Anfi

Vi kom fram ca.16. Hadde vi dratt med charter hadde vi ikke vært her før natten. Bonus. Leiligheten er fantastisk. Vi bor i første etasje. Neste uke flytter vi til 9. etasje som er “vår leilighet”. Anfi hadde egne busser på flyplassen, så turen ble fri for “ta vare på pass og penger” pratet og fritt for folk som vil selge oss turer hit og dit. Vi blir nok her lenge før vi flytter på oss. Anfi har liksom alt vi behøver, til og med et fjell å klatre i bak oss og et annet for gåturer. Gutta har det største soverommet med boblebad, tv, eget bad og utgang til terassen. Vi har bad til vårt soverom. Stor stue og et gedigent kjøkken. Her er det oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel. Terassen har gode stoler, glassbord og tørkestativ på hjul. Jeg synes virkelig vi har mye for pengene. Det eneste er at vi ikke tok med oss ISTN modem og kan dermed ikke bruke internett i leiligheten vår. Jeg skal kjøpe cd`er og få det jeg skriver over dit og ta det med til internettcafeen og legge det ut på blogg. Besparende å skrive på egen pc først. For skrive det vil jeg. Guttene gjør lekser nå, Bernt løser Sudoku og jeg skriver og drikker champagne.

Livet er herlig.

Tenker på de som sier at vi er dum som har kjøpt oss andel i anfi, og som skal forklare oss at vi ikke tjener noe på det. Jeg har vært her 3 ganger og har allerede tjent masse på det. La oss si at vi som familie ville betalt 15000,- kroner for å bo på star tour. Da ville disse tre turene kostet oss 45000,- og dette utgjør igjen ¼ av det vi har betalt her. Jeg føler meg ikke lurt. Fikk utdelt 3 nøkkelkort, hvor av et kan handles på. Greit når lønna kommer på fredag.

Det er gutta som har penger nå. de har spart. Vi vekslet i Fokus bank på Valentinlyst før vi dro. Kunne tatt det over minibanken, men det ble en symbolsk handling, hvor gutta lærte seg hva euro`en er verd. Det kjedelige var at hun bak skranken ikke ofret et blikk på de engang. Hun kunne jo spurt om de hadde spart lenge og hvor de skulle etc. Ikke et ord. Det var litt skuff. I tillegg kostet det 75 kroner. Så jeg takker med til egen DNBNor.

Startet dagen i dag med morgenbad og jeg har funnet ut av treningsopplegget her. Det er spinningtimer hver dag, og mye anna greier, så her blir det trimming. Kan ikke sole meg, må gjemme bort arm, rygg, hals og pupp. Det så litt sprøtt ut i går, da jeg satt fullt påkledd mens de andre var i shorts. Kunne jo igrunnen hatt shorts, men de hjemme var for liten. Vi falt for å bruke penger på restaurant i går da vi kom, vi var sultne. Der, igjen fikk jeg tanker om at et par som satt og stirret tenkte at hun der tør ikke vise frem kroppen sin. Det hjalp ikke akkurat på at hun pekte på oss og han snudde seg, ristet på hodet og de pratet med et flir etterpå. Kan hende jeg er paranoid, men det var ubehagelig. Selvfølgelig drakk de agua. De satt der helt stille hele tiden og blikkene var på oss. Til gjengjeld var gutta i strålende humør og trente på Engelsk. Ruben deklamerte høyt og rolig: You are a good mother. Jeg svarte: Thank you very much and you are a good son. Gutta spurte høyt om alle som var par som var her var lykkelig. Og den hatten passet. Gran Canarias øl, Tropical fikk oss til å flire høyt og snakke høyt: “Ikke nødvendigvis det, barn. Ikke nødvendigvis”. Jeg drakk en øl og hadde egentlig avtale med meg selv om å ikke drikke øl her. Det blir så lett flere som tørstedrikk. Men jeg tok en øl likevel. Det er ferie. Da de gikk forklarte jeg til Bernt hvordan jeg hadde hatt det. Han hadde ikke lagt merke til de engang. Så det meste sitter nok i hodet. Kunne ønske jeg ikke sugde til meg slikt.

