Gitanos På Trøndersk Jord.

Da har jeg akkurat gjenvunnet kontrollen på kjøkkenet onsdag morgen 22.03.96 kl. 09:53. Røros brødene står til heving. Stuen ble bombet mandag kveld kl. 24:15, da hadde vi vært på reise nesten et døgn. 5 flyplasser, forsinkelser og ut og inn av securitas alle stedene. Kofferter, ting og tang ligger strødd, og det tar garantert en uke før vi er på plass. Min svigermor holdt på å dette om da vi rant inn døren og slengte alt fra oss midt på stuen. Det hadde sikkert vært mere praktisk med kofferter nede på vaskerommet, mente hun, men det er ikke det, for da blir det trangt der og alt som ikke er klær må opp likevel. Stuen er en grei mellomstasjon for alt. Guttene stupte i seng og sovnet på flekken. Foruten Ruben, han hadde en hylerunde på at det var så kaldt hjemme. Han holdt på å fryse ihjel, mente han. han måtte klappes i søvn. Han hadde ikke blund på øynene siden 04:00 mandag morgen og tenderte til hyperstresset.Vi fant fram reisegaver og spratt opp 43 likøren og alle senket skuldrene. Hverdagen begynner ikke før havregrøten står på bordet. Svigermor som har mann på sykehus fortalte om ståa og vi om ferien. To flotte uker.

Jeg skal starte salg av hjemmebakt brød snart. Jeg må bare ha noen tenkedager på det organisatoriske rundt det. Om jeg skal selge en dag i uken, om jeg skal fryse de, hva de skal koste etc. En ting er sikkert, og det er at jeg skal spare pengene til først sikkerhetsnett til trampolinen, så til en ny kenwood chef maskin. Den vi har tar bare 2 brød og den er lånt fra Bergen på sånn evig lån. Men jeg er lei av å låne og vil eie, så jeg vil gi den tilbake. Så kanskje det skal bli en tørrdrakt, ski og sånn kan jeg jo fortsette hvis dette går bra. Kanskje trekke om sofa, ja gud hvet hva jeg kan gjøre med pengene. Kanksje blir jeg drit lei av hele prosjektet etter kun kort tid, men iallefall er det veldig nyttig dette bake brød prosjektet for fokusen på mat. Nå spiser jeg hver 3. time og da går alt så meget bedre. Jevnt blodsukker og trenger ingen kikk. Jeg har lagt på meg 2 kilo på turen. Det er første gang jeg har lagt på meg så lite på tur. Per Kristian ble helt forferdet da jeg sa det. “Lagt på deg? Du har jo trent hver dag”. Da måtte jeg bare le. Jeg var egentlig ganske fornøyd med bare 2 kilo. Likørene koster kilomessig mere og mere for hvert år. Og så ble det noen flere øl. Men øllene kan telles på to hender.

Jeg skulle gjerne visst om de på Røros smører med olje eller margarin i brødformene. I dag tok jeg en av hver, for å se om det blir noe forskjell. Jeg fikk foressten to brev ved hjemkomst. Brev er dyrebare og sjeldne. Hvem er det som skriver brev i våre dager da? Jo, en av damene, hun som var “limet” i gjengen på Røros har sendt meg bilder og noen ord. Jeg skal huske å få lest boken hun har skrevet, Jorden rundt med framsteg, Flem. Tekoppen jeg fikk av henne og en hun som fant kraften sin på Røros, stå rved siden av datamaskinen nå. Så fikk jeg takkebrev for gave som ble gitt til Tove som disputerte i februar. Tema: blodkreft. Masse artige bilder. Som sagt jeg skulle vært der, men prioriterte og lærte. Jeg blir fryktelig stolt av damer som orker å ta et så stort samfunnsanvar å bli spesialister på et felt. Det er nok et blodslit bak enhver slik oppgave. Med 3 barn i tillegg så står det jaggu respekt av innsatsen. Hun var helt ugjenkjennelig på bildene, skikkelig pyntet. Vi bruker jo å treffes på Campinglivet på Halsa og der er det skjorts eller fjellklær stort sett, så det er moro å se pynta folk.

