So What?

Onsdag 08.02.06.
I dag var overskriften arbeidsliv. En intensiv time med hva som kan påvirke arbeidshelsen. Det viser seg at det psykososiale arbeidsmiljøet er årsaken til de fleste sykemeldinger. Manglende oppfølging og respons, tempoet, roller, tid og lønn er faktorer som sliter ut folk. I Norge er folk arbeidet sitt. Det er høyt verdsatt. Vi frisket opp sykemeldingsreglene, oppfølging, yrkestrettet attføringsregler etc. Helt OK. En ting er at vi blir drillet på dette, men kan alle arbeidsgivere dette? Med at vi har fokus på dette, blir det til at jeg tenker på hvordan det blir å komme tilbake til MTG. Om jeg får rolig vende tilbake til rullende hjul eller ikke? Jeg skal ihvertfall bli i ganske bra form.

Vi dro på dagstur. 3 av oss peiset avgårde på ski. Herlig. Jeg fikk låne super langrennski igjen og det var igjen en stor opplevelse. Jeg greide å henge på de to andre, som har betraktelig mindre kilo å bære på og er i bedre form. Så jeg fikk kjørt meg litt. Det snødde hele dagen. Det var mange på ski og mange som aket i et skianlegg. Rart å ta seg til å ake uten ungene, men det var moro. Fikk prøvet bakken en gang jeg også.

I natt voknet jeg av snakking i korridoren. Jeg tenkte at det ville gi seg, så jeg giddet ikke se på klokken. Litt etter kom det musikk på og høylytt skravling. Klokken var 04:10. Jeg avventet litt til. Kunne ikke høre på stemmene hvem det var eller hvor det kom fra. Hadde jeg visst det, ville jeg banket på og spurt om det var mulig å legge av seg idiot greiene. Søvn er "the main thing" for å komme i form og jeg får faen ikke sove igjen når jeg vokner på den tiden. Sånn har det vært siden jeg startet behandling. Tilslutt ringte jeg resepsjonen. Det koster 1800 kroner å ha oss her og ut av dette betaler vi 120 kroner selv, resten er det skattepengene våre som står for. Da kan jeg ikke forstå at voksne folk kan bruke opp tiden sin på festing til langt på morgenen. Jeg er glad i en fest jeg og. Er kanskje den hardeste kvinnelige festeren i gaten der jeg bor,når vi en sjelden gang har en fest da. Men å bruke rehabiliteringstiden til å feste forstår jeg ingenting av. Hvis folk har behov for ferie og fest, så er det bare å ta en hopp på tur til syden. Hvis en har rusproblemer, så finnes det andre behandlingsplasser. Men den milde siden av meg tenker at kanskje de ikke har det noe kult hjemme og dermed har de et sosialt behov også.

Det var lynsje stemning dagen etter. Litt sånn: Sladrehank fortjener bank. Da skjønte jeg at det var noen av min egen gruppe. Da må det være Betty, sa en av deltagerne. Jeg spurte: Hva? Det ble ikke sagt mer. Skulle gjerne sagt at det var jeg som ringte hvis de hadde spurt. Men det var det ingen som gjorde. Og jeg valgte å ikke flagge høyt, for jeg er ikke her for å bli upopulær. Men sånn er vi, ulik i holdninger. De må gjerne dra til Røros hver kveld, og feste, men la være å forstyrre meg som har behov for å komme i form.

Fredag 10.02.06.
I dag startet jeg i svømmehallen 0615. Herlig. To deltagere som bruker tiden godt her, kunne fortelle at de gikk ned flere kilo, fordi at de svømte 2 ganger om dagen. Slike samtaler inspirerer til å holde fokus. Fedme gruppen som bor på Moan er her og svømmer om morgenen også. De er skikkelig motiverte og har et utrolig trim opplegg. Jeg har funnet noen som holder fast i målenen sine og i dag skal vi møtes for veiing. En fra lungegruppen kunne fortelle at han hadde vært her før, og bare lagt på seg. Men nå var han skikkelig motivert. Skulle få transplantert nye lunger hvis han greide 12 kilo av. Han arbeider hardt her.

I går hadde jeg samtale med Rianne. Det var veldig fint for å holde fokus. Vi hadde også kognetiv trening i gruppe, så der fikk jeg hull på boblen min. Jeg fikk et ark hvor jeg skulle notere en situasjon hvor jeg opplevde stress. For så å skrive ned tankene i forbindelse med denne situasjonen og hvilke følelser jeg har når disse tankene dukker opp. Jeg hoppet i det. En situasjon som gjør meg stresset er når det oppstår lukkete grupper. Da får jeg tanker om at jeg ikke er bra nok og at jeg blir snakket om. Følelser dette fremkaller hos meg er frustrasjon og irritasjon.

Katta var sluppet ut av sekken og jeg fikk god respons. Rianne sa: Om så det er noen som ikke liker deg. SO WHAT? Og vil du være i lukket gruppe? Disse to spørsmålene gav meg pusterom. Etterpå fikk jeg veldig god respons fra andre i gruppen også. Det er mange som føler det slik, ble det sagt. I går tok jeg blodprøve fra morgenen av. Jeg sov hele natten fra 2230 til 0730. Jippi. Og dro opp for å bli stukket. Hele historien kom veltende. Jeg gråt som et barn og ble trøstet og trøstet. Hun fant en åre, brukte barnenål, men måtte rote rundt inni armen for å få hull på åren. Jeg gråt i strie strømmer. Etter frokost fikk jeg omsorg av voksen damene i gruppen, hun som jeg har enstavelses samtaler med var skikkelig fin da. Så der har det ordnet seg litt.

Her på huset selges det rødvin fra torsdag til og med lørdag. Det er mye medisin i et glass vin. Det er jeg enig i. Kl. 1930 i går kveld, inviterte manageren min, en av de beste damene på laget, hun med komplimentene til plenum sal for å se Betty Big Boom Band på internett. Det ligger noen låter på www.mindthegap.as Folk kjøpte seg rødvin og ble med. Lyden var fra en liten box, men folk var fornøyd. Jeg holdt et lite foredrag om MTG etterpå. Det var moro. Gikk tidlig til sengs, for det tappet.

I går fikk jeg blomster av Kristin og i forrige uke av Heidi. Jeg føler meg priviligert og elsket. Det minner meg om at jeg har et liv der ute som venter på meg. Første uken kom det tulipaner. I går var det roser. Jeg gav en rose til en dame som hjalp John Arvid å strikke pulsvarmere og som låner meg mobilen i dag, når gutta sitter på toget. Og en annen rose til en dame som låner meg langrennskiene sine. Jeg har 5 igjen selv. Det er vakkert.

Ja, i dag kommer gutta med tog. Jeg skal ta i mot de på stasjonen. De gruer seg litt til reisen. De sier det er lettere med fly for da går det fortere. Jeg gleder meg villt.

Ha en god dag, Betty