TOMT

This is not the end
This is not even beginning of the end
It`s the end of the beginning
Churchill

På tide å få blogga seg ut fra Røros rehabilitering. Det er litt tomt her når de fleste fra teamet har dratt hjem. Tror det er særlig mange spesielle og sure damer som er ankommet. Hvorfor er det slik at damer blir så himla gretne med alderen? Har bare møtt en sur mann her og han har mykna opp etterhvert. Det er jaggu ikke rart at det blir krig her i verden, når damer brøyter seg fram i matkøen og kupper bord som den største selvfølge, samt at de kiker stygt på folk som setter seg ved "deres bord". De kalde blikkene holdes fast til vedkommende trekker seg og aldri prøver å sette seg der igjen. Nå heter det seg at krig er laget av menn. Men det står jo alltid en sterk kvinne bak en mann. Men det er ikke alltid det står en mann foran en kvinne.

Vi er alle på rommet og det er ro på rehaben. Marknaden har lagt seg for i år. Lørdag dro vi for å finne ut av hva dette var, etter spinning og svømming. Vi hadde tre sparker. Bernt, Stein og jeg. Gutta satt på, så vi hadde full kontroll på de. Vi kom oss igjennom folkehavet og bort til Tivoliet. Vi hadde fått noen billetter av Ingunn. Gutta kjørte 3 ting hver og da hakket de tenner. Det var minus -10 grader. Vi gikk der i fra uten å føle oss verken lurt eller flådd. På sporten fikk vi handlet joggesko til de minste og treningsdrakt til den eldste. Marknad er en rar greie. Jeg får litt klaus av all plastikken, men det var mye fint der og. Hatter og pelsluer og slikt. Mange damer som hadde investert i dette.

Stein dro hjem om kvelden og vi ble oss 5. Anne G. Sandbakken,fysioterapaut og den eneste som kan lymfeødem på Røros (vi har bare to som kan det i Trondhjæm) kom ens ærend opp til oss på rehaben for å lære Bernt hvordan han kan hjelpe meg med armen. Fantastisk service. Jeg vil aldri glemme det. Når armen ikke drenerer selv, finnes det noen knep for det. Jeg går med hanske og stoffarm stort sett hele tiden. Det stikker fort uten. Men det har blitt bedre. Treningen er rett og slett bra for armen og.

Jeg synes det er merkelig at det ikke er en felles avslutning med en felles evalueringsrunde her. Det mangler litt tyngde på trygghet/sikkerheten rundt det de driver med. De ansatte er litt sånn tilfeldig engasjert. Jeg får ta det med i evalueringsrapporten. Det varierer veldig om de som jobber i teamet oppleves som tilstede eller ikke. De kan sikkert øke kompetansen på involvering uten at det hadde tatt skade. For å involvere må en tøre. Vi har møtt på ansatte i helgene og det er knapt nok at de hilser. De klare skillene går ikke hvis en skal jobbe med folk. Da er det subjekt - subjekt som gjelder.

Jeg har fått et nydelig skjerf fra en dame her, dvs. manageren min. Hun strikket det mens vi har vært her. Noen av disse menneskene vil jeg ta iniativ til å se igjen. Dessuten så har vi en "åpen" deal i Mai. Det startet med at vektgruppen skulle treffes igjen og nå er hele teamet på. Det blir flotte greier. I dag har vi vært på ski. Opp til Pinestien og ned til Moan gård, så jeg fikk vise gutta hvor team 5 bodde. En strabasiøs tur. Sinnsykt med motvind. Det kan være surt på Røros når det blæs, gitt. Moan gjengen er helt utrolig. En av gutta var to timer i bassenget i dag. 1 1/2 time på styrkerommet og så en time i bassenget igjen. Han svømmer hele tiden. Han kjente meg igjen fra bandverdenen. Vi har utvekslet musikk og jeg sa han kunne få live cd`en med BBBB, da ble han vanvittig glad og jeg fikk en superklem.

Bassenget to ganger i dag, styrkerommet en halvtime og litt badmington. Joda, innsatsen er ikke så værst her heller. Har spist litt mye i helgen. Det har vært så vanvittig god mat også er det siste helgen. Har passet sånn på hele tiden. Det skal bli litt av en utfordring å få satt dette i system hjemme. Men det skal orden seg.

Bernt sin far har fått vite at det ikke er noe å gjøre med kreften. Det er et spørsmål om tid. De skal operere bort svulsten i ryggen, slik at han ikke har så vondt. Stakkars mann. Han har hatt mye vondt. Det gjør noe med oss alle. Vi venter med å fortelle gutta det. Jeg har snakket med han i dag. Han er helt rolig selv.

Det er fint å være her tiden ut. Jeg har lagt glider på alle skiene våre og vi har pakket rolig. Noe har satt seg på stemmebåndene og jeg gleder meg til en annen luft type enn denne tørre greia her. Hadde blitt gal om jeg hadde bodd her. Trenger å komme i gang med øving igjen. Det har ikke vært helt i fokus. Skal treffe logopeden i uken og da kommer stemmen i fokus igjen.

Vi er tre familier og to damer av teamet igjen. Det er vinterferie for gutta og vi har superplaner. Vi sveises sammen igjen og vi skal få en god tid framover. Nå skal veien gå videre med framsteg.
Bildet vi gav til de ansatte her, ble døpt Veien videre. Hun "limet" i teamet har seilt jorden rundt med en båt kallt Framsteg.Har også skrevet en bok om det: Veien videre med Framsteg, Flem.

Så herved skal vi alle i team 3, gå veien videre med framsteg.
Takk for følget!
God natt, Betty