2.mai 2006 sender NRK film om Halsa gjengen. Vi hadde 10 års jubileum i fjor, og NRK følgte Tove og Guri med deres familier og venner igjennom hele uken.

Det er skikkelig fint vær ute, noen få minus grader og masse snø, og jeg skulle gjerne ha vært på ski. Det var egentlig planen, men jeg har time til fysioteraput kl 12:30. Et helt ubrukelig tidspunkt i forhold til å gå på ski. Avtalen ble gjordt før Røros og jeg må til profesjonell hjelp nå. Det klomper seg inn i armen. Dessuten må jeg måle opp til ny kompresjonsstrømpe og hanske. Det blir en forbruksvare i livet mitt. Dyrt sådam 2250,- kroner hver gang, hver 6. uke. De går rett og slett i stykker. Det irriterer meg at det bare finnes en som kan lymfedrenasje i Trondhjæm. Det er en til på sykehuset, men hun har ventelister som lange vonde år og time der er bare “ in your dream or in your next life”. Det er greit at fysioterapauter har monopol på området, men det hadde vært praktisk om det var flere som kunne det. Så hvis ikke fysioterapauter vil ta ødem videreutdanningen, så kunne andre fagfolk fått muligheten. Ergoterapauter f.eks. Jeg var på spinning 0635 i morges, så jeg fikk en trimtime som start på dagen. det er alltid godt, selv om noen trimtimer kan være tunge.

Jeg er helt for monopol. Ta f.eks. Vinmonopol. De skaffer til veie masse sorter vin og utvalget er enormt. Mange utsalgsstedet har de også. Åpningstidene er ikke så rævgæli lenger heller. Det er kanksje en dum ting i forhold til EU, det åpner opp for salg av vin og sprit i alle butikker. Jeg gir ikke mye for de 10 vinsortene vi kunne velge i mellom på Sparbutikken på Gran Canaria. På vinmonopolet har de eksperter som kan vin også.


Det var pang i gang i går. Jeg var hos legen og fikk rekvisisjon til fysio og forlenget sykemelding. Jeg aner ikke når jeg skal begynne å jobbe, men jeg aner at det ikke er nå. Jeg snakket med en fyr på jobben til Bernt i går. Han hadde brekt nakken for noen år tilbake, ved å sykle inn i en trailer. Han hadde startet på jobb for tidlig etterpå. Han følte seg så pigg og lykkelig etter operasjonen. Hjemme i sofaen hadde han følt at han kunne greie alt, men fikk sjokk da han begynte på jobb. Det ville jeg også gjordt. For noen av oss, er aktiv sykemelding tullete. Da må vi skjermes fra prosjektene vi står i og brenner for og være fysisk en helt annen plass. Det var han enig i. Søstra hans hadde operert for brystkreft et ½ år før meg. Hun startet i jobb 1 måned etter stråling. Nå et ½ år etter var hun helt utslitt og skikkelig pumpet når hun kom hjem fra jobb. Hun startet fortidlig. Her gjelder det å ikke brenne opp kruttet for tidlig, skjønner jeg.

Jeg var hos “damen som hjelper oss” som Per kristian sier etterpå. Hun stoler på kraften sin og ved hjelp av henne får jeg til i større grad å stole på min kraft og mine valg. Hun anbefaler meg øvelser i forhold til å bli fri gammelt gørr. Hun anbefaler meg veier å gå. Hun kom igang og snakket om 11 og 12 årsalderen min. Pussig. For jeg har i det siste skrevet masse om den tiden. Hun hjalp meg å forstå hva som skjedde den gangen. Særdeles nyttig for meg og min helbredelse. Per kristian har fått masse hjelp til å forstå seg selv. Uten at vi har brukt så mye ord. Som hun sier: “Det er ikke alt som skal prates om Betty”.

