Solnedgang med skyer

Hver dag har vi studert solnedgangen. Den er forskjellig hver gang. Det finnes ikke to make noen gang. Ennå så like de kan se ut. Gutta har lært seg å takke solen for dagen som har vært og si: vi sees i morgen. Tiden mellom solnedgang og soloppgang er innhenting av hvile for så å produsere nytt liv. Nye tanker. Nye ideer. Nye møter. Mitt møte med kvelden og solnedgangen blir å takke gud for alt det vakre. Slik jeg alltid gjør når jeg svømmer i havet. I kveld var det tendenser til bølger og litt vær. Litt lyd og litt mere farge, i tillegg til det magiske. Vakkert! Tro meg eller la det være, jeg kan se at jorden er rund fra terassen vår. Det er nesten ikke til å forholde seg til, men buen er der. Vanvittig!

I dag etter treningen var jeg innom internett kafeen for å sjekke ståa på bloggen. Johnnegutt satt der og surfet på nettet. Sprøtt å treffe sin sønn i en internettkafe på Gran Canaria gitt. Jeg har omtrent 20 lesere i snitt per dag. Jeg synes det er veldig bra. En ny en fra Østerrike har lastet ned masse sider. Noen lesere har jeg fått fra Ingunn sin blogg og noen i fra Marianne og Mona. Når jeg ser på deres statestikk, så ser det ut til at de får noen fra min blogg også. Dette er bra. Dette er folkemakt. Ingen forlag som skal bestemme om det vi skriver er bra nok til å publiseres. Det bestemmer vi sjøl, vi som skriver blogger og vi som leser blogger.

Jeg leste i Marianne sin blogg at hun er operert og kvitt masse smerter. Jeg ble så glad at jeg ropte: Hurra. Tårene trillet av glede. John Arvid gikk ut av kafeen i protest. Han orker ikke å se at jeg skriker, som han sier. Nyheten ble for stor til å takle uten noe oppstyr og uten noen følelsesmessige reaksjoner. Dessuten hadde jeg vært på trening med hun Arriba damen og hun avsluttet med: Go out and give your boss a punch og hun var 100 % seg sjøl hele timen og det inspirerer. Marianne visste ikke hvor hun skulle snu seg og takke, og vendte takken til Gud. Det gjør jeg og. Det finnes mye som er større enn oss sjøl.

Jeg er så glad for at jeg slipper markedet i kveld. I går kveld var vi der. Perran kjøpte seg rulleskøyter til joggeskoene og begynner å bli ganske god. 40 euro og verd det. Han sklir rundt i leiligheten og dekker på bordet, lager mat, tar av bordet, mens skøytene blinker i bevegelse.

I dag har jeg vært på to treninger. Først Boddy Pumping som var morsomt. Så vann aeorobic, som også var lænt. Jeg var skrubb sulten etterpå og kastet innpå sandwitch og Cervesa som Bernt hadde ordnet til meg. Livvakten som er ved bassenget hver dag (en livvakt på hvert basseng), bemerket at jeg var i treningshumør igjen og at Bernt ikke trente. Bernt er egentlig en ganske lat type. Han kan gi an inn når det gjelder, men han hater vanlig trening. Det er sikkert derfor han kommer til å bli eldgammel. Han er en sedat, pedantisk og belest type som rører seg når han liker å røre seg. Han føler seg aldri presset til noe som helst. Om noen damer eller kamerater kommenterer det, blir han bare enda mere avvisende på å gjøre det han ikke liker. Jeg må leve med det. Det plager meg heller ikke. John Arvid lurer på hva en helgen er. Bernt svarer: “En sånn som meg, alt for snill. Derfor blir vi helgener”.

I morgen er det 3 dager igjen bare. Grøss. Samtidig som hverdagen skal bli fin for kropp og sjel. Bernt har endelig kjøpt seg en ferie bok, så trenger han ikke å ha sosial kontakt hele tiden. Selvsagt er det en bok om det spanjolene ikke vil snakke om: Massegravene som er blitt åpnet de siste årene, masse vold og brutalitet regjerte borgerkrigen 1936 til 1939 og i Franco tiden som kom etter, fram til 1975. De har spøkelser i Spania også. Så jeg må parrere historie og årstall og spenninger rundt dette. Jeg får mye gratis historie gjennom Bernt sine særinteresser. Han koser seg og ler av historiske hendelser, som f.eks at i Franco sin lit de parade dukket det opp en ½ million mennesker. Ikke for å ta et siste farvel, men for å forsikre seg om at han var død. Det dukket ikke opp noen statsoverhoder av betydning enn Pinochet fra Chile i hans begravelse.

Jeg synes det begynner å bli pinlig at vi ikke er med i EU. Vi vil ikke dele vår rikdom med noen. SV vil at de rike skal betale mere skatt, men vi skal ikke dele med andre land. Vi betaler akkurat like mye til EU nå, som vi ville gjordt om vi var med. Vi er litt på innsiden likevel pga markedstilgang, tollavtaler, passavtalen (schengen), men vi har ingen medbestemmelse. Vi står på gangen, slik jeg gjorde på skolen. Svein til Marit som var her i går, hadde jobbet aktivt for å få Norge inn i EU. Han kunne bekrefte mange av våre tanker på dette. Det er bare så vanvittig å være Europas rikeste land og så være “høy på pæra”.

Nå er det 3 land igjen som har EØS avtale. Island, Lichtenstein og Norge. Vi har en vetorett der som vi ikke bruker pga konsekvenser. Hvis vi sier oss i mot et vedtak, blir det stoppet for alle 3 land og da har vi ikke noen avtale mere. Derfor er Norge aldri uenig i noe som helst. Skjønner? Svein mente at Island ville gå inn i EU før oss og da var det oss og Lichtenstein. Sveits, som ligger i navlen på EU, forhandler sine egne avtaler.

Nå er det kveld. Gutta er ferdig med lekser for lengst. Perran kjørte forbi med et glass vann i hånden for å pusse tenner på do. De møtte noen norske gutter i dag, så Bernt og jeg holdt oss i nærheten. Vi fikk ikke noe særlig kontakt med foreldrene. De var to par og da er det sosiale behovet dekt opp. Men vi har roen og hver vår bok nå. Da triller timene fort skal jeg love. Klesutvalget mitt er begrenset. Den hvite skjorten revnet så den var kasteklar. Fremdeles nekter jeg å kjøpe klær til denne størrelsen. En shorts får holde. Jeg vet at jeg blir glodd på av flere grunner og at det ihvertfall ikke er pga riktig kledd, pen eller slank. Men nå får det bare være det samma. Det er jeg som skal leve med meg og du som skal leve med deg. Jeg er ikke like rask å dømme andre lenger.

Bernt har pakket til fjelltur i morgen tidlig kl. 08:00. Alle har lagt seg ned for natten. Jeg følger rolig etter.
Lev vel, Betty