PAIN!

Vi ble slitne da vi kom hjem, masse tanker etter kurset på Montebello. Bernt mest av oss. Han kjenner på redselen for å miste meg pga kreften og sier at det har ikke vært plass til dette.

Jeg startet dagen med å bake brød, så klart. En hel dag hvor jeg så vidt har kommet meg ut av pysjen. Jeg kjenner at jeg er ikke meg selv i styrke. Det er frustrerende og litt spennende når energien slår til.

Jeg har besluttet meg for å holde tale i bryllupet i Bergen og skal forberede dette. Jeg gleder meg aldeles ikke til å dra dit, men det nye er at jeg ikke gruer meg så for jævli. Vi har besluttet oss for å dra til Årdal dagen etter bryllupet.

I dag ringte Adresseavisen (agurk tider nå folkens) og de skal lage noe tøffe intervju på sånne halvkjendiser (b-kjendisene) med særlige motortøy. Så skal vi gjøre noe gøy i september.

Nå har ANJA laget seg blogg eller blågg, som hun sier, endelig sier jeg. En som har mye å lære folket. Hun spør etter om vi kan definere identitet og jeg skal bruke litt tid på det. Ellers så er det en gratulasjon eller to i kommentarboxen og jeg klikket meg inn på den første. Der var det en som skrev om Offerroller og jeg må bare si noe om dette. Vi putter kvinner inn i offerroller, dvs vi kvinner lar oss putte inn der. Vi forbeholder oss retten til at dette er vårt domene.

Men jeg ser rundt meg og hos veldig mange par, så herser damene like mye. Men sannheten er at det er vi mennesker som lar oss herse med. Vi lar andre styre, i stedet for å ta styringen selv. Det er liksom politisk korrekt å snakke om kvinner som et offer. det er almennakseptert, opplest og vedtatt. Kan mannen gjøre det samme?

Min erfaring med dette tema er begrederlig stort:

Jeg har en far som aldri har fightet (slik jeg ser det), men som tapte på 70 tallet, som mann mot en mor med 3 døtre, dessverre. Så er jeg gift med en kar som hver dag skjønner mere og mere av sitt forrige ekteskap, og som lurer på hvorfor han fant seg i alt gnålet til exkona. Bernt mener sjøl at han prøvde og prøvde, men det ble bare aldri bra nok. Kvinner kan klage og syte seg igjennom et ekteskap, og fortelle hva de vil ha endret. Det er liksom mannen som har ansvaret for å gjøre endringene, de ser ikke på det som et samspill.

Vi kvinner får kjønnspoeng hvis vi velger mannsdominerte utdanninger. Får mennene det om de velger å bli sykepleiere? Det er et eller annet riv ruskende gærnt med hele dette “opplyste” systemet.

Vi damer kan snakke nedlatende om menn, men gjør mannen det samme? Jeg har spilt i band i 100 år og har aldri hørt en mann trakkasere damer, slik vi damer kan trakkasere menn. Så prøver vi damer å stå på mannen for å komme oss opp selv, i stedet for å finne den indre styrke, og stå for egne verdier.

Damer i topp stillinger blir mennene de ikke liker, de svarer med å kjøre på og planlegger neste støtet. Makt er nøkkelordet sådan. Det finnes ikke noe mere ukoselig, enn en dame som har ervervet seg en “heseblesende” stilling, de bare simpelthen må poengtere hvor objektiv de er. Subjekt/subjekt har de aldri taklet.

Hvis en mann gjør noe feil, er det da rom for endring? Hvis en kvinne gjør noe feil, blir det håndtert med den samme belysning?

Jasså, så du tror jeg snakker mot mitt eget kjønn? Riktignok går jeg på tabletter som skal forebygge tilbakefall av kreft, hvor virkningen er at de demper kvinnelige hormoner (østrogenet). Men neida, snarere tvert i mot. Jeg er for at vi alle skal være ekte. Da først kan vi se på ulikheter og fordele, ikke når vi kjemper og sloss i mot naturen.

Og det er en forskjell. Jeg har innovertiss og jeg har ikke den fysiske styrke. Hver gang jeg har prøvd å løfte like tungt, har det endt med jammer og betennelser i sener. Jeg har hofter til å føde mine barn (been there, done that) og jeg er mor til barna til sin far. Jeg vil ikke bytte roller. Jeg vil være fri alle disse kvinneidealer, jeg vil ha retten til å bruke mine timer i lag med mine unger.

Jeg har ikke tro på at disse damene som hyler høyest har det så bra. De har ikke, tror jeg, den indre styrke. For jeg kjenner damer i toppstillinger, som behersker det ene og det andre, uten å jamre, likeverdig med mannen.

I huset mitt er det Bernt som vasker klær. Han har den totale styiring på det. Det kostet meg litt å gi slipp på det, for klær kan jeg, men det kan han og. Jeg har strykebiten og bretting. Men det skal sies at jeg har overhørt: “Betty kan ikke vaske klær, for mannen gjør det”.

Sagt av en mann eller kvinne?

God kveld i stuen,
Betty