På an igjen!

Anja foreslo gulrot-pisken i sin kommentar. Jeg kan leve med det, bare jeg finner drivkraften til å stå an av. Kristin har funnet sitt mantra. Jeg leiter etter mitt. Men jeg tror jeg har en ny giv i dag. Nemelig at jeg blir mer fornøyd med meg selv, hvis jeg når mine mål. Visjonen min å leve mest mulig hver dag, trenger også rammer.

For det er grunner til at jeg ikke skal være over 90 kilo, men alle ligger under pisken. Guleroten er at jeg vil bli mer fornøyd inni mitt eget skinn, og der har vi en nøkkel. Et enkelt utsagn: Mer fornøyd!

For jeg kan ikke huske at jeg var så fornøyd da jeg var 72 kilo. Det var noe som var gærnt med kroppen likevel, og derfor så virker det ikke så forlokkende å gå ned i vekt av den grunn. Men kanskje fordi jeg har endret tankene, vil jeg få en annet opplevelse av å være 70 kilo i dag (eller til sommeren helst).

Jeg har prøvd å ha som fokus at jeg blir sikkert mer attraktiv som kvinne da, hvis jeg går ned. Men den funker ikke. Det er mange menn i mitt liv, som tar meg for den jeg er. Mange menn bryr seg ikke så mye om du er sånn eller slik, bare du er fornøyd med deg sjøl. Det derre kilogreiene og fokus på gram er en jente/dame konkurranse greie. Det er damer som måler damer. Det er ikke menn som måler oss, vi greier det fint sjøl. Det er ingen positiv greie.

Hvorfor er det slik, at menn som utvikler kulemage, bare er sjarmerende? I hvert fall så omtales det ikke som hæselig, slik kvinner kan si det om seg selv, når de får en valk formye.

Jeg kjenner ingen damer som er 100% fornøyd med seg sjøl, og de værste er de misfornøyde. Jeg har allergi mot misnøye, jeg har levd i misnøyeklima i 20 år og jeg sprunget rundt for å legge ting til rette for de misfornøyde. Verken jeg, eller de ble glad. De misfornøyde som har lært seg å dirigere omgivelsene sine for å få det som de vil ha det, er de skumle. For de utstråler slik ”passiv aggresiv” tone og gir seg ikke før du har tatt på deg skoene og går deres ærend. Men fremdeles er det du sjøl som utfører, som har anvaret for å komme deg ut av dette!

Ingen har rett til å være misfornøyd, uten å gjøre noe med det sjøl. Enten får folk tåle livet som det er, eller så tar du et eget ansvar og kommer i gang og gjør noe for å bli fornøyd. Andre skal ikke ha ansvaret for din lykke. Det får du ordne med sjøl.

Jeg så på Esquil sin blog, hvor temaet var begjær. Jeg nevnte temaet på håndbloggen i går. Hvilke menn som begjærer sterke kvinner. Og på Sonitus sin bloggstafett, har sistemann skrevet om når gutt blir til mann, og da har vi et nytt tema på gang, folkens. Jeg får ikke til å kommentere på Esquil sin blogg, så jeg får ta det videre her. I hvert fall så er det sikkert at en mann som begjærer en sterk kvinne, må ha styrken selv, slik at det ”matcher”. Det er ikke slik at sterke kvinner manipulerer omgivelser, det er de for kloke til, og når de lever med menn som matcher, så har de ingen mulgihet til å syte.

Min påstand er at mange menn som velger de søte og undige damene, er likevel underlagt en slags styrke. For disse damene kan fylle rommet med all slags stemninger de og.

Nå er det leksetid her, så jeg blogger ut.

Vær fornøyd du også,

Betty