Dryss!

Siden sist jeg blogget har jeg sett 3 filmer,gått opp, sovet, tatt yoga øvelser (gjør jeg hver morgen) og gått ned trappene igjen. Men jeg har vært omringet av kjærlighet, og fått konstantert, at sofaen er for liten til avslapning. Guttene har flydd og hentet alt mitt hjerte begjærte. Krykkene er prøvd ut for stavsprang og annen leik.

Nå sitter jeg med beina høyt og blogger igjen.

Det blir en kjappblogg, fordi jeg må bruke tid på å kle på med. Jeg skal til min logoped. Lenge siden vi har møttes. Der og, har kropp helbredet kropp. Jeg var operasjonsklar på stemmebåndene, men vi har øvd ødemet bort. Helt utrolig. Selvsagt, det ligger mye arbeid bak det.

I går så jeg Whale Rider, en vakker film. I følge Whangarafolkets legender kom deres forfader ridende på en hval, til New Zealands kyst, for over tusen år siden. Hver førstefødte sønn har ledet folket i med og motgang. Men gjør man så når den førstefødte er en jente. Her brytes tradisjoner, som sitter hardnakket i det gamle folket.

Istid 2. "Mammuttene kan ikke dø ut, vi er de største dyra på landjorda. Hvorfor døde Dynosaurene da? De ble frekke de, de fikk seg fiender!" En herlig film. Det å lage en gjeng av outsidere. Pga Sid snakker hele gjengen her bergensk og det er jo hærlig da. Små søtt.

3. filmen var Tigeren og Snøen. En film av Roberto Benigni, ressigøren til "Livet er Herlig". En poesifilm. Vakker. Lite aktion da. Men jeg elsker det italienske temperementet og filmer som sier: elsk mer! Forelsk deg så du blir levende. Vær trist og taus med begeistring. Kle deg med ord. La lykken drysse på ansiktet ditt. Som forteller meg at både lykke og smerte må formidles med glede. Det er bare livet!

Guttene forsov seg i dag, jeg stod ikke opp, for jeg ville gått i veien og hatt behov. Det er lettere å stå på foten i dag, så da er kneet bedre. Jeg gleder meg til å springe.

Skaff dere en deilig dag,

Betty