Blogg Off!

"Jeg har laget et helikopter, hva synes du?" Joda, kjempebra. Jeg greide ikke å dy meg, forrige gebursdagen min fikk guttene gaver for tort og svie, og de tror at alt er tradisjon. Men jeg holdt hardnakkent på at det var et engangstilfelle. De trodde på det, og så enkel er jeg. Da er jeg solgt. Jeg kjøpte elektromotor til Per Kristian. Han har bygget biler, båter og nå helikopter. John Arvid fikk Istid 2, en film jeg elsker. Og Ruben fikk Ninja drakt. Ja, jeg vet det!

Nå har jeg "banket" 3 gutter, pluss en gjest i seng. Freden senker seg over huset. Jeg har et visst behov for å tenke igjennom alt som har skjedd, og gjør det likegodt i bloggpost.

"Må vi høre deg synge en gang til? Vi var jo med i går jo. Nå har vi det så gøy på rulleskøyter, please mamma! kan vi slippe?" Jeg har ikke behov for at de ser alt jeg eksponerer. Guttene vil ha mammaen sin ikke en som synger i band, liksom.

BBBB spilte i dag på torget i Trondhjæm, en dejlig jobb. For været ble mildt, og det regnet ikke det grann. Jeg kjenner litt på at jeg ikke fikk postet at vi skulle spille der, men hodet har kokt i det siste. Lørdagen gikk med til å kopiere inn en øving på vhs, en låt på en times opptak. 30 sølvpenger, my love. Hva gjør man ikke for at ting skal bli så bra som mulig?

Gitaristen vår har bilturet fra Elverum i dag, og veien tilbake var sikkert akkurat like lang. Hva er det som driver oss til å spille i band gratis? Dagens sak hadde verdi i seg selv, bekjempe dopproblematikken. Men i følge meg, så sitter det ikke i dopen en gang. Det sitter i barns egenverd i form av opplevelse av å bety noe. Ingen personer som er elsket, ønsket og sett, trenger dop. Ingen.

Vi kan alle flørte med rus, vi kan gi den det innhold vi trenger. Men når du overgir deg brutalt til dop (narkotika), så er det fordi det svir noensteds. Og sviingen lar seg ikke regjere. Hvis et barn har behov for å ruse seg, så er det ikke fordi alt er i orden. Og det trenger aldeles ikke å bli fortalt, hvor mye problemer det skaper for familien.

Skam og slyld er bare arrogant, og gir ikke noen noe.

I dag fikk jeg besøk av en fast bloggleser. Vi har sett igjennom gårsdagens sang, FORVENTET fra Olavshallen og hele konserten på torget. Så sklei vi over i filmen: FESTEN, som er min favoritt. Jeg ler mer og mer, for hver gang jeg ser den. Modige mennekser som tar tak i overgrepshistorier. Ære være Thomas Vinterberg og dogme konseptet. Videoblogging på høyt plan.

Det er fire personer som har grunnlagt dogmestilen: Lars Von Trier, Søren K. Jakopbsen, Kristian Levring og Thomas Vinterberg. Dogmestilen er en motvekt mot kommersialliseringen og det store fokuset på effekter. Det finnes 10 dogmer som definerer stilen. Feks kameraet må være håndholdt.

Det må jeg forresten bare si, at det blir sinnsykt bra kvalitet på filmingen jeg blogger. Koster utstyret littegrann, så får du det du fortjener.

Det er ingen tvil om at veien går der den skal. Og at jeg er behørlig tilstede. Men likevel så er det nære det som er mest interessant og det skal det alltid få være. Jeg fikk brev (les: brev) fra faren min i dag. Han elsker meg nok, på sin måte. Det er ingen tvil om at han ønsker meg alt godt og det skal få leve. Jeg har selvsagt lest det for hundrede gang og jeg har bært det med meg, til og med opp på torgets scene. Han undertegnet det: hilsen din far. Og større enn det, kan det ikke være.

God kveld,
og forstå betydningen av deg selv. Da blir det best å leve!

Betty