Jording

Brødbaking og blogging, best i test! Det gjelder å ikke la seg rive med, stresse opp eller få nykker. Jeg kjenner at dette kalenderpike-saken skal bli bra og at jeg sjøl er en av mange brikker. Men hverdagen skal også være slik den er, med lekselesning og fokus på det nære.

Ut mitt kjøkkenvindu ser jeg den vakreste solsikken jeg noen gang har sett. Den strekker seg flere meter opp i luften. Det er min nabo som har tryllet det til, og symbolsk nok i disse tider. Solsikken var en gjenganger i ”Kalenderpikene”, filmen fra England. Solsikken er vakrest av de alle, fordi den strekker seg så langt opp og blomstrer i siste fase. Slik mente gartneren i filmen at vi kvinner var. Solsikken strekker seg alltid etter lyset, og følger solen rundt. Vi må tåle å stå i vårt eget lys vi også, og ikke gjemme oss bort i vårt eget mørke. Livet er rikt, også etter fyllte 40.

I dag så jeg at 3 epler hadde fallt ned, og siden det var under et dusin i avlingen i år, fikk naboen og jeg høstet det på under minuttet. De eplene er skikkelig gode. Neste år blir det flere!

Jeg sendte guttene av gårde til rett tid, og la meg igjen, fordi jeg er litt ”tjukk i halsen”. Det har jo florert forkjølelse her, og pga syngingen fremover, lot jeg være å dra på svømming. Så jeg fikk sove til 12 og det gjorde underverker. Nå ryr det snart huset fullt, med gutter og lekser. Det er lite lekser igjen av ”må” lekser, og det er goden med å ta ting tidlig i uken. Men eldste skal ha prøve i morgen og det er noe nytt i hans liv, så her blir det fokus. Heldigvis har han lest litt hver dag, så det blir ikke tungløft i dag.

Jeg har ikke noe tema jeg er opptatt av, og da blir det rom for å være kreativ. Jeg lurer meg på om jeg skal bryte meg på fotoalbum, eller om jeg skal skrive tekster. Begge deler står for tur. Og jeg er født i vekten. ”Skal jeg gjøre det eller det, eller hva synes du?”, et typisk vektdilemma.

Vi får se hva det ble til, nå skal jeg avslutte blogging for nå, i hvert fall.

Livet er rikt,
Betty