Nedtur og magi

Onsdag 1.Mars.2006 kl.19:30

Det er fælt å si det, men jeg fikk en skikkelig nedtur da jeg kom hjem. Rett inn i oppgaver og hverdag. Voknet tirsdagsmorgen til kaldkauking:"Æ vil bli kjørt til skolen". Han holdt det gående en stund. Ruben går på SFO denne uken. Masse artig som skjer der. Bernt hadde vært våken siden 0530 pga et telefonmøte med USA kl 0600. Han lot meg sove. Han stod i gangen med sykkelen opp ned og prøvde å lappe sammen kjeden på sykkelen. Ruben gav seg og gikk med kompissene. Jeg stod opp og la sammen klær og ryddet oppe, helt til jeg sprakk. Jeg begynte å strigråte. Uansett så er det lenge å gå i 4 uker uten å slippe opp ordentlig i min livssituasjon og 4 uker uten å være forbannet. Jeg var riktig nok sint et par ganger på Røros. Men i fremmede omgivelser så tilpasser jeg meg og behersker meg. Det er en kunst å få til å stå for de følelsene som jeg kjenner til en hver tid og ta de ut voksent og konstruktivt. Å ikke ta ut følelser føles til slutt som en kroppslig forstoppelse. Denne vanvittige rydde greien ble en mani for å holde unna skuffelsen ved hjemkomst.

Det har ikke skjedd noe magisk på Røros. Jeg er ikke veldig uthvilt eller veldig slank eller superglad Mamma ved hjemkomst. Det er fint å være hjemme, men det har ikke skjedd noe magisk her heller. 4 uker er egentlig peanøtter. Guttene sa de skjønte at jeg hadde det sånn og at de trodde at jeg skulle gå ned mere i vekt på Røros. Bernt mente at det var spesielt mye stress i dag fordi vaskehjelpen skulle komme. Hun er iallefall en viktig investering i vårt liv.

Det hjalp å slippe opp. Jeg kjørte Bernt på jobb og vi 3 som var hjemme dro til byen. Fikk gjordt noen ting som har lagt i kø lenge og kjøpt solfaktor 50 til stråleområdene. Parkeringskjeller ble stressende og Trondheim Torg pumpet. "Dette suger", sa jeg til gutta. Pingvinene i filmen Madagaskar sa det samme da de ankom Antarktis, etter et liv i dyrehagen. Jeg så på klokken hver gang det var måltid på Røros og tenkte: Så raskt gikk det å komme ut av det.

Hadde time på telefon med en psykriater i Oslo kl. 13:30 og det passet veldig bra. Han mente at det magiske her har vært at jeg har greid å ta i mot hjelp fra Bernt i et halvt år. Vi snakket om at Bernt sin far var alvorlig sjuk nå og at Bernt tok det tungt. Ikke ferdig med det ene, før det neste tar over. Bernt har sagt at nå trenger han meg. Det er noe magisk med det. Jeg skal stille opp med alt jeg har og litt til. Fokusen skal ligge på at familien skal sitte, trene og komme i form.

Jeg fortalte han om denne inderlige følelsen av ydmykhet og fornøydhet. Han syntes det hørtes bra ut og det virket som om jeg stolte mere på meg sjøl. Dette vektopplegget syntes han hørtes fornuftig ut. Kose seg i form. I stedet for å sitte halvsvimmel og sulten foran en tv. Det tar tid å reparere det fysiske etter all behandlingen. Dro på spinning kl 1615 på SATS.

Jeg har ikke greid å overholde måltidstidene en eneste gang. Baccalaoen var kl. 18:00 i går. Der gikk det med noen glass rødvin også. Skal etterstreve å få til alle måltidene, men tror ikke jeg kan ha så mye annet program da den første uken.

I morges trente jeg på Sats kl: 0635. Jeg tenkte en kort tanke om å drite i det, men da tenkte jeg på Moan gjengen som hver dag står opp på gården demses og kjører til rehaben og svømmer. Det bars ut i kulden. Fikk ikke start på bilen fordi et lys var på hele natten. Skikkelig irriterende. Bestilte taxi og kom meg på trening. Bernt hentet meg etterpå. Da jeg kom hjem kastet jeg opp all baccalaoen. Tror det ble for salt gitt. Gikk og la meg, sov i to timer.

Jeg var hos logopeden en time, etter det dro Per Kristian, John Arvid og jeg på ski. En vakker dag. Men jeg var blytung i kroppen. Gutta var stille, så vi gikk nesten hele dagen i stillhet. Egentlig godt. Skisporene er maksimale og det henger snø på alle greiner. Vakkert.

Vi dro fra skistuen med bakluken åpen. Slik kjørte vi halve veien. Ingenting gikk tapt. Middagen gravde jeg opp av fryseren. Indrefilet fra Brasil og spagetti. Skal prøve å ha forskjellig til middag, så lenge det går. Jeg har startet pakkingen til turen. Vi gleder oss veldig.

Jeg lurer på hvordan de andre på teamet har hatt det ved hjemkomst. Uansett så skal jeg nå ta ut 2 nye Røros/Torill brød nå. De ser bedre ut denne gangen, mere hevet. Jeg har delt ut smaksprøver i gaten. Skal gjøre som Torill, selge brød. For pengene skal jeg kjøpe sikkerhetsnett til trampolinen vår, så en ny Ken wood maskin og så ski til meg. Det var mye enklere å få sammen deigen i dag.

God kveld, Betty