Vi badet etterpå og jeg følte meg knallfin i badedrakten. Ingen å sammenligne meg med der. Det hjelper jo at Bernt synes jeg er verdens vakreste uansett. Sjøen føltes godt. Jeg tørde ikke helt å legge ut på svømmetur med armen. Jeg dukket med armen i været. Vannet var litt kaldt. Egentlig ikke kaldt for meg som har isbadet siden 1985, men dette med armen er nytt og det stikker mere når vannet er kaldt. Vi dro i bassenget etterpå. Der var det oppvarmet og vi fikk boltre oss til solnedgang. Vakkert. Flott. Ekstatisk og livgivende.

I morges badet vi før frokost. Perfekt. Gutta hadde spørretimen til frokost og lurte på hva en dildo var og hvordan det virket. Vi forklarte det vi kunne. Dildo skal gi en tilfredstillelse og noen mennesker som er aleine har det fordi de mangler noen å være sammen med sexuelt. Det finnes sikkert 1000 svar på dette. Det er sjelden jeg må si hva jeg mener om slikt, men guttene påkrever svar. Jeg har aldri prøvd det selv og har ikke behov for det heller. Jeg synes det er nok å forholde seg til en naken kropp. I kreftforeningen sine hefter stod det om sex etter kreft og om hjelpemidler i den sammenhengen. Dette gjelder vel kanskje helst de som har hatt prostatakreft og de som har blitt strålet. En av gutta sier at han gruer seg til å ha sex. Vi forklarte at kroppen utskiller hormoner som gjør at du liker det etterhvert.

I dag på stranden døde det en mann. En kvinne ropte om hjelp. Det så ut som om han hadde fått krampe. Plutselig var det fullt av folk, forsøk på gjenoppliving og mye action. Bernt formidlet videre at det trengtes ambulanse. Den kom liksom aldri. Mannen døde. Han ble liggende et par timer i strandkanten. Han ble dekket til med håndklær og siden kom det et hvit laken. Det ble en merkelig stemning på stranden. Ingen badet og alle følgte med. Gutta ble helt hvit om nebbet, så jeg tok de med og badet. Vi trengte å være i gang. Jeg fikk veldig lyst til å hjelpe til, men heldigvis lot jeg det være. Det kom en sykebil etter 20 minutter, men de tok ikke mannen med seg. Hun damen måtte svare på tusen spørsmål og stod med ryggen til sin døde mann. Hun kikket aldri på han etterpå. Etter en time ble hun leiet vekk. Liket lå igjen og der stod 4 politi foran. det gikk nok en time før de bar ham vekk. Livet og døden er innpå oss.

Vi dro fra Trondheim og sykdommen til Bernt sin far. Han kan leve lenge enda. Men beskjeden er gitt, uhelbredelig kreft. Det pisker opp de ordene og tankene vi stod i da jeg hadde kreft. Vi slapp å gå så mye inni dette med spredning og hvor lenge igjen å leve, men det kom kastet på oss med svigerfar. Jeg har tenkt masse på hvorfor Bernt tar det tungt. Det å være pårørende er en avmakt situasjon. Vi vet jo alle at våre foreldre skal dø. gjennomsnittsalderen til en mann i Norge er 73 år også. Alt over 60 år er rein bonus var det en som sa. Men vi er ikke så systematisk sammensatt. Følelseslivet har sine sider, som gjør oss sårbare som mennesker.'
'
Eva på Anfiet har ringt. Hun inviterte oss på lunsj mandag. Selgerne har hilst hyggelig på oss i dag. Ja, selv etter at vi har kjøpt oss inn i Anfi, den store lekegrinden for voksne. Jeg føler meg ikke lurt et sekund. Denne plassen blir et fint feriested for guttene når de blir store ungdommer. Da kan de ta med noen kamerater og dra hit. 5 -6 timers flytur unna Trondheim.

Nå skal vi bade i basseng. Adios, Betty