Livet på Gran Anfi

Bare John Arvid og jeg er våken. Vekkerklokken stod på norsk tid og jeg kom en time for tidlig på spinning. Jeg hadde ikke gøts til å gå på apparater i varmen, så jeg gikk ned i leiligheten og koser meg med en kopp kaffe. John Arvid tegner. Jeg fikk snakket med hun som trente spinningen i går og hun har laget et opplegg for meg, som hun mener passer for meg. 3 ganger i uken spinning og 3 ganger Body Pumping. Hun engasjerte seg i hvor hardt/forsiktig jeg måtte være og hvor ofte jeg måtte spise og hva jeg måtte spise om kvelden og ikke minst “nok hvile”. Alt dette på under et kvarter. Hun kommer til å følge med meg.

Vi har alle våre små og store problemer. Ruben var gørsint i går fordi han ikke fikk kjøpe noe plastikkskrot for pengene sine. Han ble skikkelig frustrert og hylte seg i søvn, mens han skrek at han var ikke trøtt. Det er Ruben Marius og Per Kristian som har lommepenger. John Arvid brukte det på et spill han hadde lyst på i Trondheim. Han går og kjenner på hvordan det er å være uten. En del av livet det og. Jeg ser at han synes det er kjipt, men han sier ikke så mye. Han gjør en del oppgaver og skal få noen penger på fredag. De andre også. De fikk 75 kroner av farmor før de dro. Det blir 3 euro hver og det ble borte på et øyeblikk i spillehallen.

Spinningen ble knallbra, vi var 4 personer som peiset på. Humøret blir kjempebra av dette. Hun treneren, Amigo er glad i jazz og vi delte litt musikkerfaringer. Jeg ble rådet til å ta en styrketime neste dag. Jeg er stolt over at jeg prioriterer dette. Vi var noen timer ved bassenget, før vi gikk til stranden. Jeg sovnet der. Jeg drømte noe vanvittig. Jeg kjørte motorsykkel. Jeg tjener ingenting på den heller. Sykkelen faller i verdi for hvert år, men den gir masse glede. Jeg gleder meg til et halvår med sykkelen nå. Et halvår uten cellegift.

John Arvid knuste 5 tallerkner i dag. Han føler seg som en ulykke, sier han. Av og på knappen på PSP`en gikk i stykker. Så han har hatt litt nedturer. Det kom seg om kvelden. Da kviknet han til. Kledde seg tøft og fikk en løftet holdning. Det var show på plassen. Alle gutta trakk seg, mens jeg var med. På Røros kalte vi det for å “leife”. Ikke litt, men helt. Hilse på folk, synge, inkludere etc. Responsen blir stort sett god fra folk. Og de som ikke responderer kan bare ha det så godt. Etter en stund heiv gutta seg ut i det. Jeg tok en skjekk på kontoen og det var kommet inn 1000 kroner fra trygdekontoret. Vi ble elleville og sløste litt. Jeg kjøpte meg en frosk, en woodblock. Fantastisk lyd i den. Gutta fikk jakkemerker med lys i og det ble laget en karikatur ev meg. Ikke så veldig bra. Jeg har nok ikke det “typiske” ansiktet.

Har tenkt på hvorfor det å være uten telefon er så deilig. Jeg forstår meg sjøl litt bedre for hver dag. Alle som ringer vil jo vite hvordan det går og det er jo ålreit, men det er et heavy tema å snakke om hele tiden: kreft. Temaet kreft, behandling og reaksjoner tar energi og fokus. Jeg orker ikke å snakke om det. Hvis jeg velger det, og samtalen tar lang tid, blir jeg helt utslitt etterpå. Det samme hvis det skjer uventete hindringer, noe gærnt med bilen eller noe som må gjøres, da blir jeg kjempe stresset. Jeg har heller ikke plass til andre sitt enda. Det er en tid for pleie av mitt eget i mitt liv. Jeg må lytte til mine egne behov, som jeg ikke har vært flink til før. Når jeg trenger å prate med noen så kan det ha handlet om andre ting enn kreft, f.eks. jobb, kilo, trening, rettsaken som det ikke ble noe av, dessverre (vi som stod klar med media og det hele – skal dele dette i en bokform). Det er ikke alle som har rom for disse tingene, dessverre igjen. Da skal ihvertfall ikke jeg gå på bekostning av meg sjøl og strekke meg for dem, når ikke dem tåler mine tema. Jeg deler ikke den flere ganger ihvertfall. Eller jeg kan vel se det slik at den personen har egentlig ikke plass til mine ting. Personen er en langvarig relasjon og skal være der, men det er best å være frisk først. Jeg kaller det nå for “best nar jeg er frisk” relasjon. Bare få relasjoner er best når det gjelder, uansett frisk eller syk.

God natt, Betty