i andres kommentarfelt, men det hender jo at jeg føler jeg ikke har noe å komme med. Når det skjer, vel da synes jeg det er bedre å tie stille enn å komme med en eller annen setning som ikke har noe betydning. Det er forøvrig trivelig å følge bloggen din.
Egoisten
- Åtgaumsforvaltar med problemer med å komme på noe godt her...
Jeg er her, Betty, selv om bloggosfæren er et fremmed sted for meg for tiden.
Glad for å høre at du har det bra! Kanskje føler man at du har mer bruk for tilbakemeldinger på tidspunkt der livet butter litt imot? Setter ihvertfall pris på at du fremdeles ser innom hos meg.
Jeg har nettopp begynt å følge med bloggen din! Gleder meg til å følge med videre og å bli "kjent" med deg - for ved å skrive så du gjør blir man kjent med deg! Ønsker dere ei flott helg!
Betty - du vet, folk er rare.
At mange ikke våger å møte en som de vet har lidd et stort tap, eller blitt kreftsyk - det er allment kjent. (Noen går jo over gata for å slippe å møte deg!)
Folk (greit begrep, - men farlig) - vet jo ikke hva de skal si - i alle fall ikke ansikt til ansikt, og da blir de redde.
Å trøste i kommentarfeltet er veldig fint, - fint for den som skriver, - h*n føler seg ok, og fint for mottaker.
Det hender at jeg skriver så 'utagerende' i kommentarfelt at jeg føler at alt fryser til. OK, - det lærer jeg av, - kanskje.
Jeg tror mange, - jeg også, får god følelse, blir varm inni meg, og vandrer lett videre - når vi har lest en hyggelig og grei 'det-går-fint-blogg' uten å spandere et minutt eller tre på en kommentar, - men tankene er der nok. 'Så bra, at h*n har det fint nå, det fjortener h*n, - håper det forsetter slik'. Men det blir med tankene - ofte.
Noen ganger må vi få noe håndfast også, - og da er nok selv en kommentar litt puslete kanskje.
Egoisten:
Nå la jeg opp til dette selv, og har egentlig ikke noe vettugt svar å svare med. Feks på Betty43, så ønsker jeg ingen kommentarer, og føler at jeg har greid å markere det. Men noen ganger, når sola skinner på meg, så blir folk borte, både i bloggverden og ellers. Jeg har sikkert noe å jobbe med der. Men jeg er glad for kommentarene dine, egoisten. Vedder på at du har radioprogrammet til gode :)
Alice:
Der er du ja, typsik en jeg kan savne. Visste ikke at du var der ute, ser at du ikke blogger for tiden. For å si det sånn, når livet butter i mot, greier jeg meg alt for godt aleine, det er i de gode dagene jeg lengter!
Toneab:
Hertelig velkommen til Betty42. Jeg skal sjekke ut hva du driver med også. Jada, vi blir kjent på nettvis og det er da noe :)
Tonita:
Oss gamledamene i mellom: Æ vet at du e der :) og det betyr nokka!
Hei. Leste store deler av bloggen din i går kveld jeg. Mye fordi du har lagt igjen kommentarer på noen av de bloggene jeg er innpå. Så hei, hei - her er jeg - trønder bosatt i dine tidligere hjemtrakter. Og etter hvert som jeg leste ble jeg ganske så fascinert av deg. Når folk har det bra så har de det liksom bra, og da er det sånn at det ikke blir kommentert. Men min sjef, hun sa til meg, etter at jeg hadde vært sjuk og nedfor en stund: Det er så godt å se at du har det bra. Du sprudler jo.
Nå skal jeg på midnattskonsert.
Lokka te vidare!
Vibeke: Greit at noen ser deg når du skinner også, ikke sant. Ha en kanonkveld :) Glad du fant meg.
Betty
Heihei, betty - følger med så godt jeg kan, er ikke ofte på nett for øyeblikket. Håper jeg får roet ned, så jeg ikke går på trynet. Ingen som sier tusen takk for at du sliter deg ut...
Forøvrig er det herlig å se oppturene dine! Gleder meg.
Ha en herlig dag!
Heisann, satt akkurat og tenkte at jeg har vært dårlig på å legge igjen "spor" etter meg når jeg leser innlegg der jeg vandrer.
Jeg føler at både de gode og de mindre gode episodene du skriver om, gir meg like stor lyst til å kommentere. Det er mer det å gjøre det :-)
Bloggen styrker troen på at livet skal nytes i sakte fart (eller den farten vi sjøl bestemmer) med stor tro på seg sjøl.
Takk for livsvisdommen jeg treffer på hos deg!
Trine:
Det er ingen som er tjent med at du sliter deg ut heller. Viktigheten i det vi gjør blir bortkastet, når det fører til utslitthet.
Oppturer krever hardt arbeid på en annen måte. Feks: komme i form, only the hard way, som gjelder.
mreteveian:
Hjertelig takk skal du ha.
Jeg er her enda. Følger med på deg. Det er bare akkurat det å skrive noe som butter i mot for tiden.
jeg er glad for å høre at du kanskje savner meg litt. Da har tydeligvis kommentarene mine litt verdi :)
Okei, thanx Søta.
Ble det en bra sommer da?
Sommeren ble fin. Lite sol, og ellers både ups and downs, slik livet er også de andre årstidene. Jeg kan ikke klage, med andre ord :)
Vi går for en fin høst, Alice!
Legg inn en kommentar