Nå er Kristin ute og gjør byen med en gjeng, mens jeg gikk hjem. Jeg vet ikke, om det er alderen eller annet behov, men jeg kjente en grense og hørte etter den. Gratulerer Betty, du er ansvarlig! Kristin er nå blant oss mellom 40 og 50. Livet er ikke så værst, bare du overlever de første 40. Vi var på teater og så: "Bare må ha det!" Morsomt! Så dro vi på Frati og spiste. Trivelig. Kristin er det menneske jeg har møtt, med størst kjærlighet i seg til livet og til mange. Gratulerer med de fyllte 40 år!Kneet blir bedre, og jeg gleder meg vanvittig til å trene meg opp igjen. Nå skal det svettes. Mest av alt ser jeg frem til studio, det er som å gå å ruge på en baby.
Det blir en musikalsk jul, det skjønner jeg nå! Låtene våre må ut og leve med flere mennesker. Det er litt nifst og, fordi jeg vil ikke miste gutta i bandet. I og med at vi er 10 mann, så appluderer vi for hverandre og er happy med det, men rugekasser kan også bli for småe. Og vi er egentlig klare! Vi kan levere!
Nå skal jeg blogge ut, til fordel for søvn!
Denne snøen ble nyttig for noen!God kveld,
Betty
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar