Høyt henger vi...over land og by.

Mandag 06.03.06
Ikke værst å kunne blogge på flyet. Ferieroen senker seg. Vi tok fly til Oslo og derifra med rutefly til Gran Canaria. Jeg kjente igjen Røros gatene, veien fra Moan til Rehaben og de åpne viddene med plass til alle tankene. Det har vært deilig med denne tiden uten mobil og mail. Mye mere i kontakt med kjernen på egne ting.Kjente at jeg måtte skrive meg ut av noen tanker her. Det er mye terapi i skriving gitt. Kjenner meg litt tjukk her jeg sitter. Jeg veit jo at jeg er svært overvektig. Men hvert et gram har vært og er en beskyttelse mot tøffe tider. Det er ikke det at jeg ikke vil gå ned i vekt, men kroppen holder igjen. Det er noe oppi høvve som må endres, som Moangjengen sa. Jeg merker størrelsen nå som jeg er på tur. Andre damer har dongeribukser med kurvbelter i. De henger i hattehyllene med flate mager og jeg skvulper i en flysetestol. Det er helt greit. Det er ikke latskap eller for lite trim som har forutsaget fedmen denne gangen ihvertfall. Lat har jeg forresten aldri vært og trimme har jeg bestandig gjordt. Unntaget det siste året. Jeg har lovet meg selv å aldri slanke meg igjen. Jeg holder på å endre noe og spise mindre og oftere. Men tross denne bevisstheten så tenker jeg likevel at damen rett over flygangen, hun tenker at hun der har spist nok i sitt liv. Jeg tok meg selv i å skjemmes da jeg spiste en banan før vi fikk servert mat på flyet. Ennå det er en del av avtalen jeg har med meg selv, å spise ofte. Så da jeg fikk kjøpt noe flymat var jeg ikke skrubbsulten og kunne spise lite og med verdighet. Jeg så i bloggen til Ingunn at hun hadde bladd frem teori fra Røros og det må jeg også nå:

Mestringsforventning: Tiltro til egen evne til å gjennomføre en handling. Jo mere mestringsforventning jo mere utholdende innsats.

Etter maten tok jeg opp en urtelikør som jeg fikk av Heidi i går kveld. 43 urter i, veldig sunn. Vi kjøpte ikke noe i taxfreen. Vi stranet forbi og prioriterte dotur, før flyet gikk. Dessuten mente guttene at hvis vi skulle i voksenbutikk, så ville de i lekebutikk og begge deler var like viktig. Jeg skal selvsagt huske at alkohol har tomme kalorier i disse tider. Men akkurat nå er det OK å fylle på med noe tomt, når hodet er så fullt. (Give me an excuse). Det er ferie og det er fri. Bernt har fri. Han har skiftet gir allerede og justert turtallet til feriemodus. Det er han god på. Jada, jeg slapper av jeg og. Er det ingen som tror meg? Jeg kjenner ikke så mange som har meditert allerede i dag f.eks.

Det føles som om jeg har opplevd 100 år siden sist flytur. Gutta er blitt større og slapper av med Game Boy, PSP og D.S. Ruben og jeg deler mp3, vi har hver vår ørepropp. Akkurat nå er det Raga Rockers med Fritt liv.

Jeg skriver på et mesterverk.
Jeg skriver det med blod.
Og om det ikke slår an nå,
så gjør det ikke no.

Jeg leste i Kultur adressa i dag at det hadde vært konsert for kreftsaken på torget lørdag. Mange forskjellige artister. Jeg kjenner et stikk når jeg leser det. Hvorfor spilte ikke vi der? Det er frustrerende å ha et band med fullt sett og ingen spillejobber. Men vi får da jobbet med nye låter, Hvis jeg hadde hatt et år igjen å leve, skulle jeg lage singel av Kriger, 30 sølvpenger og Forventet. Vanvittig sterke låter. Ingen hitlåter, men det er mye kraft. Det med hit låter er jo ikke så farlig, når vi ikke har tenkt å bli store stjerner. Da har vi friheten til å lage det vi liker og det som vokser ut av opplevelser, stemninger og gitt fellesskap.

Kraft i låter er viktigere en hitter og berømmelse.

Det skal være masse bra konserter i løpet av våren. Jeg håper vi får oss en jobb også. Det hadde vært givende å ha en konsertopptreden å se fram til. Når jeg er ved mine fulle fem, synes jeg det er vanskelig å selge seg selv og bandet. Så nå er det nærmest en umulighet. Vi får se hva som popper opp hatten eller spretter fram fra trærne på veien videre. Jeg er jo ikke blandt de hippeste figurene i Trondheim. Altså, enten er du “inn” eller så er du “ut”, og er du “inn”, så er du per def. kul og alle hilser på deg. På Credo, på Blæst, på hvorsomhelst. Er du “ut”, så møtes ikke blikk en gang. Jeg var inne i den tiden Wanskrækk opererte og dominerte i byen. Kanksje man skal forstå at ens storhetstid er over? Men da må da være mulig å få holde på med musikk og ha det bra med det? Og ikke virke som en trussel for noen eller noe. Damer er jo damer værst, også i dette tilfelle. Vi mangler kanskje en porsjon selvtillit til å stole på at eget er godt nok og “bekke” andre. Kanksje er jeg ikke noe bedre selv en gang. Det er så lite miljø og speile seg i.

Jeg spurte festivalsjefen til Slæch hvorfor de ikke hadde spurt meg om å holde seminar. Jeg var jo ikke syk da de startet arbeidet med festivalen. Hun hadde hørt at jeg var sykemeldt og ikke skulle spørre meg. Underlig. Jeg klarer jo å svare selv og slike oppdrag kunne jo vært livgivende i min situasjon. Så tillat meg å tvile, jeg var nok ikke ment til å være med. Jeg sa at hun fikk melde tilbake til den som hadde sagt det, at jeg fint klarer å vurdere min egen helsesituasjon.

Jeg har smurt meg inn med solfaktor 50 på strålingsområdene. Har faktor 30 sånn ellers. Jeg er absolutt ikke opptatt av å sole meg eller bli brun. Så forbudet om å sole venstre arm, halsen, ryggen og puppeområdet er ikke så vanskelig for meg. Det skal bare bli en utfordring dette med badedrakt. F.eks skifte etter at jeg har tatt en dukkert. Det blir sikkert litt masete, men det ordner seg nok. Jeg har jo god tid. Jeg gleder meg til å bruke den nye badedrakten og jeg håper at jeg greier å bevare denne selvfølelsen helt til jeg er ute i vannet. Jeg skal svømme og svømme. Det stikker mere i armen min etter at jeg har trent mindre. Bernt har hjelpt meg å få unna noen vannklomper eller vev eller hva det er. Det hjelper ihvertfall å bli tatt på. Gutta gleder seg til varmen. Vi har lovet hverandre å være forsiktig med penger. Lønn kommer på fredag. Bernt kjørte på oss en bot til i dag. Et kraftig minne om at økonomien ikke skal tulles til.
Dette skal bli deilig.

Betty