Beskyttet!

Det er formiddag og jeg er ferdig operert. Det gikk fort unna. Jeg er så glad for å ha fått det gjort, og nå skal jeg bygge form. Jeg var omgitt av mannlige engler der og servicen var upåklagelig. Det var på Aleris sykehus og medisinsk senter. Legen sa det var en stor menisk skade og syntes det var rart at jeg ikke hadde vondt. Jeg tror jeg har en smerteterskel litt utover normalt. Men nå er det bare en vei - og det er opp og frem.

Jeg hadde kjøpt meg en ny bok, for å fordrive tiden med der. Men nå sitter jeg altså hjemme med foten høyt og blogger. Jeg er strålende fornøyd. Jeg fikk en klem av min mannlige sykelpleier der, så jeg tror at jeg var i usedvanlig godt humør. Den bolken er over og jeg er nærmere mitt normale liv.

Som jeg har skrevet før, et "vanlig" liv er grovt undervurdert. Det er med de vanlige gjøremål og med de vanlige følelsene det spirer og gror. Jeg er bare så lykkelig når alt det vanlige er på plass. Særlig når hverdagen fungerer.

Ute er det en vakker dag. Det er en kald og klar høstluft. Akkurat slikt vær var det den dagen jeg fødte min eldste sønn, og det var 13. september 1992.

Ellers er jeg opptatt av låtene til BBBB, og noen nye ligger og ruger. Novemberen skal bli lang, i og med at studio er først i Desember.

Men tiden skal brukes godt. Nå skal jeg faen meg ned i vekt. Det er brennsikkert.

Skaff dere en deilig dag. Jeg skal sitte med foten høyt og se filmer.

Betty