tirsdag 28. november 2006

Placeboeffekten

er når du tar noe som ikke er medisin, og innbiller deg at det er medisin, da virker det bedre enn om du ikke tror på det. Akkurat sånn er det med min nye TATTOO. Jeg har verdens vakreste engel tattovert på min arm (made by Elton, Tattoo World Trondheim). Og den er der fordi jeg har ønsket meg den og engelen skal beskytte meg mot tilbakefall på kreft. Jeg er overbevist og det virker.

Så har vi Pygmalioneeffekten (covid). Det er sagnet om billedhuggeren som laget en kvinnestatue. Han elsket den så høyt at den ble levende, og giftet seg med henne.

Det er å dra den litt langt, synes du ikke?

Jeg er helt pompet og det er uvanlig og deilig. I dag har jeg egentlig tatt an helt ut. Jeg glemte kamera i all NRK filmingen i dag, så dere som vil se tattooen må vente til plastikken er av og jeg er "på". Det kjennes ut som om jeg har gått en himla bra fjelltopptur, eller en utrolig bra spillejobb, eller hatt god sex i mange timer. Noen liker sex mens det står på, andre liker det best etterpå. Jeg tror jeg liker alt best. Men uansett så er feelingen etterpå absolutt til å leve med. Og stoltheten av å bære en ny tattoo og som var min egen ide, ruler inn i kveldstimene.

Jeg har møtt to knalldamer i dag og puppepraten gikk som bare det. Hun ene har fått seg ny pupp, og jeg måtte bare se. Den var knallfin. Løpet er ikke lagt med det. De skal heise på den andre og så er det å tattoovere ny brystvorte. Omstendig, men skikkelig kult. Særlig når jeg fikk se resultatet og hvor fornøyd hun sjøl ble.Vi har mye å glede oss til. Vi pratet villt i et par timer og så dro Torstein og jeg til tattoosjappen.

Der roet vi ned puppepraten tildels, og jeg må bare si det, det vanskeligste er å sitte stille. Ihvertfall når det står musikk på og kroppen blir dekorert. Men jeg synes jeg greide det ganske bra i dag. Holdt faktisk nesten på å sovne. Thomas og Sigurd, boys in the band, kom innom og hentet meg og jeg ble kjørt hjem. Vi har masse kule ting på gang.

Jeg gleder meg helt villt til å føde låtene i lag med BBBB, i Larsville studio, langt opp i skogene. Det er veldig greit å være vekke fra byen og avtaler, for da kan vi jobbe 100% i flere dager.

Magiske Minutter

Mengder av sekunder
Det er lite av gangen
Det er lykken.

Det gir og tar
Lover og bedrar
Det er tiden vi gjerne står stille i

Det er følelsen av velbehag
Som bare er her noen ganger

For dette magsike
Lager vi våre sanger

Livet er rikt,

Betty

1 kommentar:

K for Kvinne sa...

Tattisen var heftig - kan ikke den beskytte deg, kan ingenting! :) Jeg husker godt BBBB fra "gamle" dager. Kult at dere går i studio igjen. Lykkke til - det blir nok topp i skolestua!