søndag 16. juli 2006

MOVEMENT

Jeg beveger meg i en stillhet jeg knapt tørde å kjenne på før. Det gjør slik at jeg blir modig. Jeg slipper gamle ting og ser meg ikke tilbake. Jeg tør mere av det å tenke at jeg skal vinne, få til, gjennomføre og leve.


Jeg har besluttet meg i dag, for at jeg ikke skal begynne å røyke. Jeg røykte i går og fikk dekt et behov, men det er udugelig for stemmen. Så må jeg ta en beslutning i forhold til snusing. Jeg har sparket i gang en prosess, hvor hodet flørter med tanken om å gi seg over til nikotin igjen. Nikotin kan kanskje hjelpe på de ufattelig mange kiloene. Det er som om tankene leker med meg og finner ordninger for å begynne på igjen.

Når jeg kommer til Bergen da kan jeg ta en snus eller en røyk, for da treffer jeg den eller den etc. Jeg må ihvertfall ta en beslutning ganske kjapt og ta styring på tanken.

Jeg dro på SATS i dag og sier meg fornøyd med det. Det er vanvititig tungt å prioritere når en er kommet ut av det. Men ikke værre for meg enn for andre. Så det er bare å stupe i det. Jeg har sunget god natt sanger til 3 gutter på telefonen. De gleder seg til vi kommer til Molde hvor de er. Jeg gleder meg jeg og, men synes det var deilig å være uten.

Godt å finne tilbake til voksentidtinger og bare nyte. Godt å finne steamen. Vi trives ihvertfall veldig godt i lag og vi er aktive hele tiden. Bernt har fått seg en t-skjorte fra ute.no, der står det: Maybe we are crazy (bilde av en fyr som klatrer), but so is the alternative(bilde av en fyr som ser tv).

Jeg gleder meg til å kjøre sykkel langs vestlandet. Det skal bli fint. Året i år er så mye bedre enn i fjor, hvor hver dag bare gikk nedover med behandling. Nå blir det hele bare bedre og bedre og nå forstår jeg hvor syk jeg har vært, men syk blir en ikke over natten, men gradvis. Så å få tilbake kraften min var som å få tilbake livet. Og, jeg kjører rattet på bussen min sjøl.

Vi er kraftfulle uten grenser!!

For hvorfor i all verden skal jeg gå rundt og føle meg liten og gjøre andre usikker med det. Da er det bedre å buldre litt, og godta at det er noen som ikke liker meg. Vi må tøre å være så store som vi er. Vi må være så flotte som vi av og til tør å tenke at vi er, og uten å trekke tanken tilbake. Da har vi styringen på eget liv og egne tanker.

Nå skal det pakkes.

Lev vel der du er og si til deg sjøl: Eg er bra nok!!

God tur videre,
Betty

Ingen kommentarer: