DOMINGO!

Jeg kan for det sjøl, men jeg er dødssliten etter helgen. Da var det super deilig å dra ned til Cecilie pia våres, ligge der og se på film. Hun er 19 år og har ordnet seg knallfin leilighet og jobber på. Jeg blir bare mektig imponert, og tenker tilbake kor eg sjøl var da eg var 19 år. Jeg satt inne på min 19 årsdag, jeg hadde ”bare” lettet en stril for masse penger, men saken var at jeg hadde truet med kniv og for dette fikk jeg 10 måneder. 3 måneder ubetinget og 7 betinget.

Jeg ble tatt i København, da var jeg på en trip og jeg var en del av en gjeng som denne kvelden stjal 3 øltønner. Jeg hadde vært etterlyst i Norge i et halvt år tid. Jeg var i en rettsal, og jeg husker lite av det. Men jeg husker godt flyturen hjem, med håndhjern.

Faren min kom på besøk i fengselet på min 19 årsdag. Uten formaninger, han bare var der. Han hadde med seg kake og kakao og jeg var hard som veggen.

I fengselet trivdes jeg ganske godt. Faste måltider og ro til hjernen. Det var ikke noe problem å skaffe seg dop der, men jeg satset mer på å lese, for jeg fikk så noia av å røyke hasj på cellen.

Da jeg slapp ut begynte det virkelige helvete, ennå jeg fikk leilighet av kriminalomsorgen i frihet. Men hva hjalp vel det, når huset fløt over av dop og de mest hardbarka delaerne bodde i etasjene under. På min 20 årsdag prøvde en fyr som var på tryne forelsket i meg (bodde i etasjen under) å ta livet av seg. Han skar over begge pulsårene på begge armer. Jeg var på amfetamin rus, ringte sykebil og ble med dit. Dit kom han som hadde ansvaret for huset vi bodde i, og beskylte meg for å være ruset. Jeg dro hjem, bestillte flere taxi`er og flyttet ut på flekken. Jeg sprang 5 etasjer som ingenting, opp og ned med esker.

Jeg likte meg ikke dagen etter, husker jeg. For jeg hadde endt opp i et okkupert hus igjen, uten strøm og uten møbler. Påfølende to år med knallhard rusing.

Akk ja, det er mye en skal komme på i løpet av en søndag. Jeg hadde ingen mulighet til å stille livet mitt annerledes da. Og vi må alle leve med vår egen historie. Men som voksen kvinne i dag, ser eg at det å komme inn i samfunnet igjen krever sitt, for da var jeg virkelig stemplet.

Rusen funket godt da, for å komme unna alt.

I filmen vi så, som var familievennelig, Big Daddy, ble Guns’n’Roses låten spilt, Sweet child of mine, og nå surrer den i hjernen min, og det gir seg antagelig ikke før jeg har fått hørt den. Sånn er det platehyllen vokser. Jeg plukker opp låter og må ha de. Så lærte jeg meg et artig uttrykk: ”loop, swoop and pull”. Det er måten amerikanere lærer sine barn å knytte lissene på.

Ute er det grått og grått kan være flott. Grått er bare grått, og vi tillegger det hva vi ønsker. Jeg skal legge meg tidlig, garantert og velge meg 6.November.

Bernt har skrevet om ytringsfrihet i dag, og æ glær mæ til å lese det. Ellers har John Arvid introdusert meg til sin favoritt lego film. Prøver å dele den med dokkar:

LEGOFILM


God kveld, Betty