Fri Fryd For Fuglen

En fantastisk dag er tilbakelagt. Palmitos Park er den beste dyreparken jeg noensinne har vært i, og jeg har vært i noen sammenlagt. Vi fikk med oss et nytt show med flyging av papegøyer, marabustork m.m. Ørneshowet var fantastisk og papegøyeshowet var som det måtte være. Jeg er dypt fascinert av ørner. Hver gang jeg har sett disse showene så triller tårene mine bak brilleglassene. Det er sikkert varmen, solen, familien. øllet og musikken, men mest av alt fuglene.

De kaster ørnene ut av fangenskapet og de spenner vingene sine ut. Med en fart på 200 km i timen flyr de over oss og har en viss frihet. De stuper ned for å ta maten som sjefen deres har i hånden. I dag kjente jeg at slik har jeg følt meg under behandling av kreften, som i et nødvendig fangeskap og etterpå så følte jeg meg fri som fuglen. Jeg flyr og flyr og vil ikke lande. Som albatrossen. Ikke ennå. Alle de gamle erfaringene mine har gjordt meg sterkere på veien, og nå kommer de til sin rett. Jeg føler meg pansersterk på noen måter og tror at ved hjelp av søvn, trening og god fokus så blir det ny kraft for nye utfordringer i livet. Jeg flyr godt, høyt og trygt.

Ørneshowet foregår ganske langt opp i fjellet (ca 400 m). Utsikten er midt i en dal og ut mot havet. Det er vanvittig vakkert når fuglene flyter som svarte små fly over oss. I dag fikk jeg en ørn på hodet, opp på capsen. Disse dyrene har selvsagt fascinert meg i guds frie natur også, men tillater meg å være imponert over arbeidet de har lagt ned i Palmitos Park. Det var fornyet der. Reint, ryddig og nye stier å gå. De hadde fortsatt beholdt sjarmen, i motsetning til Loro Parque på Tenerife, som ble steril og upersonlig i forhold. Palmitos får du et forhold til. Per Kristian ble ropt fram i dag. De kalte ham for Harry Potter. Han var bleik og helt lik Harry. Vi gledet oss og tok masse bilder. Han fikk en hanske på hånden som om han skulle ta i mot en ørn. Det slapp han. Det ble en Tucanlignende fugl han fikk på sin arm. Han var tør i munnen og helt ferdig. Også nå i disse fugleinfluensa tider. Det glemte heldigvis han, bekymret som han bruker å være. Vi tok også familiebilde med papegøyer over alt på oss.

I dag savnet jeg Ragnar. Vi var i lag her for 3 år siden. Han har skikkelig greie på fugler. Samtidig hadde jeg hatt en å drikke øl med, som jeg falt for i dag. Bernt velger det bort, pga dorenningen. Men det er deilig å bare være oss. Helt korrekt. Bilen, en Skoda går som en kule og vi ble ikke ranet, som vi ble på Tenerife.

Jeg valgte bort trening i dag. Vi hoppet i bassenget da vi kom hjem og jeg tilbakela noen meter og noen kalorier i det bassenget. Vi traff far og sønn fra Tromsø. Det beste folkeslaget i Norge. Den hyggelig mannen fra Whales prater med oss i bassenget. Han hadde sett Rugby på TV i dag. Laget hans tapte. Han sa noe sånn som: When the best one loose. You go for the booze. Vi badet av oss dagen i dag. Nå skal gutta i spillehallen.

Nå skal vi : GO OUT FOR A LAUGH


Bounas noches y adios, Betty

p.s. I spillehallen stod Ole Edvard Antonsen uten trompeten, men med familien. Vi er alle samlet på et brett. d.s