SHAME ON YOU!

At antallet drittsekker er jevnt fordelt på jorden, er ikke noe nytt. Men det skuffer at det er så mange av dem i bloggverden. Noen, en eller annen har fått tak i/stjålet mobil til Kåre Konradi og lagt ut private bilder på nett og på blogger. Det er faen meg Se og Hør i praksis.

Jeg tenkte å la bloggen ligge i dag, men nå skriver jeg som bare faen. Jeg linker til noen som synes det samme som meg. Sissel, Bjørn Magne og SS.

De som har lagt ut bilder er tapere i praksis, så jeg linker ikke til noen av dem. Men siden jeg fant saken i www.bloggrevyen.no, har også du rett på det, så får du velge sjøl om du vil se de. Eg så de, greide ikke å la det være, men følte at eg trengte meg inn et sted eg ikkje skulle være. Men jeg synes at vi alle har et ansvar for å si ka vi mener om den slags bloggeatferd.

Jeg vet at jeg får flere lesere av å ha skrevet om dette, det bare skjer via internett, når noen søker på Kåre Konradi eller fra Bloggrevyen. Men det er ikke ekte interesse for det eg står for, det er bare et jævla hig etter å frotse i andres private svære og le av andres sårbare situasjoner. For meg gir det en pil opp på site meter, som lander like fort i morgen, tilbake til normalen og de som er vant med å lese Betty42.

Vi har skaffet oss et rom, hvor vi kan være være personlige og private sjøl, da trenger vi faen ikke å henge ut andre.

Jeg ble så glad da jeg voknet lørdag morgen og leste Terje Eidsvåg sine tankestreif fra Bergen:

Byen er Bergen var overskriften. Og nå som jeg fikk tittelen for beste blogg i Trøndelag, så må jeg bare si noe om hvordan der er å være bergenser i trøndelag.


Jeg føler meg som en Trondhjæmmer, en trønder med talefeil! Jeg har bodd her i 23 år og er nå 43 år gammel. Jeg hentet ut den beste karen i fra Malm, og bosatte oss i denne vakre byen. Jeg har 3 barn som snakker trøndersk, 1,2 og 3,og to bonussønner, 1 og 2,som snakker, tja gjemnesingsk.


Vi er en hel gjeng som velger å være offentlige på vår måte, med våre ord og med det vi mener. Det er en ufattelig frihet i det, men også et stort ansvar.

Jeg har vært på Lerkendal stadion med gutta og sunget Rosenborg sangen for full hals (og da kan jeg høres). Da ser jeg disse folka som er alt fra påtenkt, gjort og født i Trøndelag, de hører på mine skarre R`er. Da jeg var liten, så applauderte Branntilhengerne høflig når motlaget skårte, forteller jeg mine sønner høyt, så jeg er sikker på at de rundt hører.

Men det rause fra Terje Eidsvåg var at han kunne se Bergens patriotismen som noe vakkert. Ja, når publikun samler seg om å synge: ”Jeg tok min nystemte ?itar i Hænde, sorgen forgikk meg på Ulrikens top”. Sangen har ikke noe med fotball å gjøre, men det er en hyllest til byen. Så sier Terje samtidig til meg, at her har trønderne noe å lære. Tenk om hele Lerkendal stemte i: Nidelven stille og vakker du er, i det lagene entret banen.

Jeg ble født i 1963 og det er like lenge siden Brann vant serien. Den dagen Bergen vinner den, vil byen innføre Bergens hellig dag, en fri dag, det er jeg sikker på.

Brann tapte kampen, men laget kommer aldri til å tape bergensernes hjerter. Jeg har ennå ikke tørd å ringe min bror, han er sikkert helt på felgen.

Men det viktigste ingrediensen eg har med meg som bergenser, er den konsenterete uttrykket mitt for lidenskap og forhåpninger for en bedre verden. For et bedre trøndelag.



Ilabekken har gått i rør i mange år, nå er den tatt opp i dagen!


God kveld, folkens.

Betty