Time After Time

Døgnet har sine gitte timer, uansett hvem vi er. Det betyr at hvis jeg plusser på en aktivitet, så må det gå ut over noe annet. Nå som jeg trener igjen, litt mere strukturert, kniper det på bloggetiden. Det handler jo hele veien om prioriteringer til egne mål. Hvis ikke vi velger, så blir vi valgt. Livet går videre av seg selv. Det er igrunnen langt bedre å styre det selv.

Vi har vår tilmålte tid her på jorden. Og når du har sett døden i hvitøyet, så tenker du som så, det er så mye vakkert jeg må se først. Men tid er det som er gitt meg i mitt liv, helt fritt og uten noen krav. Jeg kan rett og slett fylle tiden min med det jeg vil, og når jeg er våken og ser det vakre omkring, føler jeg at tiden er benyttet maksimalt.

Vi har alle hørt om gamle som er redde for å dø. Jeg tror mere det handler om sorgen over det tapte liv, den tiden de ikke levde, når de var i live. For har du levd, så tror jeg man er ganske fornøyd, når en skal dø som gammel. Noe annet er det å dø som ung. Da tror jeg sorgen over å miste livet blir opprivende og brutal. Men for meg var det værst å tenke på at ungene kunne miste meg, at jeg kunne påføre de en slik voldsom smerte. Men sannheten er at barn mister sine foreldre hver eneste dag, og det blir folk av de og. Men, det lager dype sår, som skal leges hele livet.

Vi har alle våre valgte oppgaver. Om ikke vi velger de bevisst, så er det et valg det også. Og jeg spør meg sjøl hver eneste dag, hvorfor jeg gjør det jeg gjør, og for hvilken hensikt. For det er kun igjennom fokus og hardt arbeid det blir resultater som kan gi vekst og endring.

I går skar masse seg. Telefonen flatet ut, planer om mere inngående arbeid i permene ble det ikke rom for. Vaskehjelpen er på ferie, og da tar huset sitt fokus, det er greit med et reint bad, liksom. Alle guttene hadde kjempebehov for å snakke om sitt. Ruben skar igjennom, han gikk og kjøpte pepperkakedeig, så nå er vår jul startet. Unger som knar og produserer pepperkaker, prater helt villt, og det er helt herlig. Vi hadde noen unger på besøk, og jeg kunne formelig se hvordan deres forventninger bygget seg opp, mens pepperkakelukten sivet inn i huset. Jul gir stemninger gitt.

De laget noen tjukke pepperkakedamer og mente at de skulle sendes til en slankefarm, Hvor tar de det fra ? Ruben mente at jeg skulle på slankefarm i neste uke. Så forteller hver og en hvordan skoledagen har vært og lytter andektig til hverandre. Det er ikke en dag de ikke nevner erting på skolen, men det er interessant hvordan deres selvfølelse ikke lar seg berøre. Vi har mye å lære.

Jeg skal på jobben i dag Mind The Gap og hente sakene mine. Jeg har ikke vært der på over året. Så det krever sin kvinne. Men jeg er forberedt og jeg har tatt et valg. Jeg kan ikke satse på et prosjekt som ikke er viktig nok for min ledelse, og med lav lønn, mye ansvar og liten stilling (60 %), så lot dette seg ikke gjøre.

Dette er et prosjekt som er laget for ungdommer som har kreative krefter, men som ikke får brukt de i den ordinære skolen. Det er et genialt prosjekt, og har gitt mange ungdommer nye muligheter. Der får de skape musikk, og igjennom mestring av en ting, så får de til til mye annet også. De får tilbake troa på at de kan noen ting, for det finnes ikke et menneske uten evner. For å kunne jobbe med slikt, må du jobbe med hjerte ditt og tøre å la deg berøre. Lar du hjertet ligge igjen hjemme, for å forsere karrierens smale sti, eller for å gå hjem uten å bli berørt, har du ingenting i et slikt arbeid å gjøre. Der må du være personlig. Hvis du velger vekk det personlige, som en sånn liksom profesjonell holdning, da er du ute å kjøre. Da er du i strid med nestekjærlighetens etikk, og det kan jeg aldri være.

Nå kommer det en fyr og skal hente Kawasakien min for vinterlagring.

Ha en kanon dag dere!

Betty