En hilsen fra badevekten...

…heter boka til Kari Skanche. Mange fine små dikt. Hun har skrevt et om lykke, jeg poster det i dag. Jeg trodde at badevekten min skulle vise et nytt 10 tall, men det var det samme som i går. 90,2 kilo, så jeg kjøper ikke bukse i dag. Jeg skal til Lillehammer og kjøpe meg brodder og kanskje joggesko.

De andre synes at jeg er streng med meg selv, men det blir aldri noe resultat om en ikke skal følge egne avtaler og mål. I går drakk jeg 3 glass vin (så jeg er ikke så urimelig med meg sjøl), og dansa med de flotteste karene her. Jeg ble til og med bydd opp, som den eneste som ble det av en herremann i går. Så selv om det var vals og jeg ikke er noe god på det, så ble jeg så glad. Livet er ikke så verst bare du overlever de første 40.

I dag var det styrketrening kl 0730 og jeg svømte 20 minutter etter det. Frokost, foredrag om lymfeødem. De andre er på tur, jeg tar det med ro. Hallo! Hører dere det. Betty kuler ned! Jeg taster, mens jeg hviler.

Ute er det nysnø og dermed lysere. Jeg lengter hjem. Jeg er liksom en gruppe for meg sjøl her. Det er sjølvalgt og det kjennes helt rett. Jeg ser at nå er de andre mer sårbare, for pratingen har gått hele tiden. Så nå trekker folk seg litt mer til seg selv, og åpner bøkene de har kjøpt.

Jeg er innmari trøtt og mediterer mer. Jeg er noen 100 meter i fra Maharishisenteret og jeg formelig kjenner at på Mesnali er det mange som mediterer. Behovet for åndelig føde er større enn før, og jeg sitter oftere å lytter til mitt eget indre. Hvem er jeg og hva vil jeg, er spørsmål som følger med det. Og svarene ligger der når jeg reiser meg. Det er fint å finne en vei som slipper livet til som det er. Jeg kjenner et behov for omsorg og den må eg finne i meg sjøl her, så da mediterer eg, det virker for meg.

LYKKE

De satt der og så –
Han lente seg inntil henne.
Det var som verden sto stille,
På et glattskurt svaberg på Verend Ende.
Tærne ble avkjølt mellom tare og tang,
Mens de lyttet til måkeskrik
Og sjøskvulpens sang,
Hjertene deres ble fylt av fryd og harmoni.
De hadde hverandre,
Og ei hand og holde i.

Kari Skanche.

Bare noen uker til solen snur.

Ta inn November den toogtyvende,

Betty