Anarkistens høyborg!

Jeg har i 15 år leitet opp mennesker som vil meg vel, og har endt opp med noen håndklipper, og de er alle elskverdige, stolte og store mennesker. Størst av alt, er mennesker fyllt opp av kjærlighet, fyllt til randen, som igjennom å prioritere seg selv også har romslighet for andre.

En av disse menneskene er han jeg har fått 3 barn med, som nå har startet sin 3. blog. Sure oppstøt fra en gammel anarkist .

Hver eneste dag blir jeg imponert over hans evne til å formulere seg, og han grenser til genial, når han blir inspirert. Deilig å kunne si det om en som jeg lever med. Men likevel så truer jeg med, at når han dør, skal jeg skrive på hans grav: ”Her ligger min mann, stiv for 6. gang (han har 5 barn). Men svaret er likedan fra han: ”Hvis du dør før meg, skal jeg skrive: Her ligger min kone, iskald som alltid”. Så vi er omtrent likelangt, sådan.

Det er praktisk å leve i lag med et levende leksikon. Med en som gjør at jeg forholder meg mer normalt til omverdenen. For uten han, måtte jeg bodd i kollektiv, hatt støttekontakt eller en annen mann, fordi jeg simpelthen ikke, aldri, aldri, aldri vil leve aleine. Jeg har sagt det til han for hundrede gang, hvis jeg dør før deg må du skaffe deg en kvinne som kan følge opp våre barn. En som kan elske de, for det de er verd. Fordi en kvinne betyr så inderlig mye for et barn sin oppvekst.

Og hvis han dør før meg, så kan jeg simpelthen ikke se for meg Betty leve aleine. Ibsen skrev en gang et stykke: Fruen fra havet:”Hun kunne ikke bli, før mannen gav henne friheten til å reise sin vei. Da hun fikk den friheten, valgte hun å bli”.

Jeg nevner til slutt at jeg fant stedet som selger mine gamle plater for 999 dollar. Bare se:

INGENTING FOR NORGE

God natt, sov trygt og godt og ta 4. November.

Betty