Grønn Resept

Mandag 20.02.06.

Takket være gutta på Teamet har denne dagen blitt en suksess. Vi ble ønsket velkommen ned i lavvoen til bål og goddies og har hatt en perfect aften. Rett og slett grønn resept. Skituren var over perfekt, med helt nye preparerte løyper. To av oss hadde hodelykter. Det var stjerneklar himmel og ca. -5.

Det har vært en vanvittig dag. En sånn alt skal ordnes på mandag dag. Jeg var bare kjempe trøtt og umotivert i morges. Endte opp med å lede Tanketerapi greien likevel. Savner gjengen min nå og da blir jeg mere sårbar. Dessuten har det ikke skjedd noen mirakler på 4 uker. Spise lunsj med 100 stykker er ikke så spennende lenger. Satt f.eks. ved lunsjen i dag. Vi snakket om konfirmasjon og om valg. Jeg fortalte om mine stesønner som fikk kristendomfritak fordi moren deres søkte om det. En sa at fritak fikk ingen og at dette var bare tull. Det er da jeg skal hevde det jeg vet men blir usikker på min egen kunnskap. Jeg snakket med Bernt etterpå og han sier: Du kunne jo slått henne ihjel med fakta. Regelen var slik at hvis du ikke var medlem i Den Norske Kirke, kunne du velge bort barn fra kristendomundervisning. Det var slik i veldig mange år, før Bondevik regjeringen innførte KRL faget og fritaket forsvant. Hun fortsatte sitt engasjement og bedyret at hun ikke trodde på Gud. Det er jo like interessant å vite som om naboen tror på Gud. Interreserer meg sånn mitt i ryggen. Jeg bedyrer ikke mitt forhold til religion en gang. Jeg bare hadde lyst til å oppleve en gudstjeneste søndagen. Det betyr ikke at jeg må presse mitt livssyn nedover halsen på deg. Det hadde vært greit å bare fått spise. Ja, ja. Litt lei av folk er det vel lov å bli.

Noen mennesker er kjempegod til å se hvilken respons de får og korrigerer sin oppførsel deretter. Det skal jeg også gjøre. Jeg gikk bort fra lunsjen for å korrigere min egen kurs.

Grudde meg litt til teateroppdraget i dag. Det ble sist annonsert at jeg skulle hoste opp en situasjon og det gjorde jeg. Rianne gjentok dette og delte gruppen i to. En ba om å få slippe temaet jeg hadde. Det ble blikk stille. "Ok, kom med Caset ditt da!". sa hun. "Nei, ikke talom", sa jeg og gikk til andre gruppen. Der ble jeg møtt med åpne armer. Helt greit å bli stoppet, men dette var annonsert i det vide og brede og så ble jeg stoppet i det vi skulle starte. Det ble litt mye for meg. Men det flotte var at jeg gikk fra situasjonen og over til den andre gruppen. En god løsning for meg.

Saken ble fyrt opp og jeg lærte masse. Respons så det holder. Det var veldig slitsomt. Det handlet om grupperinger i hverdagen og folkene hjalp meg med å erobre min frihet. Takk, damer. Jeg glemmer det aldri. Særlig gjorde det inntrykk å få respons av henne som jeg har lånt skiene av. Hun er et inkluderende menneske og tåler ikke underkastelse. Hun ler litt, rister på hode og ber meg om å skjerpe meg, på sin måte.

Det var veldig slitsomt å dele hverdagsbiten min. Dro for å svømme etter middag. Det ble en kort tur.


Diktet i går har jeg jobbet mere med:

Vi Kan (wipkk bamboa)

Vi kan hakke andres hjerter
Det hjelper ingenting
Vi kan si du har`kke skjønt det
Vi har ikke en ide.

Vi kan sladre om en annen
Som ikke fyller krav
Vi kan skrik og be om nåde
Når vi er på farbart hav.

Vi kan dele sorg og smerte
Vi kan tenkt, du skal få se,
Vi tror vi vet hva livet er
Hva hjelper vel nå det?

Vi kan tro at blikk og vibber er redskap for trofe
Vi kan holde andre nede med å psyke ut og le,
Vi kan trakk på den som deler, den som synliggjør og gir
Så har vi noe å snakke om når livet gnur og svir.

God kveld, Betty