Kveldsblogg

Jeg dro til byen i en sølvgrå renault på speilblankt føre. Må innrømme, rett til et kjøpesenter, for sluddet pisket ruten og vinden reiv i den lette bilen.

Jeg stoppet og spurte to kjekke karer om veien dit, jeg forklarte at det lå en Mc Donalds ved kjøpesenteret og da jeg ankom dit stod de samme karene der. De hadde blitt sulten når de hadde forklart meg veien dit, og jeg ble med inn på en cheeseburger. Jeg satt fra meg vesken: ”Er dere til å stole på?” De svarte:”Ikke i det hele tatt”. Jeg tok sjansen og gikk på do, og da jeg kom ut satt begge og gliste. ”Det gikk bra det her”, sa han ene. ”Ja, så har du lært noe om det sjøl i dag, at du er til å stole på. Denne maten er kjip, når du har rapt og fist er du like sulten igjen”. Jeg takket for meg og gikk inn på senteret og svidde av noen tusen kroner.

Jeg kjøpte avglemte gaver og noe til guttene og møtte en gammel kjenning. Dro innom jerbanen og ordnet billett hjem. Turen opp til Montebello igjen var en utfordring. To ganger glapp bilen ut av kjøreretningen og sklei inn i andre kjørefeltet. Det hjelper ikke at jeg prøver å lese sms og høre walkman og slikt, så jeg la fra meg begge deler, for å konse.

Jeg var helt pudding da jeg kom tilbake. Måtte legge meg ned litt. Det hjalp. Så var det program igjen, men denne gangen en time trim med Vegard, og det er bare bevegelsesglede.

Til middagen kjøpte jeg først en øl og så et glass vin, så satt jeg ved siden av to sørlendinger. ”A”, – dere kommer i fra sørlandet, der de ikke trenger fløte i kaffen, for de har fløte nok i Jesus””, sa jeg og lo. De ble helt stive. Jeg skulle skjønt min besøkelsestid, men da hadde jeg bare akkurat startet.

Jeg fortsatte med å spekulere høyt om vår gruppeleder hadde sagt noe om seg selv. Om hun hadde samboer, om hun var hetro eller homo. Og der hadde jeg gått forlangt. De mente jeg hadde ingen rett til å snakke om slikt. Å herre min gud – jeg vil hjem!

Jeg kjøpte to øl, leitet etter min nye samboer her, men fant hun ikke. Jeg hentet mitt badetøy og fikk lov til å gå i bassenget aleine. Hun skulle følge med meg på skjermen. Jeg koste meg i badstuen og sang: Silent Night for fullt, både i bassenget og i dusjen. Jeg måtte bare få ut litt.

Sant nok, så skulle jeg ha holdt foredraget mitt her, men jeg kjenner at jeg ikke gidder å gjøre noe mer kreftgreier gratis. Jeg har et knuseforedrag som kunne løftet opp litt, men jeg er her for å selv få noe. Jeg gikk inn i storstuggu og der satt de og sang. Jeg ble med på 5 sanger og som de sa, løftet det litt. Så gikk jeg, for nå skal jeg bare løfte meg sjøl gitt.

Så dette var dagen for å ”ta an ut” pittelitt. To sovenetter igjen, så er jeg hjemme. Roen har senket seg over huset her gitt, det er bare å blogge off og køye.
God natt og sov trygt og godt,

Betty