søndag 1. oktober 2006

VÆRET

VÆRET

Nå er det nok, nå er det back to basic. Og hva var det nå igjen? Jo, det var hverdagen. Det var kampen, det var kiloene, det var kreften, det var livet og kjærligheten. Det var været og vinden som gav et øyeblikks opplevelse av å være i live.

Bernt og John Arvid er på Geocach-tur, vi andre sparer oss til kl 15:00. Da skal vi sykle bort til Tyholt og være publikum i NEWTON-sending. Blir vist på tv i kveld kl: 18:30.

Temaet er vær, og vi har gjort målinger hele uken. Bare en dag har det regnet 4 millimeter og da var Per Kristian superfornøyd. Som bergenser i trøndelag (bodd her i 22 år), har jeg grunnlag for å si at det regner ikke oftere i Bergen. Det regner bare mer millimeter per sekund der. Det vil si, når det først regner, så regner det ordentlig.

Det hender det regner ”bergensere” her og, det er når regndråpene nesten blir vonde. Jeg har fått ferdigsydd en regnjakke i latex. Den er knallstilig. Svart latex, med lilla for inni. Jeg skal få trykkkanpper på den i neste uke. Latex kan være litt porno, men ikke på meg. Den er bare stilig på meg.

Jeg føler meg sterk igjen og gleder meg til dagene fremover. Oktober blir travel og oktober blir fin. Det blir i hvert fall vanvittig mye forskjellig. Alt fra tur på hytta, til spillejobb på Trondhjæm Torg. Og vanvittig mye i mellom.

Jeg kjenner at jeg blir friskere for hver dag så går, og det er utrolig godt å kjenne Bettypoweret tilbake. Jeg skal være forkjemper for at mennesker som får kreft, skal bygge seg helt opp, før de entrer arbeidslivet, uavhengig av om de trenger ett år eller to år. Det er meningsløst å begynne fortidlig i jobb, for så å slite seg ut, bli sykemeldt igjen og så har du det gående.

For det har jeg skjønt, at når du først har fått kreft, så hadde kreften en utløsende faktor. Det går jo folk rundt, som er arvelig disponert, og som aldri får kreft. Hva gjør de rett?

Altså, hva gjør meg frisk? Og for meg var den viktigste faktoren: Å se meg sjøl, bruke Bettypower på meg sjøl, og ha mennesker rundt meg som er fornøyd med meg. Et møte med meg sjøl og hvor mye jeg har strevd for å bli sett, likt og levd opp til forventinger, er den viktigste sjølhelbredelsen jeg kunne gjøre.

Jeg har det bedre med meg sjøl etter at jeg har vært syk, enn det jeg hadde før kreften. Men sånt kommer ikke gratis. Psykologisk krigføring med den indre kritikeren, har krevd måneder. Men min påstand er: Tar du jobben, blir du sterk og tåler alt.

Betty! Du vant! Du vant over kreften!

Du er god nok! Flink nok! Fin nok! Og den viktigste personen for 4 mennesker, som bor under det samme taket. Det er formidabelt!
Jeg bøyde meg som sivet gjør i en storm, men jeg knakk ikke.

Jeg er heldig som har livet!

Livet er rikt, og vi har vær på en søndag!

Betty

Ingen kommentarer: