Det snør Det snør

Torsdag 02.02.06. Det snør på Røros. I Trøndelag har det vært flomkatastrofer og regnværsdager i fleng. Vi ligger i høyden og er forskånet for alt sammen. 3 døgn er gått her på Røros rehabiliteringssenter og første inntrykket har lagt seg. Vi har vendt oss til hverandre og til alle godene her, så vi klager lettere på ting og tang nå. F.eks så til lunjen i dag var det satt fram pannekaker og blåbær, samt brødskiver, syltetøy og ost. Geipen hang på hele gjengen, fordi nå har vi vendt oss til fantastiske lunsjer, med varm og kaldretter og flotte salater etc. Vi ble bokstavlig talt litt satt ut og det til ettertanke. Timen før hadde vi med en ernæringsfysiolog og som hun sa alt dette kan dere, men trenger å ta tak i det i en hverdag. I går hadde vi om stress, og det var jo heller ikke noe nytt under solen. Men summen av alle disse påminnelsene gjør noe med holdningen.

Jeg er supermotivert og nå har gruppen bedt meg om å ta det litt med ro. Det er mulig de har helt rett, vi har jo vært sjuk. Men når nypreparerte skiløyper starter en meter fra husveggen, og 10 andre treningsmuligheter er innenfor et halvt minutt er det lett å bli revet med. Men når ti personer sier at du er en hest, så er det bare å spise havren. Nå sitter jeg på dataen i stedet for en spinningtime, men i dag har jeg svømt, hatt aktiv time i gymsal og gått på ski.

I går hadde vi også om treningslære, jeg har både a-kurs og b-kurs i dette. Det skader som sagt ikke å gjenta. Jeg har nok forventet at vi raskere skulle få et individuellt program.Har hatt litt sånne irritasjonsmomenter i dag. Vi er jo ikke dum fordi om vi har vært syk. De aller fleste av de voksne kan teorien og det er det å få satt det ut i praksis som mangler. Så vi trenger treningsprogram en og en, særlig trenger vi det fordi vi har fått oss noen nye fysiske begrensninger å leve med, og det kan dette bedre enn oss. I morgen skal det komme en dame som har greie på lymfer og ødemer og det blir veldig bra for meg. Jeg fikk lov til å spørre en student om han kunne lage et treningsprogram for meg. Det var OK. Jeg startet friskt med å gå opp på vekten og ba om å få en 5-6 øvelser. Han hadde ikke forberedet seg en meter, så det var bedre å spørre de beboerne som har vært her en stund. Synd, for jeg trodde jeg fikk en sånn personlig trener time, mens hele greien ramlet sammen fordi han måtte springe videre. Kanskje han er redd store sterke damer som tror de er noe, selv om de har vært syk. Men det var dette med shit og pannkaker igjen. Har funnet ut hvem som jeg kan henge litt sammen med, En av mennene våre, er veldig motivert, så han og jeg (94,2)har veid oss i dag og vi skal gjenta det om en uke. Han og en dame har greie på ski og nå har jeg lært meg å preparere skiene mine sjøl. Det vart en aleine skitur i går og en fellestur med 2 damer i dag. Da går det litt treigere, men det er fint å være sosial og opparbeide litt kontakter. Det har skjedd mange grupperinger her. Jeg er jo selvsagt litt over alt fordi jeg må ha med meg det hele. I morges svømte vi klokken 06:15 og det er fremdeles en fantastisk følelse. Jeg føler meg bare så priviligert. Og lykkefølelsen over å være frisk har ennå ikke lagt seg. Det å få være fysisk aktiv og bruke lungene er helt utrolig. Det er en liten fast gjeng som blir morgensvømmere. Så har vi andre gjenger som går på ski ovs.

Jeg er jo fullstendig allergisk mot syt og mødre som er klistret til voksne barn. De lengter hjem, fordi dem føler seg uunnværlig for familien. Så dem må jeg passe meg litt for. Det handler jo mest om min egen historie og ikke dem. Saktens så tåler jeg mere enn før vedrørende dette temaet også nå. Å savne er sundt. Så lenge en har frie, gode relasjoner så tar ingen skade av litt fravær og særlig ikke når vi tar vare på oss selv.

Midt på dagen i dag hadde vi avspenning. Både jeg og en av de kloke damene (hun ligner på tanten min i Bergen), sovnet og hadde snorket veldig. Jeg voknet av og til av min egen snorking, men vi var ikke super populære etterpå. Det er mye latter og humor i team 3, som vi kalles. Det er mye deling av personlige greier også. I dag hadde jeg en lang prat med hun andre brystkreft opererte. Og det gir meg en viss peil på hvor jeg er. Jeg føler meg rå sterk og heldig. Dette møtet med livet har gitt meg en ny erfaring og innsikt som er gull verd. Så får jeg bare håpe på at jeg får holde meg frisk. Døden har jo lagt der som et teppe og et tema og som en eventualitet, og jeg har tatt meg tid til de tankene. Men tatt et valg på hvor fokusen skal være. Jeg lever i dag.

Nå skal jeg dure inn og bade i bassenget. Guri kommer hit i dag og jeg gleder meg til det. Hun skal gå på ski i morgen. Her er det fantastiske skiforhold om dagene. I Trondheim har snøen regnet bort.

Det blir ikke så mange sangøvelser som jeg har ønsket meg her, eller lesing av bøker. Det er hele tiden noe annet på gang. Disse ukene kommer til å gå råfort, det skjønner jeg nå. For en fantastisk starter på et friskt liv.

Betty

There is no differense between theory and pracis. In pracis there is.