Det snør, det snør!

Ute er det hvitt og vakkert, nysnø. Snøen ser våt ut. Tungsnø henger på mitt kirsebærtre. Greinene bøyer av, slik vi alle gjør i hardt vær.

Snøen har lagt seg, og ligger der som største selvfølgelighet. Den lyser opp en fredagsmorgen. Trærne danser en avsindig krigersk dans. De takker sikkert for sin tid, med blader og all sin glans.

Jeg er kaldsvett, for magen stoppet opp etter medisinene. Jævla møkka medisiner. Voltaren for hevelsesdemping og Paralgin Forte for smerter i kne. Jeg skal aldri mer innta en Paralgin Forte i mitt liv. Det er rett og slett noe dritt. Jeg husker det fra den gangen jeg ruste meg. Da var Paralgin Forte lavstatusdop. Det er mange som ikke tåler det.

Jeg har 3 osper. Greiene på dem står rett ut, pga tyngden fra snøen. Ospen skal være rak og greiene skal strekke seg mot himmelen. Nå ser det ut som om ospen har vinger.

Jeg var hos Marit i går. Mirakel-Marit. Hun som reddet stemmen min fra operasjon. Hun er en ordentlig dame, og veldig rocka. Jeg skal dit i dag og, fordi Adressa skal skrive om stemmen og dens bruk. Hroar Klempe sa en gang til meg: Har du kontroll på stemmen din, har du kontroll på livet ditt. Det ligger mye i det. Jeg liker sammenligningen Prinsesse Lea har. Stemmebånd ligner på kjønnslepper, så la oss synge med kjønnet, folkens.

Jeg er i kreativ modus og deler noen linjer her:

Jeg vil ligge naken på en kajakk
Å speile mine tær
Et stille vann, Et ødeland
Med disig, skyat vær.

Jeg vil heise seil når det behøves
Og vite når det kreves
At båten balanserer
Så eg kjem meg sikkert frem.

Ha en god helg, dere!

Betty – jeg skal ut å fly!