Gutta var på svømming i går og jeg fikk lagt bak meg noen meter i Pirbadet også. Det er et godt tilbud der. Vi frisvømte og leika oss etterpå. Jeg tok rusjebanen med de to eldste. Jeg var helt gåen etter alle trappene opp og rusjingen var skummel. Ved slike anledninger forstår jeg at formen er bånn i forhold til før. Det er ikke bra å bære på denne vekten. Men det bekymrer meg ikke så mye. Jeg vet at jeg går ned hvis jeg holder ut. Jeg stoler på at dette matopplegget virker tilslutt og at kroppen slipper taket etterhvert. Kropp tar tid å reparere.

Heidi kom med tulipaner som velkomsthilsen til oss. Det er noe uniqt med den damens omsorg og
engasjement. Vaskehjelpen har ryddet og vasket inn i kjøleskapet også. Svigermor og mann dro hjem i går. Han er ferdig med ståling. Jeg traff han i går på sykehuset. Han er dårlig etter strålingen og beina har hovnet opp. Jeg holdt han lenge i hånden og sa at jeg ønsket meg at han holdt seg her sammen med oss, at de to fikk en fin og smertefri vår sammen og at jeg var glad i han. Han tok hånden min opp til munnen sin og kysset den. Han gråt litt og da var jeg sterk og følte meg elsket. Han var bekymret for kona si, men hun vil klare seg og vi er jo her. Det finnes knapt noe så selvstendig som henne. Men kanskje han har sorg for tiden han ikke får i lag med henne. Det var et veldig godt møte for meg. Jeg er glad jeg dro dit. Bernt dro dit etter jobb for å hilse på ham før de dro til Molde. Bernt er veldig inni prosessen. Det er klart at etter å ha hatt barn på sykehus et år og en kone som har hatt kreft, så tør du å være nær egne følelser og andres følelser i slike faser av livet. Han prater mye om det og jeg føler meg veldig heldig som har Bernt som mann, en mann som tilstede i eget liv.

Den siste dagen i syden var guttene med på det vi har kallt for kveldssvømmingen. Det var etter at alle de andre hadde forlatt bassengområdet og det var ikke tillatt å være uti lenger. Våre sønner kommer aldri til å gjøre noe ulovlig, for de synes at det er helt forferdelig når vi gjør det. Men til og med badevakten vinker og blinker til oss nå og da synes de det var greit. Det store var å dukke etter 1 cent. Den har rette størrelsen og rette fargen. 1 euro blir ikke det samme. Det er utrolig hva 2 uker gjør med svømmeferdigheter. Tilogmed jeg tror at jeg lever til neste år. Jeg føler med frisk og jeg tenker oftere på ny pupp operasjon og kneoperasjon. Kneet plager meg ikke før jeg har gått langt, men jeg må jo tilstrebe at jeg kan gå fjellturer i fremtiden.

Gitano stod det på surfbrettet våres, som vi hadde sendt med flybagasjen. Når Bernt sa det så trodde jeg ærlig talt at det var en hyggelig hilsen på en klistrelapp fra de arbeidene på samlebåndene. Jeg tok det som et kompliment, siden jeg vet at det betyr sigøyner. For vi er jo litt på farten med våre ting her i livet. Jeg fikk se bokstavene som var skrevet med penn på brettet og med 3 utropstegn bak. Det var ment nedlatende. Jeg ble litt lei meg da jeg oppdaget det. jeg trodde verden hadde gått videre gitt.

