Fy Flate!

Konsert: REKRUTTENE TIRSDAG 3. oktober kl: 18:00 Theodor og Ruben jazzer på siste låt. Gutta har knapt spilt i 6 uker og er konger!


For et program, nå skal jeg kule ned med litt blogging. Mitt eget frie rom, hvor jeg kan tenke høyt, redigere, banne,være totalt min egen kvinne. Dette er the participation age, vi som skaper informasjon. Informasjonsalderen var å ta imot info passivt. Blogg er aktivt. Blogg er bevegelse og flyt, og filterne borte.


Det smalt inn en blogg, som gjennomskuet setningen: ”Hvordan knulle en kvinne”. Et fint punktum på en håpløs debatt, men det er godt å få diskutere litt annet enn hverdagstinger også. Hun poengterer den passive rollen kvinnen fikk i setningen.

Jeg har på mange måter hatt en panser dag. Jeg har kjøpt en hvit skjorte, så nå er sceneantrekket klart til mandag 9. Oktober. Jeg shoppet to boodyer også, og har lånt en selskapskjole til en annen konsert, så nå er Diva følelsen innenfor rekkevidde.

Jeg får masse fin respons på KK artikkelen og joda, den er rolig, nøktern og down to earth. Nå er vi i gang. Jeg har mange personlige mål med å engasjere meg i kreftforeningen, men mest av alt ønsker jeg meg at kalenderen i 2008 selger som faen. I dag ble jeg intervjuet i Adresseavisen sin nett avdeling. Det var en foranledning til nettmøtet som skal være på mandag kl 10:00. Det siste som stod om kreftsaken og meg i Adresseavisen var denne linken. Like før jeg ble operert.

Luksustur i byen med noen innkjøp er OK, så var det pang i gang med en ettermiddag. Lekser til øyet ble stort og vått. Det ble pølse med brød til middag. Jeg durte av gårde i bil for å hente to gutter på animasjonsfilmkurs kl 16:45, hadde pølse med brød og ketchup i bilen, for Ruben skulle rekke baryton øving kl 17:00. Jeg svingte hjem, fikk flyten videre i leksesaken. Så måtte jeg bare meditere 20 minutt og kastet meg ut i bilen. Ruben skulle ha sin første konsert, og det var steintøft. Jeg sprang ut i bilen, for å rekke foreldremøte kl 18:30 og jeg sier det bare: Fy flate. Foreldremøte var helt greit, ingenting nytt under solen. Har dere lest årsplan, og det er deres ansvar at barna får nok læring. Info om kunsskapsløft, om skolensweb side og leirskole. Så tøtsjet vi innom miljø og blåkort (premiering av de flinke, og utelatelse av goder til de som ikke oppnår det, heilt vanvittig!) Men jeg greide å holde kjeft. Vi må være tro mot styrets avgjørelser noen ganger. Jeg hadde bare fått masse motstand og pepper og det var ikke dagen for det gitt. Deilig å ha valget, gitt! For øvrig har Ruben en lærer som tør å vise autoritet, uten å være autoritær. Riktignok var han den siste i klassen som fikk blåkort i fjor, men vi gidder ikke å skrape på gamle tema.

Det er en god stemning i mitt hus, det vil si at den er dynamisk og ekspressiv for tiden. Det er ingen som holder kjeft, men sier hva de mener og jeg elsker det simpelthen. Vi river og sliter litt i hverandre, men med omsorg og kun for å bli sterkere. Det er liv i oss, det skal sies.

Bernt drar til Oslo i morgen og lager fordrag. Open Sour?e programvare, en dugnad i den digitale allmenning. Han har alltid hippe bilder med i sine foredrag, bilder av sine fritidsgeskjefter (som blir stadig utvidet med mere og bedre utstyr). Tross alt, så er det kulere med en mann som selveksponerer helse og fritid, enn en som leiter opp en elskerinne. Han overfører verdier fra sitt ekstremliv til dataverden, med for eksempel: ”Det gjelder å holde fokus på den taulengden du er på” et?.

Jeg går og har et bloggetema i hodet hele tiden, det er aleine-het, men jeg har ikke helt taket på det. Jeg undres over så mye i mine omgivelser. Folk har sine portvinsklubber, syklubber og jeg vet ikke hva. Alt jeg er med i, har jeg skapt sjøl. Jeg har fått høre at jeg ikke er invitert fordi jeg blir for skremmende å ha med, av alle mulige grunner. Og i tillegg så skriver jeg nå blogg. ”Det er farlig det!”

Det jeg savner er en real utenlandstur, en med Bernt, oss to bare. Og så en annen drøm: en damegjeng som var naturlig for meg å være med i, som dro til en hvilken som helst by som tok kredittkort, hvor vi alle kunne svi av noen kroner eller euro, whatever! Konserter, musikaler og humor. En slags ”nå er Betty frisk tur” eller bare en ”blitt frisk fest” hadde gjort sitt.

Jeg tror at dette blir en dag, de beste møtene i livet har jeg ikke gjort ennå. Kanskje blir denne gjengen som jeg skal lage kalender 2008 med, en slik en. Hvem vet? Den som lever den får se!

God kveld,
Betty