Trygghet for enhver pris

Fredag 10.03.06

Tilbake i lekegrinden vår etter en tur innom Arguineguin. Det var varmt. Det var pyton. Jeg er for tjukk til å spasere rundt i en trang, støyat og alt for varm by. Pga varmen så lukter det rart over alt og slik jeg så Arguineguin, så var det ganske sarvet. Ektheten får være. I tillegg stod jeg innpå verdens minste fiskestangbutikk og prøvde våtdrakt. Jeg fikk låne lageret til prøving, mens Ruben løp mellom reolene og rev med seg noen stenger. Draktene var for små. Selv den største fikk jeg opp til lårene, selv om Bernt hjalp meg å løfte den oppover. Alvoret seg innover meg igjen og jeg benyttet meg av friheten til å banne og kjefte masse på norsk.

Båt turen til byen var fin. Vi gikk opp til det ene kjøpesenteret byen har, Angora. Skikkelig nedsarvet og nesten ingen butikker åpne. Det siste var pga en forlenget siesta. Jeg benyttet anledningen til å putte noen euro i lommen på gutta og sendte de inn på en spillehall. Jeg dro Bernt med meg inn på en pub. Der tok jeg min andre øl på turen. Den var livsnødvendig. Matoplegget holdt nesten på å sprekke igjen, men jeg ble reddet av en hotdog. Jeg følte meg grusom. Praiet en taxi, ble kjørt til døren for 3 euro, jeg betalte 6. Enkelte ting er ennå billig her.

EU er her og vil nok jevne ut prisene etterhvert med de andre europeiske land. Det er bra for de som bor her. Jeg var hos frisør i dag etter spinningen og klippet meg pinn kort. Vi diskuterte hva det vil si å være fattig. Vi ble enig om at uansett var det kjipt å være fattig. Hun mente at det var lettere å være fattig i Norge enn i Tyskland og Spania. Og at det var lettere å få barn for dagens kvinner i Norge enn i nevnte land. Hun har nok helt rett. Våre ordninger med 1 års svangerskapspermisjon og våre betalingsordninger med kontantstøtte og barnetrygd er noe andre land kan se langt etter. Sjøl har jeg vel hatt en 4 årsperiode på sosialen og tigget penger på gaten både i innland og utland. Egenerfaring med dette gjør at jeg synes det er greit for meg å si at vi har det bra i Norge, Som sagt det er kjipt å være fattig, men det finnes forskjellig livskvalitet som fattig også. Det som kan være ekstra jævli i Norge er kulden. Den tærer på de utslitte alkoholikerne og bostedsløse.

70 % av kundene hennes var nordmenn. Jeg spurte henne hva de sa om Norge. Hun la ut: Nordmenn er ikke fornøyd med måten de gamle blir behandlet på. De er ikke fornøyd med sykehus ordningen. De får ikke hjelp når de trenger det. De er irritert over at de betaler mye skatt. De synes de jobber mye og betaler mye for mat og hus. Jeg svarte at vi nordmenn klager mye og at jeg kjenner meg ikke igjen. Jeg er egentlig ganske fornøyd med å bo i Norge. Jeg er glad for hver krone jeg har betalt i skatt fordi når jeg først ble syk, var det et system som ivaretok meg fra A til Å. Det er min opplevelse.

Damene på Gran Canaria er vanskelig å få kontakt med. Det er lettere å få kontakt med mennene. Men hvis du først får brutt isen hos en dame, har du alle med deg. Jeg dro til på tipsen til vaskehjelpen. Samme dag klusset jeg med nøkkelkortene og manglet ett. Jeg satt himmel og jord i bevegelse og de engasjerte seg. De ringte og styrte på. Jeg med mine få ord spansk og de med sine få ord engelsk. Men for en gjeng. Det endte med latter og klemming. Så nå hilser alle hyggelig på meg. Det kan jeg trives med. Og det har større verdi enn mye annet jeg kan tenke meg. Skolen er dyr i Spania. Damene her ender opp i superen og som vaskehjelper. Samtidig forstod jeg at Lyng anlegget betaler veldig bra for sine ansatte. Beste plassen å være ansatt på i hotell verdenen på øya. Hyggelig å høre, ettersom vi er eiere og.

Vi hoppet i bassenget ved hjemkomst og kjøpte take away Pizza. Fredag, pizza og vin. Helt Johnsen. Gutta “flottet” seg i klærne og dro til markedet full av cash i lommebøkene, og de shoppet. En gavmild mor med lønningsdag kan ikke verden forakte. Noe skikkelig ting og noe drit, ble fangsten. Mange oppdemte behov skulle dekkes. Ruben kjøpte seg to walkietalkier. Jeg fikk se opp i posen og så at han hadde fått en brukt pakke. Også for 20 euro. Jeg dro Ruben etter armen igjennom folkemengden og rett til markedsbordet. 20 euro og brukt pakke. Vi fikk en ny på flekken. Vi dro hjem. Etter nye 10 minutter ble ene pluggen ødelagt. Bernt og jeg tok Ruben mellom oss og dro til markedet. På turen fikk han masse undervisning i lureri og hva han kunne brukt pengene til etc. Han fikk velge mellom å få en ny og få pengene tilbake. Han valgte pengene tilbake.

Ruben kjøpte seg en pingvin som var laget i tre av Wichi folk. Indianere fra Chaco plains i N.W.Argentina. De har levd som jegere og samlere. Dette skifter fort pga den ubønnhørlige frem marsjen av sivilisajonen. Trefigurene er en måte å tilpasse seg på uten å tape sin identitet og kultur på. Ligner litt på Kafe Dromedar og STOLT sin ideologi vedr. FN sitt kaffe prosjekt: A Cup of Excellence. Prosjektet går ut på at bønder får rangert sine kaffebønner på internett og dermed får de lønn for strevet. Eurpoa kan kjøpe kaffe der i fra. Ikke medlidenhet, men rettferdighet.

Bernt overrasket med å ha kjøpt en ugle til meg og han inviterte meg på PUB. Gutta satt foran Carton network. Jeg tok en 43 urters likør. Bernt en Wiskey. Det var herlige minutter uten smågutter. Nå skal jeg invitere Bernt til sengs.

Good night, Betty

P.s. Bernt var oppe og la ut bloggen fra mp3 og leide bil for de neste to dagene. Han kika på adressa.no at prosjektlederstillingen til rock-museet er utlyst. Jeg skal søke. d.s.