Blogging for spesielt interesserte!

Så en Alf Ivar,en saklig blogg om blogging og takk for det. Blogging skal ha noe mer med seg enn den vante media galuppen. Det skal være rom for forskjelligheter, men også i bloggverden blir temaene traktert etter hva som gir mest lesere.

For eksempel skrev jeg noen ord i forbindelse med Tone sine puppebilder og det hagler inn søk på min side. Det er ikke reele lesere, de forsvinner fort, men det gir seg ikke. Og nå har jeg gjort det igjen, nevnt puppene og da fortsetter det. Hvis du skriver promp,bæsj og tiss, så smeller søk inn på dette også. Hva er det folk egentlig driver med på fritiden? Finnes det ikke annet å holde på med?

Vedrørende annet å holde på med, så er det 4 sider om Kalenderpiken: Betty i KK denne uken, det kom ikke med på nettsidene deres, men jeg legger likevel en link av KK med. Jeg regner ikke med at det er så mange bloggere som kjøper ukeblad, men jeg nå sagt i fra, i hvert fall.

Det ble en bra reportasje om et gedigent prosjekt, som blir ferdig i oktober 2007. Jeg håper kalenderen bringer inn millioner med kroner til kreftforskningen. Kanskje ser jeg deg i en av byene vi skal turnere i, når det nye året banker på.

Det er mandag og det river i lekser, rydding og ro i rekkene. Jeg har bakt brød og hjelpt ungene med å ha fokus, så mange lekser kan fåes unna tidlig i uken.

Jeg har vært på NAV (trygdekontoret) og det var som forrige gang, en kjip opplevelse. Jeg hadde avtale om å komme ned dit, for å få en flybillett til Telemark sykehus, i forbindelse med rekonstruksjon av pupp.

Det blir min tur i kølappsystemet. Damen hilser ikke på meg en gang, hun presenterer ikke seg selv. Hun bare tar papiret jeg har i hånden. Jeg setter meg ned og kjenner at jeg blir lei meg med en gang. Jeg tok papiret fra sykehuset tilbake og sa: ”Jeg må bare gå, jeg blir så stresset av deg, at jeg vil ikke være her”. Men før det greide hun å lire av seg at det var ikke sikkert at jeg fikk dekt reisen, og mulig jeg måtte ta tog eller fly til Oslo, og reise videre fra der. Jeg fikk sagt, før jeg stivnet helt, at jeg har gjort et kjapt regnestykke i lag med en annen som jobber der, og det er billigere å sende meg på dagstur til og fra Torp, enn det er med en overnatting. Og hvis det er et omvendt proporsjonalt regnestykke, så betaler jeg mellomlegget sjøl. ”Vi driver ikke med sånt her”, var svaret.

Jeg kunne klikket. Jeg kjørte fort hjem og rakk Per Kristian før han kom hjem heldigvis. Og jeg ringte hun jeg hadde pratet med på NAV før. Hun gikk og ordnet opp med hun som jeg tror: ikke har lest etikk kapitlet sitt, eller hun ”som ikke liker jobben sin”, eller hva det nå enn er, og jeg fikk beskjed om at jeg kunne legge ut selv (intill 5000 kroner) og få pengene tilbake. Jeg måtte betale 800 kroner selv, siden jeg hadde valgt et annet sykehus, og det betaler jeg med glede.

Så sa hun: ”At de er bare mennesker de som jobber der”. Joda, og da bør de i alle fall ta et ”lære å presentere seg selv” kurs og huske på at de mottar lønn for å drive service. Det må folk i alle andre yrker. Det er dine og mine skattepenger de forvalter. De kan koste på seg en viss form for respekt for de menneskene som entrer dørene der.

De fleste mennesker vil gjerne gjøre det de kan, for å slippe å ende opp på NAV. Jeg var uheldig, jeg traff på feil person! Og jeg er ikke sterkere enn at jeg blir stresset og lei meg, for enn ”så lite”. De fleste som jobber der, er sikkert helt ålreite. Men hvorfor gir de meg denne følelsen av ”at du kommer ikke her og kommer her”.

Nå er det mandagskveld og guttene kommer fra svømming. Jeg skal tvinge meg ut etterpå, gå tur. Armen stikker, men jeg får ikke panikk lenger. Det er bare noe jeg må leve med.

Lev vel,

Betty