Travle Tider

Søndag 19.02.06

Nok en travel søndag er tilbakelagt. Det begynner å sive inn folk som ikke har vært her i helgen, så jeg kjenner et veldig behov for å være litt aleine. Kjenner at jeg er mettet av å dele personlige ting. I dag delte jeg denne historien rundt STOLT med hun kommune damen. Hun er dyktig på å se det som er essensen og det som er poengene. Etterpå tenkte jeg at hvorfor i helvete lar jeg den historien leve? Den gjør seg nok bra på trykk en dag.

Skulle starte i kirken i dag, men det var ikke noe som skjedde der. Jeg måtte legge nye planer. Startet med å meditere, slik at jeg fant roen i hva jeg ville prioritere. Valgte å spille badmington, lage noen ekstra steg på Linedance`nog trente i treningsrommet. Så i dag har jeg gjordt det meste, foruten svømming.

Gikk skitur, den korte (6,5). Det var sol fra alle kanter og vindstille. Skiene gikk ikke noe særlig. Og neste uke er det 50% salg på langrennsski. Hvis jeg lar være å gå til frisør, samt greier meg med de altforgamle inneskoene og ikke drikker alkohol første uken i syden, da kanskje... Jeg må snakke med Bernt om det. Men det er egentlig hans tur til å bli prioritert i skiverdenen.

Hun fra kommunen, som er den eneste som har bloggadressen her oppe sa at det jeg skrev i går var bra. Det trengs at noen sier noe om livet. Vi åpnet opp slusene og pratet om det sårbare livet. Etter disse helgene her oppe, så ser jeg at vi alle bærer på historier
og det er mange som brenner inne i seg selv med de. Jeg får fnatt hvis folk er tunge, da må jeg bare gå min vei. Henger nok sammen med ansvaret jeg har følt å ha hatt før.

En av damene hadde gebursdag i dag, og vi sang gebursdagssangen til frokosten. Hun har en enorm energi og er en karismatisk person. Typisk en som gir og gir og gir. Jeg spurte henne om noen noen gang hadde overrasket henne med en sang eller en tilstelning etc. Selvfølgelig ikke. Vi er lik der. Vi tenkte høyt rundt temaet og lurte på hva det var med oss som gjorde at vi elsket å overraske andre og organiserte fellesprosjekter og ikke ble overrasket tilbake. Vi fant ut at det går ikke an å dele dette med noen, for da har en på en måte bedd om å få en overraskelse og da er det ikke naturlig fra dem som skulle ha laget det lenger. Det er liksom ikke temaet å syte på eller beklage seg på. Det må nok ha noe med måten vi sjøl opererer på. Det er nok bare et lodd i livet vi har. Det er vanskelig å forstå slikt.

En dame som er her har voknet skikkelig. Vi har spillt badmington og plutselig så voknet den kraften i dama. Hele familien hennes har vært en fryd å se på fordi dette har gjordt noe vakkert med dem alle. Jeg savner familien min veldig nå. Gleder meg til de kommer på torsdag. Er litt redd for om jeg ikke er så god form som forventet. 3 uker gir jo ikke noe magiske resultater. Men jeg hadde ikke greid dette så fort uten Røros uansett. Er spent på effekten. Det vil vise seg best når vi er hjemme.

Jeg har skrevet et brev opp på her og det til en jeg jobber med. Jeg gleder meg til å begynne å jobbe, men jeg er litt lei meg fordi jeg gruer meg til å starte opp MTG. Det blir hardt fordi det er mye å ta tak i og greier jeg alt aleine?

Skal nå gå og ta sangøvelser.

God kveld, Betty