Innsikt

For en dag. Tur før frokost og jeg gikk som faen, fikk en knekk-følelse og hevelse i kneet og iser det ned. I dag har jeg greid å melde meg ut, når det har blitt for mye. Vi var på et ernæringsforedrag, og jeg måtte bare gå der i fra. Jeg har tross alt vært på Røros rehabilitering og lærte mye der. Jeg tror på den gyldne middelvei og har ikke tenkt å spekulere i om mer antioksydanter er bra for meg. Eller mindre av ditt og mer av datt. Den gyldne middelvei er greia for meg.

Jeg synes at jeg har litt innsikt i dette her, og når jeg er oppmerksom på mine egne behov og tar de på alvor, klarer jeg å ta noen nye steg. Så jeg er veldig fornøyd med at jeg går når jeg ikke makter mer, er for meg selv i meg selv og det som følger med det. Det er en sårt tilkjempet frihet, jeg har forpliktet meg til å gjøre det som er best for meg. Jeg har seira – jeg har muligheten til å velge.

Vi laget masse smooties og sunn mat på kjøkkentet i dag. Kjekt med nye tips som kan integreres i hverdagen. De andre er veldig sosiale og lurer sikkert på hva jeg holder på med. Jeg prater bra med hun som jeg bor med og hun komplimenterer meg flere ganger om dagen, så jeg får så det holder.

Til lunsjen i dag satt jeg med noen av de eldre damene. Jeg er flink å sirkulere, slik at jeg får flere å forholde meg til. De fortalte om seg, og jeg om meg, og de syntes at jeg hadde en fantastisk energi. De voknet av meg. Jeg må bare ta det med, for det er ikke hver dag en hører det. Vi holdt for øvrig på å le oss i hjel, for en av de eldre damene hadde fått krampe i vannet i dag og Vegard (en ung leder) hadde reddet henne. Så de andre damene lurte på om de skulle lyve på seg noe krampe de og.

Jeg dro til frisøren og er fornøyd med det. Jeg har lånt meg bil i morgen, og fikk all info jeg trengte om hvor jeg skulle dra. Jeg skal kjøpe meg noen skikkelige brodder til blankisen og en bukse, hvis jeg ser et nytt 10 tall på vekten i morgen. I dag var det 90,2 kilo, så jeg har en reel sjanse til det.

Nå ligger romkompissen min og hører på BBBB og roper: For et bra band osv. Jeg taster ledig tid ut av meg. Jeg har egentlig skulket en treningstime, men jeg har gått en lang tur og er fornøyd med det.

Jeg har funnet ut at jeg har det best hvis jeg tar Bettysjarmen fram, den som får folk til å le. Og så er det noen veldig hyggelige vitale eldre folk her, bla en som minner meg om Arne Ness.

Også er det bare 2 hele dager igjen, til jeg setter kursen hjem til byen som æ e så glad te. Nå skryter jeg igjen, men jeg synes at mitt kunnskapsnivå har passert mye av det som formidles her, for meg handler det om å praktisere.

Jeg løper frem og tilbake og plukker ut BBBB låter til romkompissen min. ”Nå fryser jeg!” roper hun, nå har jeg en fan her. Vi har gode samtaler om for eksempel den vanskelige sykdomstiden, om alle disse menneskene med redde ansikter som skulle være støttende når vi var syke. En sånn ”liksom ”solidaritet”, som om smerten vi følte gav dem trøst i deres egne liv. Folk som ikke hadde hørt fra på 10 år, tar plutselig en kontakt og har medfølelse, men når hverdagen er på plass igjen, så er de borte.

En som er syk, trenger ikke det. Det en syk trenger er at de som en har nære relasjoner til, at de er der.

Nå skal jeg overføre til min mp3, gå ut i gangen og legge ut insiktsordene mine.

Nå hører hun på låten 1,2,3 for andre gang.

Uten et annet liv
Å gli inni
Strekker ikke hverdagen til for meg
Dette er mitt ansikt du bringer til live
Dette er mitt ansikt du bringer til live

123 – med det samme skal det skje
456 - eg spiser deg som kjeks
I kåte kast
Eg har en syndig last
Eg vil ha mer

Livet mitt er rammet inn
Hemmet av et iskaldt sinn
Det passer ikke inn
I mitt speilbilde
Over regnbuen Over regnbuen
Over regnbuen Over regnbuen

Å du vet at du har meg
Underfull erindring det gir meg
Eg liker det slik du gjør det
Alle drømmene blir virkelige
Å du har meg – og du tar meg
Å eg tar deg og eg har deg

123 – nå er det mat på Montebello!

God kveld,

Betty