En Deilig Dag!

Da er det bloggepause for meg igjen. En av tre har gjort lekser, og aktiv deltagelse påkreves. Å legge seg ned horisontalt her i huset, betyr ett eller flere barn rundt meg med det samme. Men merkelig nok, så får jeg stort sett fred, når jeg setter meg bak tastaturet. Det er vel fjernheten i blikket mitt, eller konsentrasjonen om noe annet, som ikke er så greit å forstyrre. Som 3 barns mor så må en bare ta seg pauser, for å ha overskudd.

Bernt er i Oslo, så da går det mer i ett, men samtidig er det godt å være aleine med guttene i blant. Merker at jeg planlegger annerledes. Jeg setter matboksene fram og er klar for morgendagen før kl 18:00. Når vi er to, hviler vi litt mer på hverandre. Men det glir greit her i huset om dagene, og det er en gevinst av en strukturstart på høsten. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, familiefolk er gode på organisering.

Det går veldig greit med matopplegget, sikkert fordi jeg skal på s?enen om noen dager. Eller så er en vane etablert. Jeg var 92,4 i kilo i dag. Det laveste i denne prosessen. Jeg skal gå meg en tur før leggetid til guttene, kjøpe blyanter og viskelær, for det er noe som bare forsvinner. På høyde med sokker. Jeg har lyst til å kaste alle sokkene vi har og starte på nytt, for å finne sokker som er par er en tidsgeskjeft.

Jeg kjørte Kawasakien ned på skolen til John Arvid i dag, jeg trodde det var en foreldresamtale. Jeg kom et døgn for tidlig, og i tillegg så var det bare elevsamtale. De må tro at jeg er overinteressert. John Arvid syntes det var flaut at jeg kom på sykkelen. Jeg parkerte selvsagt inni gården, med den nederste bilen og nærmest inngangen og det var friminutt og det hele. Ungdommene stimlet til. Selv om det er mer vanlig at jenter/damer kjører sykkel, og det er ikke lenger en markering av kvinnefrigjøring, er det spennende nok at mora til en ny på skolen kjører sykkel. For sykkel er tiltrekkende i seg sjøl, med sin kraft. Sykkelen gir en frihet i spenning og fart, og er i tillegg vakre å se på.

Det er høst i Trøndelag, men gresset vårt gror ennå. Det er ikke mange blar som har skiftet farge- Jeg organiserer ferieturen vår, til syden. Vi drar alltid til syden om vinteren. Til hytta vår på Gran canaria. I alle fall kaller ungene det for hytta. Jeg prøver å få til 3 uker på rad. Kan trenge det etter all turnering med kreftforeningen og før jeg begynner i arbeid.

Jeg gleder meg villt til helgen. Da skal vi ha bandøving, med damene fra SATS. De har jobbet inn en korregrafi og dette blir hel maks. Jeg håper at dere som bor i nærheten, drister dere til Hotell Britania på mandag kl: 18:00. ROSA SLØYFE DAG. Det er gratis og det blir litt servering og det blir 3 timer med underholdning. Skjønt at du synes at pupper eller mangel på pupper er underholdning.

Der var ½ timen min gått og jeg må huke inn de to eldste til lekser. Vedrørende treff på siden min, så begynner tilstandene å bli normale igjen. Og det er vi tilbake til Betty42 bloggatmosfæren. Riktig nok nevner jeg denne bloggen, siden hun nevnte meg i sin, og jeg er vel ikke helt ferdig med saken. Regner med at den saken skal pågå hele livet, forhåpentligvis, men helst i praksis.

Ha det fint der du er.

Skaff deg en deilig onsdagskveld,

Betty