Bernt er blitt skikkelig brun. Også har han fått sånn rød portvinsnese. Kanskje han blir innviet i gatas portvinsklubb nå. Meg kjent så er han den eneste som har drukket seg sanseløs og kastet opp et døgn pga portvin. Vi har lekt oss masse med ord her, alkoholen fører med seg noen kroppslige ord som - - -portvinsnese
-ølmage
-rødvinsalkoholisme
-sprittryner
-drinkekoner
-stresswhisky
-nervepinne
-basispromille
-grunnpromille
-fløyelsrus

Bernt var på ungdomsskolemøte i går. Der hadde rådgiveren bedt foreldrene om å snakke med barna om alkohol, narkotika og røyking. Jeg gjorde det tvert med John Arvid. Han lurte på om ungdomsskolen bare var fyll, siden det var det som ble nevnt. Trinnet blir splittet fullstendig opp, men han kommer i klasse med en kjent ihvertfall. Ungdommene får ikke lov til å velge hverandre.

Per Kristian har vært overaktiv de siste døgnene og har blitt skikkelig støl eller gangsperr, som jeg har lært han at det heter. Mere aktivitet gjør at det går over, så nå har han vært overalt. Og i tillegg oppdaget at det er sant. Han har profilert skikkelig på ferien. Han er i strålende humår og glemmer mye av kroppen sin. John Arvid er litt deppa fordi det ble skole, svømmekurs, klatring, ski og snø da han kom hjem. Vi må alle få sørge litt ferdig. Ruben har vært en engel etter at vi dro inn alle euroene hans og sa at han fikk kjøpe seg ROLLERS som Perran, mot at Perran fikk 250 nkr ved hjemkomst. John Arvid ville ikke ha rollers, ennå han kunne trengt de mest for balansetreningen sin skyld, men han nektet. Han har brukt sine euro på caps og spart noen han har fått underveis av oss.

Vi har skjekket om andre enn oss har vært inn på bloggen fra Gran Canaria. Vi ser jo ikke hvem som er inne på sidene, bare hvor mange som kommer fra hvilke by og vi har rimelig kontroll på egne klikk. Vi gav adressen til hun superselgeren og til Amigo. Ingen av de har vært der. Hun ringte oss hun selgeren. Men vi fikk “ristet” hun av oss til slutt. Vi ser at det er mange fra Røros som følger oss ennå. Skulle gjerne visst hva tempen var der i kveld. Her er det ca 20 pluss, ja. Så da er det vel en forskjell på 40 tenker jeg. John Arvid går oss litt på nærvene. Han erter og klør på brødrene. Vi spør hvorfor. Han sier han har lyst til å være like tøff som Tor Inge og ikke en sånn dum nærd. De andre guttene på trinnet er også tøffere, de banner, de er populære. John Arvid føler seg ensom og at han har mistet vennenne sine. Ingen spør etter han etter at jeg ble syk. Han har ikke blitt invitert på liggebesøk til noen etter at jeg ble syk, da gjelder ikke Jørgen fordi der er det foreldrene som inviterer. sier han. Eller at Tordis inviterer han på kino. Han har avslørt at det alltid står en annen mamma bak de invitasjonene han får fra andre gutter. Dette må han bære selv også, får han liker å være mye aleine. Men sorgen kan jeg møte han på og prøve å finne noen praktiske løsninger på problemene.

John Arvid er en vakker nærd og det er vondt å se på hans ensomhet, som også er selvvalgt. Jeg påstår, gi han 5 år og han er den vakreste nærden blant jenter. For tekke det har han. Vi kan ikke gå veien for han, men vi skal alltid være der og støtte. “Jeg bringer bare ulykke”, sier han. Hvis det er 13 til bords så dør alle samme året. fredag 13. betyr ulykke, sier han.Han er født 13.09.92. Det var en søndag og mitt i kirketiden. Den største dagen i mitt liv til da.

Ruben har roet ned det maniske. Ingen tvil om at det å være oss 5 har hjulpet på ro rundt oss alle. Han er uansett en kraftfull fyr. Han har pratet mye om trioen i gaten. Det plager han at når de er på besøk, så går de alle 3 plutselig uten å gi beskjed til han. Vi får hjelpe han å finne noen praktiske løsninger på dette.

Det rant tiden ut gitt. Jeg må springe.

Gitanos lenge leve!!!

Betty